Skrevet av: Lene Wikander
Publisert:
Sidst opdateret:
FN har vedtatt retten til et tilfredsstillende seksualliv. Her er det ingen tid å miste! Menneskerettighetene må gå foran alt!
Lene Wikander er spaltist i bladet Cupido. Denne ytringen er fra hennes faste spalte Kåthet og vrede.
Med FN i ryggen foreslår jeg derfor at norske kvinner allerede nå begynner å designe paroler til neste 8. mars: «Kjenn din klitoris Ki-moon», «Bruk klageretten» og «FN-orgasme nå!»
FN får mye kjeft for å være en impotent og tungrodd organisasjon når det kommer til handlekraft i store internasjonale konflikter, men de skal fader meg ha for at de prøver!
Med ikke-voldelige sanksjoner, diplomati, resolusjoner og vedtak prøver FN å stagge verdens største væpnede konflikter og overgrep mot menneskerettighetene med mål om å skape en mer rettferdig verden. Ambisjonsnivået er høyt. Urealistisk høyt, har mange hevdet. Men hvordan skal vi komme noen vei hvis det aldri er noen som sikter høyt?
Forleden satt jeg på bar og drakk vin med en venninne av meg som har jobbet i FN-apparatet i en årrekke. Hun er en voksen, heterofil dame som vet å ta for seg på tilbudssiden av unge, vakre menn når vi er på byen. Selv er jeg ingen tilhenger av one-night-stands, da de som oftest skaper mer frustrasjon enn tilfredsstillelse hos meg. Ikke er jeg videre begeistret for unge, vakre menn heller. Det er så mye STYR med dem. Det skal mye til for at jeg får orgasme på stigende helgepromille med en ditto beruset og overentusiastisk yndling som fortvilet prøver å tilpasse terrenget etter kartet han har printet ut fra en samlet pornoindustri. Jeg liker rett og slett ikke å være lærerinne. Mitt talent som cougar er derfor svært begrenset.
«Du gjør det ikke riktig,» tordnet min FN-venninne og grov litt i veska før hun slang en bunke papirer på bardisken med et klask: «Report of the international conference on population and development – Cairo, 5-13 September 1994» sto det med sirlig skrift over FN-logoen på forsiden av kompendiet. «Jeg deltok selv på denne konferansen,» smilte min venninne fornøyd, satte på seg lesebrillene og begynte å bla.
«Jeg må henlede din oppmerksomhet til vedtak 7.2,» sa hun med sånn streng og saklig politikerstemme og plasserte en rødlakkert fingernegl på punktet hun mente var av særlig interesse:
«Reproductive health therefore implies that people are able to have a satisfying and safe sex life and that they have the capability to reproduce and the freedom to decide if, when and how often to do so.»
Linjen «therefore implies that people are able to have a satisfying and safe sex life» var behørig tusjet ut med rosa markørpenn.
«Det er altså vedtatt av FN at vi har rett til et tilfredsstillende seksualliv,» gliste hun fra øre til øre. «Dersom jeg plukker med meg en fyr hjem, og han bare er opptatt av egen tilfredsstillelse og lar meg seile min egen sjø, avbryter jeg øyeblikkelig akten, tar på meg brillene og smeller denne rapporten i hodet på ham,» sa hun. «Deretter følger jeg opp med et lite foredrag om seksuelle menneskerettigheter, og hjelper ikke det, truer jeg med å få ham tiltalt for brudd på menneskerettighetene. Det pleier å gjøre susen.»
Selv har jeg nå skaffet meg en kopi av denne FN-rapporten og planlegger flere paroler til neste års 8. marstog. Dette er jo først og fremst kvinnesak. Antallet kvinner som ligger orgasmeløse igjen etter gjennomført samleie i forhold til menn som gjør det samme, må jo være rundt regnet én million til én på verdensbasis. Og hva gjør vi med klageretten? Har den tilbakevirkende kraft? Kan vi samle opp all elendig sex vi har hatt i en kortfattet e-post og sende klage til FNs generalsekretær Ban Ki-moon? Og når skal noen begynne å skrive flammende leserinnlegg til verdens aviser der man krever at FN legger sterkere press på myndighetene for å få implementert retten til et tilfredsstillende seksualliv?
