Nytt nummer ute nå!
Den homoerotiske kulturhistorien er rik på bilder av menn som byr seg frem, nødvendigvis ikke for penger. Men i miljøene som skildres var aktørene fortrolig med at homolivets nytelser var sin pris verdt, og både den som tilbød og den som etterspurte kunne gjøre det med lyst. Bildet (utsnitt) er fra en serie på 20 litografier av Roland Caillaux til førsteutgaven av «Vingt lithographies pour un livre que j'ai lu» med dikt av Jean Genet, Paris 1945. | © Hans-Jürgen Döpp

Menn som tar seg betalt - En kulturhistorisk reiseskildring

Publisert: 18.10.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 18.10.2017 kl. 00:01

Forfatter: Julie Peakman
Menn har prostituert seg – opp gjennom tidene – akkurat som kvinner har gjort. Vår kulturhistorie er godt forsynt med dokumentasjon av menn som har tatt seg betalt.
Den engelske historikeren Julie Peakman tar oss med gjennom den mannlige prostitusjonens historie fra antikkens Hellas via Japan og India til vår samtids Europa.
 
Opp gjennom historien har det alltid funnets menn som har tilbudt fysisk glede i bytte mot penger, men den slags har også alltid vekket bekymringer i de bredere lag.
 
Som i det gamle Hellas, der den attiske komedieforfatteren Aristofanes (450 – 385 f.Kr.) med det klassiske Atens mer moralske øyne beskrev den bekymringsfulle utviklingen av seksuelle relasjoner mellom menn i den notorisk vellystige byen Korint: «Det sies at de korintiske horene ikke bryr seg hvis en fattig mann prøver seg, men hvis en rik mann kommer gående bøyer de seg straks frem og presenterer seg selv.» Å bøye seg for en annen manns glede var uakseptabelt hvis den underdanige var voksen. Det var kun de unge som hadde lov til den slags handlinger, og kun etter mengder av overtalelse og bestemt ikke i bytte mot penger.
 
Gaver som del av kurtisen
Som svar på den økende frykten for mannlig prostitusjon i Hellas ble det i det fjerde og femte århundre f.Kr. innført juridiske tiltak for å hindre at unge menn falt inn i prostitusjon. Likevel, siden gaver og penger var en del av den akseptable kurtisen mellom eldre og yngre menn var det vanskelig å vite når i løpet av forhandlingene det vippet over til å være prostitusjon.




































 
Homoerotisk oppvartning. Detalj fra gresk vase fra
530 – 520 f.Kr. funnet i Aten. Louvre, Paris
© NTB scanpix

Det ble gjort ulovlig for fedre eller verger å la sine sønner eller elever arbeide som prostituerte, noe som antyder at det må ha vært temmelig vanlig. Det er ingen tvil om at rikdom er en del av tiltrekningen, og fra rundt 500 f.Kr. begynte det å dukke opp pengepunger i forbindelse med den homoerotiske forførelsen. Utveksling av penger mot sex er for eksempel avbildet på en vase malt av den gamle greske vasemaleren Makron.
 
Legekontor som front for et bordell
Under de strenge atenske forbudene kunne en mann miste sin demokratiske rett til å henvende seg til folkeforsamlingen og til å delta i enkelte deler av det sivile livet dersom han ble fersket i homoseksuelle aktiviteter i bytte for penger.

Anklager om homoseksuell prostitusjon var derfor en hendig metode for å skvise en mann ut fra den politiske arenaen. Da Aeschines anklaget politikeren Timarchus for homofil prostitusjon vinteren 346 f.Kr. ble ikke motstanderen hans bare offentlig vanæret, men mistet også sin stemmerett. Aeschines hevdet at Timarchus hadde koblet ham sammen med en leiegutt i Pireus havn, et velkjent møtested for mannlige prostituerte. Timarchus brukte angivelig et legekontor som front for et bordell der han også prostituerte seg selv til både handelsmenn, tilreisende og innbyggere i Aten. Det var likevel flest atenske mannlige slaver som ble tvunget ut i prostitusjon for å tjene penger til eierne sine.
 
Til tjeneste for samuraier og handelsmenn
Hvis vi vender nesen vestover mot Japan i Edo-perioden (1603-1868) finner vi fremveksten av en merkelig, borgerlig homoseksuell kultur rundt mannlige sex-tehus og bordeller. En reisehåndbok fra 1768 antydet at det fantes minst 200 gutteprostituerte bare i Edo på denne tiden.











 

Ung mann varmer rumpa over en bolle med glødende kull (t.h.)
og går inn til sin herres værelse (t.v)
Illustrasjon av ukjent japansk kunstner fra Edo-tida


Tusenvis av samuraier var stasjonert i de store byene, og sammen med handelsmenn og menn fra den formuende elite tok de for seg av de tilbudte tjenestene.

Buddhistmunker, som ikke hadde lov til å ha sex med kvinner, hadde ingen tilsvarende forbud mot sex med gutter, så munkene tok også turen innom tehusene for å plukke opp unge gutteprostituerte.
 
