Moralsk lavalder til besvær

– Når noen nevner ordet «moral» blir jeg alltid litt på vakt. Som regel er det et påskudd til å komme med noe fordømmende, fordekt av ord om «respektabel» og «etikette». Skriver den danske sexologen Rikke Pristed i denne ytringen i Cupido.

«Den moralske lavalder,» forklarte min venninne, «er den laveste akseptable alder for en partner. Den finner du ved å dele din egen alder på to og legge til syv år. Det vil si at dersom du er 40 år gammel, skal ens partner være minst 27 år.»

Jeg spurte min venninne hvorfor det er slik, men hun kunne ikke forklare meg hvorfor. Jeg forstår heller ikke selv.
 
MILF (Mothers I´d Like to Fuck), cougar (voksne kvinner som liker unge menn), Lolita, midtlivskrise, panikkalder, barnerov, krybberøver; dette er noen av alle de ordene vi bruker for å beskrive aldersforskjell i seksuelle relasjoner.

Jeg har ærlig talt problemer med å lese noe positivt ut av dem.

Det er som om det er noe som skal feies under teppet. Enten er det en form for krise eller så er det snakk om en mindre stueren lyst, tvilsomme moter og kanskje eventuelt et skjevt maktforhold.

Her er det snakk om at den ene får mer ut av forholdet enn den andre. Samtidig vil jeg påstå at det er mer stuerent for menn å ha yngre partnere enn det er for kvinner.

Den amerikanske TV-serien «Cougar Town» startet så bra med å slå et slag for aldersforskjell. Den kvinnelige hovedrollen spilles av Courtney Cox, og både hun og hennes mannlige motspiller i serien er nyskilte og søker trøst og inspirasjon hos yngre sexpartnere. Av uklare årsaker tok det ikke lang tid før seriens navn ble helt håpløst – Courtney kom bare til å ha én ung elsker i serien før hun vendte tilbake til jevnaldrende menn – den trygge løsningen. Den eneste ekte «cougar» som dukker opp i serien er en kvinne ved navn Barb, som mildt sagt er både skremmende og litt latterlig.
 
Bortsett fra den juridiske lavalder, som vi alle skal respektere, er det grunn til å tro at en seksuell relasjon med aldersforskjell skulle være mindre givende enn andre seksuelle relasjoner? Dersom det er gjensidighet, respekt, tiltrekning, begjær og glede, hvem har da rett til å dømme slike relasjoner?

Jeg synes godt vi kan glemme den «moralske lavalder» og de nedsettende betegnelsene og heller finne lysten og gleden der den måtte finne det for godt å dukke opp!