Nytt nummer ute nå!
MXL 6-3042-28-web-ww | © David Steinberg

Min seksuelle familie

Publisert: 20.05.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 20.05.2017 kl. 00:02

Forfatter:
Eller skal vi heller kalle den min avseksualiserte familie? Vi vet stort sett alt om hverandre, men vi nekter å se hverandre som komplette, seksuelle mennesker.
Folkene i familien min hevder at de står hverandre nære. Vi vet stort sett alt om hverandre, men vi nekter å se hverandre som komplette, seksuelle mennesker. Jeg tviler på at familien min er den eneste som har det sånn.

Jeg var på en familiesamling for å markere et av livets overgangsritualer sammen med et sted mellom 50 og 75 mennesker. Jeg husker ikke nøyaktig hva anledningen var. Kanskje gullbryllupsdagen til foreldrene mine? Min mors 75-årsdag? Et eller annet rundt tall som krevde en større feiring med flere mennesker i den utvidede familien og dens venner enn vanlig.
 
Etter flere timer med taler, skåler og oppdateringer på livene til mennesker jeg stort sett bare møter én gang hvert tiende år, sto jeg plutselig litt unna festens sentrum, på terrassen utenfor mine foreldres hus. Jeg sto og nøt den stille kveldsluften og fikk en prat med Ruth. Ruth er gift med en nær slektning av meg, en som har vært viktig i livet mitt, men som jeg verken møter eller snakker med så ofte. Han bor i en annen del av landet, og ingen av oss er spesielt gode på å opprettholde kontakten over store avstander. Selv om denne kvinnen har vært gift med et nært familiemedlem så lenge, kjenner jeg henne knapt.
 
«Jeg forventet den vanlige hyggepraten med Ruth, den slags som er så vanlig i selskapssammenheng: der ingen sier noe særlig viktig eller meningsfullt om det som skjer i livene deres.»

Jeg forventer den vanlige hyggepraten med Ruth, den slags som er så vanlig i selskapssammenheng: der ingen sier noe særlig viktig eller meningsfullt om det som skjer i livene deres, og derfor det det ingen som avslører seg selv og heller ingen som kommer ordentlig tett på hverandre. Sånn er det i hvert fall i familien min. Men Ruth droppet hyggepraten. I stedet snakket hun med innlevelse om slektningen min, om at han er en vidunderlig og deilig person og at hun virkelig nyter det livet de har sammen.
 
Kanskje er det fordi Ruth vet at jeg skriver om sex, og generelt er temmelig åpen om min egen seksualitet. Kanskje er de fordi hun også er en uvanlig åpen person. Kanskje er det fordi det er et hyggelig selskap og alle har drukket flere glass vin. Uansett forteller Ruth meg, i tillegg til andre sider ved slektningen min hun liker, at han er seksuelt kraftfull. Hun bare sier det som en helt vanlig greie, uten flagg og fanfarer. Legger ut om hvor avslappet og direkte han er i forhold til sin egen kropp generelt og om seksualitet spesielt. Hun forteller meg at hun liker måten de er seksuelle på sammen, hvor bra det er at sex er viktig for ham og hvor mye hun setter pris på at sex er et sentralt punkt i forholdet deres.
 
Alt dette forteller hun meg uten å egentlig gjøre noe nummer ut av det. Det er som om hun snakker om klessmaken hans eller hva han ler av. Det finnes ikke noe vulgært eller pirrende i det hun sier eller måten hun sier det på. Det er bare noe hun tenkte jeg kunne være interessert i å vite om denne mannen. Kanskje også noe det var viktig for henne å si til meg.
 
Selv om Ruths talemåte er udramatisk, er jeg intenst klar over at det hun sier er utrolig og ekstraordinært. Denne mannen har jeg kjent hele livet. Foreldrene mine har snakket om de forskjellige livsstadiene hans. Før denne praten med Ruth kunne jeg enkelt ha sagt at jeg kjente ham temmelig godt. Men så innser jeg at jeg, inntil nå, ikke har hatt den minste kjennskap til hans seksuelle eksistens. Jeg har, overraskende nok, heller ikke vært nysgjerrig på hans seksuelle eksistens, til tross for det seksuelle fokuset jeg har i mitt eget liv. Siden han er en slektning har jeg rett og slett aldri tenkt på seksualiteten hans. Det merkelige i situasjonen er ikke at Ruth snakker så åpent om intimiteten i sexlivet deres, men at ingen har snakket om det før!
 
«Der jeg tidligere hadde sett dem i svarthvitt, så jeg dem nå i sprakende farger. Der jeg så dem todimensjonale før, så jeg nå i 3D. Nesten gang jeg møter de to sammen kommer jeg til å se to helt andre mennesker enn tidligere.»

Det som var usynlig for meg før – mine slektningers seksualitet og min manglende nysgjerrighet – sto nå blendende åpenbart for meg. Der jeg tidligere hadde sett dem i svarthvitt, så jeg dem nå i sprakende farger. Der jeg så dem todimensjonale før, så jeg nå i 3D. Nesten gang jeg møter de to sammen kommer jeg til å se to helt andre mennesker enn tidligere. Når jeg ser hvordan slektningen min står eller beveger seg gjennom rommet, kommer kroppsholdningen hans til å bety noe mer for meg. Jeg kommer til å tenke på ham på en normal, uhøytidelig måte, slik jeg vanligvis tenker om venner og bekjente. Jeg kommer til å tenke på ham som en seksuell person. Det er som natt og dag. Paradigmeskiftet er både spennende og skummelt.
 
