Verdens første kjønnsoperasjon

Det hele startet i København tidlig på 1900-tallet. Kunstnerparet Gerda og Einar Wegener lever i et ekteskap fylt av kjærlighet. De to deler bohemsk yrke, der hun maler portrettene og han landskapene, med både støtte og konkurranse fra hverandre.

Når Gerda mangler kvinnelige modeller til sine malerier, begynner hun å male ektemannen som kvinne. I den forbindelse bobler sterke følelser opp i Einar, og etter hvert som årene går blir det tydelig at forholdet deres hviler på en falsk premiss. Etter et liv der han har fortrengt følelsen av å være fanget i feil kropp, forvandler han seg sakte men sikkert til Lili Elbe gjennom klær, fremtoning og oppførsel.

















 
Einar oppdager rundt 1920-tallet at han ikke er den mannen verden oppfatter ham som. Det som starter som et eksperiment og en lek – da han kler seg ut som kvinne til det københavnske kunstnerballet – blir en eksistensiell transformasjon. I en periode later Einar og Gerda som at Lili, hans kvinnelige skikkelse, er Einars kusine, på besøk fra landet. Men snart viser det seg at Lili ikke er en utkledd Einar. Det er omvendt. Det er Lili som er den ekte, men som lever «utkledd» i samfunnet som Einar.

I løpet av 1920-tallets seksualoppbrudd var københavnerne blitt vant til litt av hvert: Forfatteren og kvinnesakskvinnen Thit Jensens fremfusende kamp for kvinners rett til prevensjon, Josephine Bakers bananopptreden i det københavnske Dagmarteateret og de homoseksuelles undergrunnssamfunn som kjempet seg frem på utvalgte steder i hovedstaden. Selv i denne tidsånden ble det sett skrått på en mann som kledde seg som kvinne på fest og som fungerte som stand-in for konens ettertraktede portretter av raffinerte sosietetsdamer.

Gerda er for øvrig sitert på at Einars ben og hofter var mye penere enn dem som satt på de fleste skuespillerinner og direktørfruer. Men de to ektefellene kunne ikke ane at deres fremtid ble endret i det øyeblikket Einar første gang trakk i silkestrømpene i sin kones atelier. En endring som til slutt kom til å ende Einars liv.


The Danish Girl
(Den danske piken) filmen om Lili Elbe og Gerda Wegener, med Eddie Redmayne som Lili og Alicia Vikander som Gerda, hadde norsk premiere i februar 2016.














  Seksuelle pionerer
Den danske filmprodusent Nikolaj Pors har i mange år gjort research til en dokumentarfilm og en bok om Gerda og Einar, foreløpig uten utgivelse av noen av delene. Men han vet veldig mye om ekteparet som la ut på en ukjent kjønnsreise sammen.

«De to var seksuelle pionerer som innvarslet det 20. århundrets seksuelle revolusjon,» sier han til Berlingske, og kaller Einar de transseksuelles Kristus-figur og første innbygger i et ukjent land. Han mener også historien er dypt tragisk. Einars lengsel etter å bli kvinne gjorde at han i 1930 underkastet seg en lang rekke voldsomme, og til slutt dødelige, kjønnsskifteoperasjoner. «Lili Elbe er de transseksuelles urmor,» sier lege og seksualforsker Christan Graugaard til Berlingske. «Hun var et kompromissløst menneske som ikke var redd for å ta den helt ut, og da Danmark ble for smått for ekteparet, flyttet de til Paris.»

På utenlandsreiser hadde Einar eksperimentert med å kle seg ut som kvinne, og i Paris ble det en vane. I Lili Elbes selvbiografi «Fra Mand til Kvinde» fra 1931 (skrevet av en tysk journalist med utgangspunkt i etterlatte dagbøker og brev) beskriver hun seg selv som en fetert selskapsløve som ofte måtte avvise mannlige beileres håpefulle tilbud om ekteskap. Filmskaper Pors har gjennom intervjuer avdekket et annet bilde.

«De to ble hånet på gaten av pariserne. De pekte på Einar, som de mente lignet en kvinne i mannsklær. Det var lettere å skjule at han var annerledes når han bar kvinneklær,» sier han.

For Christian Graugaard var Einar/Lili et «klassisk tilfelle» av transseksualitet». Den gang, som nå, ble det misforstått som enten homoseksualitet eller transvestisme, men når Einar Wegener kledde seg som kvinne var det utelukkende fordi han ønsket å skifte kjønn. Klærne var kun et utilstrekkelig skritt på veien dit.

«Transseksualitet er ikke et spørsmål om å tilfredsstille bestemte lyster, men om å få det fysiske kjønnet til å passe til det psykiske,» sier Christian Graugaard til den danske avisen.

Kvinneklærne var heller ikke nok til dempe Einars trang til å bli en annen. I selvbiografien beskriver han tilstanden sin med stor sjelelig presisjon:

«I mitt skrantende legeme bodde det to adskilte vesener som sto foran hverandre, fremmede og nærmest fiendtlige, selv om de også hadde medfølelse med hverandre. Begge visste at dette legemet kun hadde plass til den ene. Ett av disse vesenene måtte derfor gå til grunne, eller så måtte begge dø.»
 
