Publisert:
Sidst opdateret:
Cupido led av alvorlig bildetørke allerede da redaksjonen av den første utgaven ble avsluttet.
”Jeg forstod veldig raskt at jeg hadde vært pinlig naiv da jeg trodde vi kunne lage et erotisk blad basert på bilder av norske og svenske fotografer. Vi led av alvorlig bildetørke allerede da vi avsluttet redaksjonen av den første utgaven”, sier Cupido-gründer Terje Gammelsrud.
”Jeg hadde hatt stort utbytte av en progressiv, ny generasjon svenske fotografer gjennom mitt tidligere blad, Hverdag, og jeg trodde det skulle være mulig å vekke entusiasme for Cupido-prosjektet blant fotografer jeg tidligere hadde kjøpt bilder av. Der tok jeg feil. Og norske fotografer som begeistret kontaktet oss da de hørte om Cupido, hørte vi heller lite fra igjen. Nei, det var ikke så enkelt å lage godt erotisk fotografi, og fotografene erfarte også at det ikke var lett å finne modeller tøffe nok til å risikere ”sitt gode navn og rykte”, selv om de mente det var for en god sak. Jeg fortet meg og tok danskebåten til København.”
Danskene var så fornøyd med sin porno
”Møtet med danske fotografer og bildebyråer ble også en skuffelse”, sier Terje Gammelsrud. ”Det virket som om danskene var så fornøyd med sin porno at de ikke forstod vitsen med å lage noe alternativt. Fra København dro jeg videre til Amsterdam hvorfra jeg med unntak av et par nyttige tips dro like tomhendt som fra København. Det var i lettere panikk jeg entret nattoget til Paris.”
Cupido-gründerens vårlige besøk i Paris ga tilfredsstillende utbytte og reddet bilderedaktøren fra en tredemølle med falmede fotografier og eldre og nyere tegninger, som det var mange av i de første utgavene av Cupido. Fotobøker han fant i hyllene til parisiske bokhandlere ga nyttig inspirasjon, selv om flere av fotografene som ble kontaktet takket nei til å bli presentert i et sexblad som Cupido.
De to franske fotografene Jacques Bourboulon og Jean-Daniel Cadinot var de første som uten betenkningstid sa ja til en avtale med Cupido. De leverte begge bilder til Cupido gjennom en årrekke.
”Jeg hadde hatt stort utbytte av en progressiv, ny generasjon svenske fotografer gjennom mitt tidligere blad, Hverdag, og jeg trodde det skulle være mulig å vekke entusiasme for Cupido-prosjektet blant fotografer jeg tidligere hadde kjøpt bilder av. Der tok jeg feil. Og norske fotografer som begeistret kontaktet oss da de hørte om Cupido, hørte vi heller lite fra igjen. Nei, det var ikke så enkelt å lage godt erotisk fotografi, og fotografene erfarte også at det ikke var lett å finne modeller tøffe nok til å risikere ”sitt gode navn og rykte”, selv om de mente det var for en god sak. Jeg fortet meg og tok danskebåten til København.”
Danskene var så fornøyd med sin porno
”Møtet med danske fotografer og bildebyråer ble også en skuffelse”, sier Terje Gammelsrud. ”Det virket som om danskene var så fornøyd med sin porno at de ikke forstod vitsen med å lage noe alternativt. Fra København dro jeg videre til Amsterdam hvorfra jeg med unntak av et par nyttige tips dro like tomhendt som fra København. Det var i lettere panikk jeg entret nattoget til Paris.”
Cupido-gründerens vårlige besøk i Paris ga tilfredsstillende utbytte og reddet bilderedaktøren fra en tredemølle med falmede fotografier og eldre og nyere tegninger, som det var mange av i de første utgavene av Cupido. Fotobøker han fant i hyllene til parisiske bokhandlere ga nyttig inspirasjon, selv om flere av fotografene som ble kontaktet takket nei til å bli presentert i et sexblad som Cupido.
De to franske fotografene Jacques Bourboulon og Jean-Daniel Cadinot var de første som uten betenkningstid sa ja til en avtale med Cupido. De leverte begge bilder til Cupido gjennom en årrekke.