«Selvfølgelig har alle familiemedlemmene mine rike, kompliserte og potensielt interessante sexliv, fulle av glede og smerte, drama og kjedsomhet, utløsning og frustrasjon.»

Jeg innser at jeg har avseksualisert alle slektningene mine på samme måte. Trolig har alle andre i familien gjort det samme. Og likevel har selvfølgelig alle familiemedlemmene mine rike, kompliserte og potensielt interessante sexliv, fulle av glede og smerte, drama og kjedsomhet, utløsning og frustrasjon. Jeg vet mye om oppturer og nedturer i de ekteskapelige forholdene, den finansielle situasjonen, hvordan barna har det, hva folk står for politisk, hva slags fritidsaktiviteter de driver med og hvor de reiser. Jeg vet hvem som elsker teateret, hvem som går på ski, hvem som drikker mer enn de burte, hvem som har barn som kom inn på Harvard og hvem som har barn som droppet ut av skolen og fortsatt ikke har funnet sin vei gjennom livet.

Jeg vet hvem som er sure på hvem, enten årsaken er reell eller ikke. Jeg vet hvem som har hatt kreft og er i ferd med å komme seg etter behandling, og jeg vet hvem som etter mange år fortsatt sørger over sin avdøde ektemann, og som har problemer med å stable på plass livet slik det ble. Jeg vet masse om de viktige dynamikkene i familiemedlemmenes liv, men ett felt er helt borte: Jeg vet ikke det minste om hvor de er seksuelt. Folkene i familien min hevder at de står hverandre nære. Likevel finnes dette hullet i familiedynamikken. Jeg tviler på at familien min er den eneste som har det sånn.
 
For hvor mye vet noen av oss om de seksuelle realitetene og historiene i den utvidede familien vår? Tett på ingenting, det vedder jeg på. Likevel kan vi være sikre på at vi alle sammen har oldeforeldre, grandonkler og tanter som var seksuelt skandaløse i sin ungdom, som ble gravide uten å ville det, som foretok aborter som kan ha skadet dem fysisk eller drept dem, som var homofile, lesbiske eller biseksuelle (noen i fantasien, andre i det levde livet), som solgte sex, som hadde seksuelle fantasier og handlinger som lå langt bortenfor det som ble ansett som akseptabelt i tiden – og ikke å forglemme alle de andre som hadde mer konvensjonelle sexliv, men som likevel levde liv fulle av følelsesmessig tekstur, drama, nytelse, angst og mening.

Hvorfor kjenner vi ikke denne delen av livene deres, på samme måte som vi kjenner resten av familiehistorien? Hvorfor får vi ikke anledning til å reflektere over seksualiteten vår med hjelp og perspektiv fra familien, på samme måte som vi bruker familiesammenhengen til å forstå de religiøse, kulturelle, følelsesmessige og økonomiske aspektene av hvem vi er?
 
Ruth antok at hun kunne fortelle meg dette om slektningen min uten å krenke eller fornærme meg, og uten at jeg dømte henne som merkelig eller upassende. Og det skal hun ha; vurderingen hennes var helt korrekt. Jeg er glad over at jeg nå kjenner til min slektnings seksualitet. Jeg føler meg tettere knyttet til henne fordi hun valgte å vise meg denne delen av ham, og gjennom det også en del av henne selv. Jeg regner med at hun er fornøyd med at hun nå kan snakke om sex med noen i familien, og derigjennom bryte den merkelige opplevelsen av følelsesmessig separasjon som påtvinges oss når seksualitet blir hysj-hysj.

Der vi sto i den kjølige kveldsluften ble det tydelig at både Ruth og jeg hadde vunnet mye gjennom denne lille samtalen. Og det tvinger frem spørsmålet: Når det føles så bekreftende å ha denne kunnskapen om slektningene våre, lurer jeg på hvorfor det er så uendelig vanlig å unngå å se familiemedlemmer som komplette, seksuelle vesener? Hvorfor nekter vi å se slektninger som seksuelle mennesker, og i samme slengen nekter dem innsikten i at også vi er komplekse, seksuelle mennesker?
 

Artikkelen er utdrag fra David Steinbergs nye bok «This Thing We Call Sex - A Radically Sensible Look at Sex in America». Booktrope Editions Seattle, 2015.09.21


David Steinberg
«David Steinberg fanger både som fotograf og skribent den troverdige kåthet i en panseksuell mangfoldighet. Han er en mesterlig formidler av seksuell nytelse og glede.» Slik presenterer Cupido ham i sitt ressurspanel på cupido.no. Cupido har siden 1999 publisert flere hundre av hans bilder, og han har også vært Cupidos bildeagent i USA. David Steinbergs forfatterskap omfatter bøkene «Erotic by Nature», « Loving Couples» og “SexAbility: The Unappreciated Sexuality of People with Disabilities». David Steinberg bor i San Francisco.

















 
© David Steinberg

Du kan se et utvalg av bildene som David Steinberg har levert til Cupido gjennom en årrekke ved å følge lenken til galleriet nederst på siden!

 
Fra Cupidos arkiv: Seksualitet
Som vosen i dag har du sannsynligvis fått mangelfull seksualundervisning. Uansett kan det vel være smart med litt påfyll.



Relaterte gallerier