Hvorfor har sex blitt tabu?

Cupido har inviteret spennende mennesker til å komme med sine tanker i tiden. Her er det Elsa Almås, psykolog og professor i sexologi ved Universitetet i Agder, som deler sine tanker med oss.
 

Tausheten har ført til at seksualiteten ikke har blitt gjenstand for læring og sosialisering som ville vært rimelig i en normal oppdragelse – kroppslige fornemmelser, lyster, og begjær burde vært gjenstand som samtale og gode råd fra de som har vært mer erfarne. Kunnskap om seksuelle grenser burde vært like selvfølgelig å lære som bordskikk og fjellregler.
 
Hva det er som bidrar til tausheten omkring seksualitet? Er det så vanskelig å snakke om eggceller og sædceller, om peniser og skjeder, om nytelse og orgasme? Det er litt urimelig at dette skulle være grunnen til at man ikke kan snakke om sex.
 

Mange har imidlertid opplevd sex som noe vondt, hemmelig, nedverdigende, skittent uten at de har funnet rom for å snakke om det. De har opplevd seksuelle overgrep, ofte i incestuøse relasjoner, som er tabu i de fleste samfunn. Sex mellom far og datter er et like grunnleggende tabu som fadermord. I mange familier har kunnskapen om seksuelle overgrep vært en familiehemmelighet. Der familien var grunnlaget for enkeltindividets mulighet til å overleve, hadde det truet familiens eksistens om noen hadde snakket om de overgrepene som fant sted.
 
Tausheten har ikke oppstått fordi seksualiteten i seg selv har vært farlig, men på grunn av de rommene som ligger tett inntil alt det positive som seksualiteten rommer, de rommene der noen har overskredet grenser, invadert det helligste et menneske eier, misbrukt andres kropp fordi det har vært mulig ut fra makt og avhengighet.
 
Følelsen av å være utsatt for dette rommer skam, en følelse av å være uverdig, verdiløs, annerledes, mens en vet at det er andre som slipper unna, og som kan møte seksualiteten på egne premisser når den tid kommer.
 
Overgrepserfaringen har rommet en kunnskap som ikke kunne deles, som ikke kunne snakkes om, og som mange har lurt på om faktisk eksisterer! Når man ikke kan snakke om sex, er det denne arvesynden som slår gjennom!
 
Mange som har opplevd overgrep har vært fortvilt over de systemene som ikke har beskyttet dem – mødre som har snudd ryggen til når far har forgrepet seg, naboer som ikke har tatt affære, onkler og tanter som har gjort gode miner til slett spill, bestemor som så på deg med et vitende blikk uten å si noe.
 
Det er familiens ve og vel som har bidratt til at mor «ikke vet» – hun har ikke kunnet vite fordi hun ikke har hatt mulighet til å ta konsekvensene, i et samfunn der familien har vært grunnlaget for ivaretakelse av sine medlemmer. Det er nok ikke tilfeldig at overgrep ble tema i offentligheten så sent som på 1980-tallet – da hadde kvinnene begynt å få en friere posisjon, det var mulig for barn og ungdom å klare seg selv, ta arbeid og utdanne seg. Incesttabuet og tabu omkring overgrep kunne lettes på, man kunne begynne å snakke om det, det var mulig å gjøre noe med det.
 
Åpenhet omkring seksualitet har vært nøkkelen til å forstå skammen, og nøkkelen kan nå brukes til å ta det oppgjøret som er nødvendig!

 

Les også Elsa Almås sin kronikk om Helsedirektoratets forslag til strategi for seksuell helse:
Seksuell helse på politisk dagsorden!

Les også:
God sex bra for pasienters behandlingsmotivasjon
Ved kronisk sykdom kan et godt seksualliv gi livsmot og ressurser til å mestre en vanskelig situasjon.