Sminket seg og bar kimonoer
Kabuki-teatrene fremsto som samlingsplasser for unge mannlige prostituerte etter 1629. Det var året kabuki ble forbeholdt mannlige skuespillere, så menn kledde seg ut som kvinner, sminket seg og bar kimonoer for å spille de tradisjonelle kvinnerollene i teateret. Disse unge mannlige skuespillerne tok også på seg oppdrag i bordellene som lå vegg i vegg med teateret. Forholdet til klientene balanserte mellom ærbødighet og makt, og mennene hadde som regel sex med yngre gutter av lavere rang. Ynglingene inntok den passive rollen og frembød og gjorde seg selv tilgjengelige for penetrasjon. Kjøperen inntok alltid den aktive seksuelle rollen. Haruseki, en shogun-rådgiver, klaget over at prostitusjon og teatergutter infiltrerte Edo-kulturen: «Du legger merke til det unge håret og klærne, mønstre helt like de som guttene i Sakaicho bruker, mens hushjelpene ser ut som prostituerte fra Yoshiwara.»
 
Sex med både kvinner og menn
I et krafttak mot den slags aktiviteter ble teaterguttene fjernet fra de homoseksuelle bordellene i 1841 og sendt til teaterbyen Saruwaka-cho. På samme måte ble mannlig prostitusjon innskrenket i 1900 i Tienstin i Kina etter avsløringen om at 800 menn hadde sexsalg som levebrød. I Japan, Kina og India fortsatte de fleste menn å ha sex med både kvinner og menn, og så sent som i 1976 skrev den kvinnelige indiske forfatteren Shakuntali Davi i bøkene «The World of Homosexuals»: «I India er guttebordeller svært vanlige i de store byene. Bhindi Bazzar og Foras Road i Bombay har lange, sammenhengende rekker av disse husene – det er beregnet at 60 prosent av mennene har sex med andre menn, og vanligvis gutter.»
 
Underbetalte brakkesoldater
I 1700-tallets Europa dukket det opp en ny seksuell kultur som påvirket prostitusjonen, ifølge historieprofessor Randolph Trumbrach. Engelske, franske og nederlandske menn som tidligere hadde hatt sex med både kvinner, gutter og transvestitter, søkte plutselig kun etter sex med kvinnelige prostituerte, eller til nød mannlige transvestitter «som de kunne ha trodd var biologiske kvinner». Homoseksuelle menn, kjent som det tredje kjønnet, kjøpte kun manne- eller gutteprostituerte som selv var enten homo- eller heteroseksuelle.

«Molly-hus», altså rene mannebordeller, fantes i London på 1700-tallet. Der var halvparten av mennene kledd som kvinner og «giftet» seg med brudgommene i narraktige bryllupseremonier.

Men ikke alle de prostituerte var feminine. Underbetalte brakkesoldater fant ut at uniformene deres tiltrakk seg kjøpere som var ute etter en mer «maskulin» mannetype. Gardister var velkjente for sin vilje til å prostituere seg, og siden de ikke vek tilbake for homoseksuelle handlinger spedde de ofte på den dårlige lønna ved å selge sine tjenester i Hyde Park eller St. James’s Park. Også i Danmark er det en dårlig skjult hemmelighet at karene i kongens livgarde sørget for ekstrainntekter i det naturområdet i København som i dag heter Ørstedparken.
 
Aristokrater og kongelige
I Europa på 1800-tallet innførte flere land juridiske hindringer mot homoseksualitet, og de aller fleste homoseksuelle prostituerte ble straffeforfulgt for «grov offentlig usømmelighet». Private bordeller ble også raidet av politiet. En av de aller største skandalene brøt ut i 1889 etter en politirazzia mot et rent mannebordell i Fitzrovia-området i London. Stedet ble oppdaget etter at femten år gamle Charles Thomas Swinscow ble anholdt med den enorme summen fjorten shilling på seg. Han innrømmet at han hadde arbeidet som mannlig prostituert på Cleveland Street-bordellet, og at han bare var én av mange telegramgutter som var ansatt som prostituert av bordelleieren Charles Hammond.


















 
Biskopen av Clogher ble tatt på fersk gjerning med en ung soldat
i bakrommet til White Lion Pub i Haymarket,
London, 19. Juli 1822.
Illustrasjon av ukjent engelsk kunstner


Siden flesteparten av kundene viste seg å være aristokrater – en av dem skulle være eldste sønn av arveprisen av Wales mens en annen var arveprinsens våpendrager – viste det seg vanskelig å straffeforfølge dem. Politiet ble anklaget for å dekke over arrestasjonen for å beskytte det velstående klientellet. I Storbritannia var sodomi tross alt forbudt ved lov, men verken rettens dommere eller de medisinske ekspertene var spesielt fortrolige eller kunnskapsrike rundt temaet om homoseksuelle handlinger og mannlige prostituerte.

