Sexkjøpslov - for hvem?

Da sexkjøpsloven som kriminaliserer horekunden trådde i kraft i 2009, var gatene tomme for prostituerte i hovedstaden. Virkningen var godt synlig, og mange av de utenlandske jentene forsvant til prostitusjonsmarkedet i andre land i Europa. Det så faktisk ut som om loven skulle virke. Samfunnets forståelse av prostitusjon hadde beveget seg i retning av at prostitusjon var et juridisk problem som måtte håndteres med lov.
 
Den nye sexkjøpsloven innebar at det for nordmenn ble forbudt å kjøpe sex både i Norge og i utlandet. Sexkjøp kunne straffes med fengsel i inntil seks måneder og/eller bøter. Det den nye loven i realiteten gjorde, var å feie de prostituerte bort fra Karl Johan slik at landets befolkning slapp å se hva som foregikk hos dem som var dårligere stilt enn seg selv.
 
Markedet er stort sett som før
Hvordan har så den nye loven fungert i praksis? Har den rehabilitert og gitt en bedre hverdag til de prostituerte, eller har kriminaliseringen gjort at de prostituerte har distansert seg ytterligere fra samfunnet?
 
Innemarkedet levde videre i beste velgående også etter at den nye sexkjøpsforbudet ble innført. De som sorterer under gruppen luksusprostituerte kunne rapportere at de fortsatt hadde like mange kunder som tidligere. De homofile og mannlige prostituerte som solgte sex fortsatte som før, og kort tid etter at loven trådte i kraft, var også de andre prostituerte tilbake i bybildet.
 
Etter et halvt år med den nye lovgivningen viser det seg at markedet var tilbake til rundt tilsvarende nivå som i 2007.  I dag er det fortsatt mange bakmenn som tjener gode penger på prostitusjon. Jentene som dro fortalte at de ville avvente hvordan situasjonen utviklet seg, mange er nå kommet tilbake.
 
En lov som tilfredsstiller moralistiske politikere
Mange av dem som lever av å selge seksuelle tjenester har ikke fått det noe bedre i løpet av det siste året. Det kunne vært gjort mange nye tiltak. De som jobber i støtteorganisasjoner og kompetansesenter er enige om at dette var en lov som i første rekke hadde som agenda å tilfredsstille moralistiske politikere, og i mindre grad har evnet å være en lov for ivaretakelse av de som har hatt prostitusjon som levebrød.
 
Loven som fra 2009 gjorde det straffbart å kjøpe sex, reiser fortsatt mange dilemmaer. Det er viktig at loven som ble vedtatt, evalueres og justeres. Det er først nå vi kan se omfanget av hvordan den har fungert i praksis. Det må være grunnleggende viktig for enhver lov at den ikke skyver en svak, marginalisert gruppe ut i kulden, men at den isteden gir rettigheter til dem som har behov for det.
 
Vanskeligere for dem som hadde det vanskelig fra før
Pro-senterets leder, Liv Jessen, uttalte da loven kom, at vi ville kunne komme til å våkne opp til en blåmandag hvor vi innså at vi ikke hadde hjulpet kvinnene, men kun fått dem vekk fra gatene. Spør man dem som sitter med kompetanse om prostitusjonsmarkedet hvordan loven har fungert, sier de at den har fungert bra med å gjøre hverdagen vanskeligere for dem som allerede hadde det vanskelig fra før.
 
Mangelfull kunnskap om konsekvensene
I dag har vi en mangelfull kunnskap om konsekvensene av kriminaliseringen. Noen av konsekvensene kan innebære en usynliggjøring av aktørene, og omplassering av sexsalget bort fra det offentlige rom som igjen kan føre til en potensielt farligere situasjon for dem som er avhengig av inntekten av prostitusjonen.
 
De prostituerte gir tilbakemelding om at de opplever mer trakassering etter at den nye loven kom. Pressen har heller ikke gjort situasjon lettere for dem som selger sex, og de prostituerte rapporterer at det til stadighet er personer som kommer og tar bilder av dem, både fra pressen og fra befolkningen ellers.
 
Politiet har fått tilført resurser som fører til mye uro både blant de prostituerte og kundene deres. Også dem som leier ut bolig til prostituerte kan risikere å få politiet på døren, da heller ikke dette er lovlig.
 
Politiet har iverksatt ”operasjon husløs” i et forsøk på å knuse markedet. Huseierne risikerer straffeforfølgelse med tiltale for hallikvirksomhet hvis det oppdages at de leier ut til prostituerte. Dette har ført til at flere sier opp leieavtaler, som kan resultere i at det blir vanskelig for de prostituerte å få seg fast bosted.
 
Fattige jenter offer for traficking og hallikvirksomhet
Er de prostituerte mer utsatt for grov vold nå enn tidligere etter som horekunden er blitt kriminalisert? Eller har det blitt slik at samfunnet i et moralistisk perspektiv, ser ned på disse kvinnene, og mener at de fortjener det de får siden de har ”valgt” et slikt yrke? 
 
I 2008 skrev VG at man regnet med at det ble solgt seksuelle tjenester for ca 300 millioner i året. Det er viktig å tenke på er at det i hovedsak er fattige jenter fra Nigeria og Øst-Europa som arbeider som prostituerte. Disse jentene får dessverre ikke så mye av pengene, men de har bakmenn som tjener masse penger. Jentene har ofte blitt lurt til Norge ved å bli lovet ”gull og grønne skoger”. Noen av jentene har også blitt truet på livet. Kanskje burde loven i høyere grad hatt fokus på å stoppe ”traficking” og hallikvirksomhet da det er i disse virksomhetene de grove kriminelle handlingene foregår.
 
Tar skade av stigmatiseringen og skammen
Samfunnet ser fremdeles på kvinner i prostitusjonsyrke som ofre, og kvinnerollen generelt som et svakere kjønn som må beskyttes. For mange er det kanskje utenkelig, men for noen kvinner er det et bevisst valg å jobbe som prostituert. Dette er kvinner som tjener gode penger og har faste kunder.
 
Disse prostituerte ser ikke på prostitusjon som skadelig i seg selv, men hevder at skaden ligger i stigmatiseringen, fordømmelsen og skammen fra samfunnet generelt.  De holder ikke til på ”utemarkedet” og har ingen bakmenn å ta hensyn til.  Historien har vist oss at prostitusjon er kommet for å bli, sannsynligvis vil den alltid eksistere i èn eller annen form. Det er tross alt ett av verdens eldste yrker.