Da strakk han varsomt ut hånden, holdt den over brystkassen min. Sakte senket han den, som han ville gi meg tid til å protestere. Jeg holdt pusten, ventet og lot sekundene løpe.
Sjøen lå flat denne forunderlige stille formiddagen. Den glitret. Jeg rodde sakte, ville nyte hvert åretak. Jeg ble en del av den bølgende rytmen.
Jeg har rodd her mange ganger tidligere, i all slags vær, men nå føltes det annerledes. Søkende. Jeg ville utforske de store spennene i meg. Jeg var på jakt etter noe udefinerbart, en skjult uro, eller kanskje var det en ny erfaring? Noe sa meg at nå måtte jeg kvesse sansene, v&...