Til og med i 1800-tallets Paris, der private homoseksuelle handlinger var både lovlige og aksepterte, fantes det lokale politiinstrukser mot grov offentlig usømmelighet som sørget for at mannlige prostituerte ble straffeforfulgt. Det førte igjen til undersøkelser om hvordan man best kunne identifisere og avsløre de homoseksuelle prostituerte. I foredrag for Paris-politiet beskrev lege Ambroise Tardieu den fysiske fremtoningen til de mannlige prostituerte så de skulle være lettere å finne: «De mannlige prostituerte arbeider ofte i kvinneklær og er lette å avsløre på de krøllete parykkene, den overdådige sminken, de trange klærne, overdrevne smykkene og den sterke parfymen.» Favorittjaktmarkene var Place de la Concorde, Faubourg Saint-Honoré og boulvardene L’Opera og Palias-Royale.
 
Pasjonerte eller impotente
Lege Léon-Henri Thoinet prøve å definere den type menn som søkte seg til mannlige prostituerte: «Mannlige prostituertes klienter er enten de sanne pasjonerte, som de ble kalt av det franske politiet, eller libertinerne – gamle som unge – som lot seg frastøte av normale forhold og var impotente sammen med kvinner.» Med andre ord var noen av klientene «ekte» homoseksuelle, mens andre var heteroseksuelle på jakt etter «nye», friske opplevelser.

I århundret som fulgte prøve sexologer å plassere mannlige prostituerte i forskjellige båser, med stadig mer negative beskrivelser og karakteristikker i retning av korrupsjon og femininitet. I Berlin på 1920-tallet nevner Werner Picton flere forskjellige kategorier prostituerte, blant annet delt inn i en «indre» og «ytre» ring. Den indre ringen besto av menn som var fulle av «seksuell nysgjerrighet, kjærlighet for eventyr og en lengsel etter luksus», og som med stor sannsynlighet helte mot homoseksualitet. Mennene i den ytre ringen hadde snublet inn i prostitusjonen for å overleve, på grunn av arbeidsløshet eller pengemangel eller fordi de var følelsesmessig underutviklet». Flesteparten var mellom femten og tjuefem år gamle, og det var omtrent seks tusen av dem, fordelt på gatene og nattklubbene. I store europeiske byer var «guttehus» relativt sjeldne, men de som eksisterte ble hyppig besøkt av «soldater, folkevalgte, skreddere og bankmenn».
 
Fra 50 til 20.000 pund
I dag er det mange unge menn over hele verden som selger seksuelle tjenester for å tjene til livets opphold som mannlige prostituerte. Blant dem finner vi flyktninger, arbeidsløse, arbeidsinnvandrere og studenter. Noen ser det som en midlertidig løsning til de kommer ovenpå igjen, men noen har også aktivt valgt det som livsstil. Menn og gutter arbeider både uavhengig og gjennom organiserte byråer. Noen spesialiserer seg på idrettsutøvere og muskelmenn, andre sikter seg inn på lær-, gummi- og fetisjmarkedet. Mange kunder er enkelt og greit ute etter en massasje eller en middagsdate når de er alene på forretningsreise. Ifølge tall fra et av Londons mannlige eskortebyråer er etterspørselen etter analsex sjeldent. Gruppesex er derimot ikke uvanlig, og sadomasochistisk sex ruver på etterspørselstoppen, spesielt for utenlandske menn på forretningsreise. De fleste «guttene» reiser ut til eksklusive hoteller. Prisen? Alt fra 50 pund for enkle tjenester til 20.000 pund for hele helger med alt inkludert.
 
Det juridiske søkelyset
Det juridiske søkelyset i de fleste land har endret seg fra den prostituerte til kunden. I Norge og Storbritannia er prostitusjon lovlig, mens offentlig frembud av tjenestene er ulovlig. Det er også mot loven å drive bordeller, selv om «eskortetjenester» stort sett byr på samme type service. I land som Frankrike, Sverige, Norge, Island og Nord-Irland er det blitt ulovlig å betale for sex, mens Nederland, Tyskland og New Zealand har beveget seg i retning av økt toleranse for prostitusjon.
 


Les også:
Pompeiis prostituerte menn
Når kunder av begge kjønn ville kjøpe sex fra menn, gikk de ikke til horehuset, men til butikken, bakeriet, verkstedet eller kafeen.

Avkriminalisering
Det er igjen på tide å minne om at det finnes gode erfaringer fra andre lands avkriminalisering av kjøp og salg av seksuelle tjenester.

Homoerotisk fiksjon –
en nymotens oppfinnelse

Det var ikke før på slutten av 1800-tallet at erotisk homofiksjon fikk utfolde seg på den kulturelle arenaen.

Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.

Fra Cupidos arkiv:
Mannens seksualitet

Hva vet mannen om andre menns seksualitet - og om sin egen? Og hva vet egentlig kvinnen om den?



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 3/2015.