Bergen får bordellmuseum

Initiativtaker Roger Iversen vil på ingen måte romantisere ”trekktøsenes” skjebner, men han mener like fullt at dette er spennende og viktig norsk historie. Nå skal trekktøsenes tidsalder dokumenteres.
 
På 1800-tallet var ”Vestindien” Bergens største horehus. Sammen med etablissementer som ”De fire løver”, ”Hamburg” og andre offentlige og lovlige horehus utgjorde de en viktig næring i Hansa-byen.
 
Roger Iversen ønsker å åpne et bordellmuseum i de samme lokalene der ”Vestindien” en gang holdt hus, i Norges eldste sammenhengende, bevarte trehusbebyggelse, i Nøstegaten 39 – 45. Husene stammer fra cirka 1620 og har overlevd 400 år med bybranner og bombingen av bydelen Nøstet i Bergen i 1944.
 
Sammen med Statsarkivet
Roger Iversen har lenge hatt planene klare, og i 2009 kjøpte han og et par andre interessenter bygningene for én krone. De planlegger å tilbakeføre husrekken fra 1600-tallet til sin opprinnelige stand. Totalt vil det bli brukt opp mot 20 millioner kroner på restaureringsarbeidet. I tillegg til bordellmuseum skal husrekken også romme et eget teater, en kafé og leiligheter for kunstnere og artister.
 
Roger Iversen ønsker ikke at det bare er ”vertshuspigenes” beretninger som skal komme frem i lyset, eller at det bare er gammel historie som skal fortelles. Han vil trekke tidslinjen fra 1800-tallet og frem til i dag.
 
Iversen ønsker å knytte mest mulig kompetanse til museet, og blant andre er Christopher Harris ved Statsarkivet i Bergen svært entusiastisk til prosjektet.
 
– Vi ønsker ikke å skape en statisk erotikkutstilling som du ser mange andre steder i Europa. Jeg ser gjerne at vi speiler sexindustrien helt frem til i dag, og bruker museet til blant annet å lære ungdommen om sikker sex.
 
Restaureringsarbeidet utføres i samarbeid med Riksantikvaren, og målet er at bordellen skal bli mest mulig slik den var, både på utsiden og inne. Iversen er allerede i gang med å skaffe til veie objekter og materiale som skal stilles ut.
 
– Prostitusjon sies jo å være verdens eldste yrke, og ved å studere hvordan denne næringen har utviklet seg gjennom tidene lærer man også veldig mye om samfunnet og hvordan folk levde, forklarer Iversen.
 
Offentlig tilsyn
Nyere forskning viser at det ikke nødvendigvis var de verst stilte som valgte å tjene til livets opphold ved å selge kroppen sin.
 
Prostitusjon var ikke bare tillatt. Det var også underlagt offentlig tilsyn i Bergen allerede fra 1816. I Bergen hadde man egne forskrifter for hvordan de prostituerte skulle oppføre seg, bevege seg og til og med hva slags type billetter de kunne kjøpe i teateret, på konserter og så videre. Kvinnene var også pålagt å møte opp til legesjekk med faste mellomrom for å unngå spredning av kjønnssykdommer.
 
Mange av de prostituerte, cirka 40 prosent, startet da de var i begynnelsen av 20-årene. Disse var innom yrket bare en kort periode for å legge opp penger og så finne seg en mann, gifte seg og få barn. Noen av kvinnene laget til og med sine egne visittkort med bilder for å markedsføre sine tjenester.
 
Betalte skatt
Mange tjenestepiker hadde egne klausuler i sine arbeidsavtaler om at de fritt kunne dra inn til byen dersom de ble innkalt til tjeneste på et av de mange bordellene. I skattelistene var mange kvinner oppført som ”skjøger”, og det ble innkrevd skatt på inntektene de fikk som prostituerte.
 
Det synes også å være klart at mange døtre i helt vanlige bergenske hjem sørget for litt ekstra inntekt til familien ved å selge seksuelle tjenester til handelsmenn og sjømenn.
 
I 1876 døde den største og viktigste bordelleieren i Bergen, og da ble også ”Vestindien”, den siste offentlige bordellen, i Nøstegate nedlagt. Prostitusjonen fortsatte, og både kvinner og menn har helt frem til i dag holdt tradisjonen fra vertshuset på Nøstebryggen i hevd.
 
Over 130 senere ”gjenåpnes” stedet – denne gangen for å fortelle en saga som alltid blir glemt når historiebøkene skrives.