Bedre sex: Veien fra prestasjonsfokus til nytelsesfokus

Den første sansen som utvikles er luktesansen, men det stopper ikke der. Sansene dine utvikler seg hele livet, som smaken. Som barn er det mye mat du ikke liker, men smakssansen utvikler seg og du liker stadig nye ting etter hvert. Tenningsmønstre utvikler seg fra vi er små, så vi vet hva vi liker allerede når vi er barn, men du kan lære deg nye tenningsmønstre.

– Luktesansen er like viktig for å utvikle seksualiteten i voksen alder, også smak og hørsel. Lukten av kaffe eller lyden av god musikk kan hjelpe deg til å utvikle deg videre. Det gjelder å finne ut hva du liker, mener jordmoren.

Mars, Venus og nattbordlampa
Mange har én sans som er dominerende. For menn er dette ofte synet. De liker å se at partneren nyter. Problemet er at en del kvinner synes det er forstyrrende med synsinntrykk. Lukt er viktigst for mange kvinner, at det lukter godt, bad, kremer og så videre.

– Selv om menn liker å se kvinnen nyte, kan kvinnen ofte ha et problematisk forhold til sin egen kropp, og vil ha lyset av. Menn som ser på porno, ser vel så mye på ansiktet til objektet, som på resten av kroppen, har vi sett i undersøkelser. Kvinnen tror han ser på den «perfekte» kroppen, forklarer Sommerstad. Det er altså en del misforståelser og antagelser, men lar det seg løse?


«Parforhold kan være et veldig godt utgangspunkt for at sexen skal utvikle seg. Mange synes det bare blir bedre og bedre, men noen ender opp med å ha den samme sexen år etter år, selv om de ikke nyter det. Begge parter er gjerne redd for å såre, og at den andre skal tro at det er dem det er noe galt med dersom partneren plutselig vil snakke om sex.»


Brev som oser sex
– Partnere kan være skeptiske til å åpne opp for den andres nye forslag etter mange års forhold. Ingen går på etterutdanning innen sex, det kunne være en idé, mener Sommerstad.

Sommerstad mener at du ikke trenger å bruke ord, vi kjenner hverandres kroppsspråk etterhvert. For noen kan dette imidlertid bli kjedelig i lengden, når du vet hva som kommer. Da kan det være en idé å prøve å kommunisere med ord, men det finnes alternativer til å ta den vanskelige praten.

– Å snakke om sex er for mange som lim i munnen. Noen har et friere språk og bruker «sexting» på mobilen til hverandre. For andre er det utenkelig å kommunisere om sex. Da hender det jeg ber dem skrive brev til hverandre hvor de forteller om sin egen utvikling, sanser og hva de liker, sier Sommerstad.

Kjærlighetens naturlige dop
Parforhold kan være et veldig godt utgangspunkt for at sexen skal utvikle seg. Mange synes det bare blir bedre og bedre, men noen ender opp med å ha den samme sexen år etter år, selv om de ikke nyter det. Begge parter er gjerne redd for å såre, og at den andre skal tro at det er dem det er noe galt med dersom partneren plutselig vil snakke om sex.

Jordmoren har møtt flere kvinner som på ulike måter har blitt «forstyrret» i sin seksuelle utvikling. Mange kan kjenne på skam i forhold til sin egen kropp og seksualitet, og sliter med å kunne gi seg hen, eller i det hele tatt våge å bli gravid. Dette kan ha sin forklaring helt tilbake til starten av livet.

– Seksualiteten har også en funksjon for å danne relasjoner mellom mor og barn. Berøring er nødvendig for at barnet skal danne egen seksualitet, akseptere denne og bli i stand til å ha et godt sexliv som voksen, forklarer Sommerstad.

Fødsel kan utløse orgasme
Jordmor ser at noen kvinner opplever orgasme ved fødsler, selv om fagfolk ikke bruker det samme ordet. Enkelte stimulerer seg selv, eller ber partneren om å stimulere dem, for å avlede smerte. Du har mye oxytocin i blodet, som er kroppens stoff for nytelse, men også for emosjonelle bånd mellom mor og barn. Dette båndet er helt grunnleggende. Uten denne trygge starten kan det krølle seg til, men det finnes håp.

– Seksuelle problemer er ikke en sak for den ene parten alene, begge må bidra og ta ansvar for sin egen nytelse og seksualitet. For noen er det kanskje en idé å prøve en spesialist i klinisk sexologi, foreslår hun.

Årsaken til skam kan i mange tilfeller være foreldrenes reaksjoner fra barndommen, at noe blir oppfattet som galt. Man kan gjøre noe med det, og jo tidligere jo bedre. Under et svangerskap kan man bearbeide overgrep, for eksempel. Noen har ikke kjent til, eller tillat seg nytelse i det hele tatt. De har ofte bortforklart sine egne seksuelle følelser med andre kroppslige reaksjoner, som at de må tisse.

Sexlivet på egenhånd
– Hos alenemødre blir seksualitet gjerne sjeldnere et tema. Det bør vi gjøre noe med. Disse bør oppmuntres til å ta vare på sexlivet, også alene. Det finnes mange hjelpemidler og leketøy, minner jordmoren om.

Kvinners selvstendige sexliv har lenge vært et tema menn har unngått å tenke på. Mannen enn ham. Menn er virile, kvinner er løse, har gjerne vært reaksjonene fra samfunnet. Historisk sett har ikke kvinner hatt et sexliv fram til slutten av forrige århundre.

– Gutter kan liksom bare ta seg en runk, og har dette tydelige organet på utsiden. Små gutter kan gjerne fikle, men jenter har liksom ikke lov til å stimulere seg selv, sier Sommerstad.

Når jeg blir seksogseksti …
Så hva skjer når vi blir eldre, er det slutt på moroa? Ikke i følge jordmor Sommerstad, det gjelder bare å gjøre en innsats og utvikle seg videre. Det er flere studier som viser at mange nyter god sex langt opp i
alderdommen.

Helsa er viktig for sex, men hun ber oss huske på at sex er mer enn prestasjoner og ereksjon. Menn blir stressa av dette, men for kvinnene er ikke penetrering nødvendigvis så viktig. Også kvinner kan få trøbbel med samleie, som tørre slimhinner, for eksempel.

– Vi har ikke sex lenger, sier noen bare fordi de ikke har samleie. Det er viktig å ufarliggjøre sexleketøy. Også her kommer det med sansene tilbake, sier Sommerstad. I alderdommen gjelder det samme som der vi begynte i mors liv, – med sansene:

– Lag kaffe på senga og kjenn på duften. Lag mat sammen og smak på nye ting. Seksualiteten og sansene kan utvikles gjennom hele livet, helt til slutten, hevder Cecilie Sommerstad.


Cecilie Sommerstad er sexologisk rådgiver og jobber på fødeavdeling. Hun skriver på sin masteroppgave om arkitektur og rom på fødestuer.