Vurderte selvmord
Livet var utålelig for Einar. Han drømte om å slippe unna kroppen sin, vurderte selvmord og led av konstante smerter som forskjellige parisiske leger «diagnostiserte» som homoseksualitet og hysteri.

Det var først med tyske dr. Warnekros ved kvinneklinikken i Dresden han møtte en person som hadde medisinsk bakgrunn til å forstå ham. Warnekros kjente til den nyeste forskningen om hormoners betydning for seksuell identitet, og det var han som sa de forløsende ordene til Einar: At han var overbevist om at Einar «innvendig» var en kvinne. Lykkelig over å bli forstått valgte Einar å underkaste seg legens mange teorier og behandlinger, uvitende om at møtet også ville føre til hans undergang.
 
En innledende operasjon ble foretatt i Berlin i 1930, og Einar følte allerede ved oppvåkningen at han/hun var blitt et annet menneske. Gerda beskriver forvandlingen i brev til bekjente i Paris, og forteller at Einar snakket og beveget seg som om han var blitt tjue år yngre, som at hele hans fortid som mann var blitt visket ut og et nytt menneske var født.

For å markere forvandlingen tok han etternavnet Elbe, og noen måneder senere klarte en tysk journalist å overtale Lili Elbe til et intervju. For første gang får offentligheten kjennskap til hensikten med operasjonen. Historien blir, ikke uventet, en verdenssensasjon.
 
Det som egentlig foregikk under operasjonen blir ikke nærmere beskrevet, men trolig var det snakk om en kastrasjon. Lili opplever det likevel som en total forvandling. Ifølge Christian Graugaard var reaksjonen helt klassisk for kjønnsskifteopererte.

«Mange opererte transseksuelle legger en nesten brutal avstand til deres tidligere ‘falske’ jeg, og beskriver den kjønnslige metamorfosen som en fødselsopplevelse. Også her ble Lili Elbe en prototype for senere generasjoner av transseksuelle som kunne speile seg i hennes lidelser og desperate lengsel,» sier han til Berlingske.
 
Mislykket livmorstransplantasjon?
Det neste halvannet året lå Lili på operasjonsbordet fire ganger til. Klinikkens journaler gikk tapt under bombingen av Dresden under Andre verdenskrig, så vi vet ikke hva som ble gjort. Graugaard antar at dr. Warnekros prøvde å transplantere en livmor i den nyskapte kvinnen, noe som underbygges i selvbiografien.

Etter den nest siste operasjonen var nemlig det den sterkt avkreftede pasientens siste ønske: Å kunne bli mor. Halvannet år etter sin første, og to måneder etter sin femte og siste operasjon, døde Lili Elbe. I biografien står det at journalen oppgir dødsårsaken som «en gammel nyresykdom». Helt inn i det siste ønsket ikke Lili Elbe å klandre legen som hadde hørt hennes bønner og prøvd å gjøre noe med dem. Den egentlige dødsårsaken er trolig infeksjon etter de store inngrepene.

«Med mangelfull kunnskap om immunreaksjoner hadde legen tilsynelatende noen ganske urealistiske forestillinger om kirurgisk suksess. Men han har garantert hatt Lilis støtte hele veien. Hun var utvilsomt villig til å dø for å bli et helt menneske. I den forstand er Lili Elbe ikke egentlig en tragedie, men snarere historien om et modig menneske som satset livet for å bli seg selv,» sier Christian Graugaard.

Lili Elbe døde 13. september 1931 i Dresden – kort tid før sin femtiårsdag. Det neste mennesket som fikk endret kjønn gjennom kirurgi var den svært medieomtalte amerikaneren Christine Jorgensen, som ble operert i København i 1952, over 20 år etter Lili Elbes død.

  Hva så med Gerda, Einars kone og den som gikk sammen med ham på veien til å bli Lili? I Paris og på deres reiser sammen levde Gerda, som kom fra en streng prestefamilie, som aktiv lesbisk. I Art Decoens gyldne tidsalder på 1920-tallet oppnådde hun en posisjon i den franske metropolen som kun har vært få andre dansker forunt, for hennes malerier av pikante kvinnetyper gjorde seg i tiden.

I oktober 1930, etter sin første operasjon, klarte Einar/Lili å få utstedt nytt pass med sitt kvinnenavn. Deretter reiste han til København og søkte den danske kong Christian 10. om annullering av ekteskapet, noe han fikk. Gerda giftet seg med en italiensk major og flyttet med ham til Marrakech og Casablanca, før også det ekteskapet ble oppløst i 1936. Hun levde et hardt liv, preget av alkohol, og døde av hjertestans hjemme i Danmark i 1940, 55 år gammel.
 
KILDER: ARKEN Museum for Moderne Kunst, Berlingske, The New York Times og Filmweb.