Livlegens besøk

Den svenske forfatteren Per Olov Enquist forteller i romanen Livlegens besøk om en av de merkeligste og mest dramatiske episoder i nordisk historie, om hendelser i opplysningstidens ånd som kunne ført til revolusjon i Danmark-Norge - 20 år før den franske.
 
Den eneveldige og pur unge kong Christian den syvende var sinnssyk, viljeløs og uten interesse for statsanliggender, men hadde utviklet talent for å gå berserk. Hans livlege, Johann Friedrich Struensee, ble den egentlige maktutøver og av kongen ble han også oppmuntret til å pleie kongens ekteskapelige forpliktelser overfor dronningen, den engelske prinsessen Caroline Mathilde.
 
Caroline, som i boka beskrives som en bråmoden skjønnhet, var fortsatt tenåring da kjærlighetsforholdet til den 14 år eldre Struensee ble innledet.
 
Livlegens besøk er en dypt alvorlig bok om makt og avmakt, galskap og livegenskap, hevn og lemlestelse, revolusjonære ideer og pietistisk nådeløshet, men også om seksualitet, kjærlighet og lidenskap. Én bemerkelsesverdig side i den er viet den ypperste nytelse.
 
Vi tillater oss å gå inn i bokas del 4. Året er 1771, eller kanskje 1772, samme år som både kjærligheten mellom livlegen og dronningen og ”Den danske revolusjon” fikk en brå slutt og Struensee ble partert på skafottet.
   
Christian den syvende som i puberteten ble straffet for sin iherdige onani, og som sannsynligvis ble gal av straffen han fikk - og slett ikke av onanien, slik hans voldelige og maktsyke formynder, overhoffmester Reventlow, ville ha det til - sluttet å gå berserk på sine eldre dager.
 
Christians historie, slik den fortelles av Per Olov Enquist, bekrefter dermed funnene i en nederlandsk undersøkelse som ble presentert av World Association for Sexual Health i 2007, og som viser at pasienter som benytter seg av en spesiell "escort service for psykiatriske pasienter" opplever redusert behov for medisinering.
 
Løsningen for Christian den syvende ble at hoffet så mellom fingrene med at han forsvant fra slottet om kveldene og fant veien til ”et hus i det sentrale København, i Studiestræde”, der Støvlett-Caterine ventet ham.
 
Vi følger Per Olav Enquist til ett av monarkens kveldsmøter:
 
”Og man later til å anta at da, også denne kvelden, utspilte de samme ritualene seg som før, de kjærlighetens seremonier som hadde gjort det mulig for Christian å overleve i dette dårehuset i så mange år. At han satte seg ved hennes føtter på den lille skammelen han alltid brukte, og at hun tok parykken av ham, fuktet den myke kluten i en skål med vann og tørket bort alt pudder og all sminke fra ansiktet hans, og at hun deretter kjemmet håret hans, mens han satt der, helt rolig og med lukke øyne, på sin skammel ved hennes føtter, med hodet hvilende i hennes fang.
 
Og at han visste at hun var Universets Herskerinne, at hun var hans velgjører, at hun hadde tid til ham, at hun hadde all verdens tid, og at hun var tid.”
 
Slik ender Per Olov Enquists Livlegens besøk.
 
 
Per Olov Enquist: Livlegens besøk. Gyldendal 2001. Oversatt fra svensk av Bodil Engen.