Her er det ingen tid å miste! Menneskerettighetene må gå foran alt! Med FN i ryggen foreslår jeg derfor at norske kvinner allerede nå begynner å designe paroler til neste 8. mars: «Kjenn din klitoris Ki-moon», «Bruk klageretten» og «FN-orgasme nå!» Tiden er igjen inne for å storme barrikadene. Det er en skandale at denne paragrafen praktisk talt har vært sovende helt siden 1994! Hvor er Jonas Gahr Støre? Hva har Barne- og likestillingsdepartementet tenkt å gjøre med saken? Jeg krever seksualpolitikken tilbake på dagsorden nå! Og jeg har FN med meg.
Med FN i ryggen foreslår jeg derfor at norske kvinner allerede nå begynner å designe paroler til neste 8. mars: «Kjenn din klitoris Ki-moon», «Bruk klageretten» og «FN-orgasme nå!»
FN får mye kjeft for å være en impotent og tungrodd organisasjon når det kommer til handlekraft i store internasjonale konflikter, men de skal fader meg ha for at de prøver!
Med ikke-voldelige sanksjoner, diplomati, resolusjoner og vedtak prøver FN å stagge verdens største væpnede konflikter og overgrep mot menneskerettighetene med mål om å skape en mer rettferdig verden. Ambisjonsnivået er høyt. Urealistisk høyt, har mange hevdet. Men hvordan skal vi komme noen vei hvis det aldri er noen som sikter høyt?
Forleden satt jeg på bar og drakk vin med en venninne av meg som har jobbet i FN-apparatet i en årrekke. Hun er en voksen, heterofil dame som vet å ta for seg på tilbudssiden av unge, vakre menn når vi er på byen. Selv er jeg ingen tilhenger av one-night-stands, da de som oftest skaper mer frustrasjon enn tilfredsstillelse hos meg. Ikke er jeg videre begeistret for unge, vakre menn heller. Det er så mye STYR med dem. Det skal mye til for at jeg får orgasme på stigende helgepromille med en ditto beruset og overentusiastisk yndling som fortvilet prøver å tilpasse terrenget etter kartet han har printet ut fra en samlet pornoindustri. Jeg liker rett og slett ikke å være lærerinne. Mitt talent som cougar er derfor svært begrenset.
«Du gjør det ikke riktig,» tordnet min FN-venninne og grov litt i veska før hun slang en bunke papirer på bardisken med et klask: «Report of the international conference on population and development – Cairo, 5-13 September 1994» sto det med sirlig skrift over FN-logoen på forsiden av kompendiet. «Jeg deltok selv på denne konferansen,» smilte min venninne fornøyd, satte på seg lesebrillene og begynte å bla.
«Jeg må henlede din oppmerksomhet til vedtak 7.2,» sa hun med sånn streng og saklig politikerstemme og plasserte en rødlakkert fingernegl på punktet hun mente var av særlig interesse:
«Reproductive health therefore implies that people are able to have a satisfying and safe sex life and that they have the capability to reproduce and the freedom to decide if, when and how often to do so.»
Linjen «therefore implies that people are able to have a satisfying and safe sex life» var behørig tusjet ut med rosa markørpenn.
«Det er altså vedtatt av FN at vi har rett til et tilfredsstillende seksualliv,» gliste hun fra øre til øre. «Dersom jeg plukker med meg en fyr hjem, og han bare er opptatt av egen tilfredsstillelse og lar meg seile min egen sjø, avbryter jeg øyeblikkelig akten, tar på meg brillene og smeller denne rapporten i hodet på ham,» sa hun. «Deretter følger jeg opp med et lite foredrag om seksuelle menneskerettigheter, og hjelper ikke det, truer jeg med å få ham tiltalt for brudd på menneskerettighetene. Det pleier å gjøre susen.»
Selv har jeg nå skaffet meg en kopi av denne FN-rapporten og planlegger flere paroler til neste års 8. marstog. Dette er jo først og fremst kvinnesak. Antallet kvinner som ligger orgasmeløse igjen etter gjennomført samleie i forhold til menn som gjør det samme, må jo være rundt regnet én million til én på verdensbasis. Og hva gjør vi med klageretten? Har den tilbakevirkende kraft? Kan vi samle opp all elendig sex vi har hatt i en kortfattet e-post og sende klage til FNs generalsekretær Ban Ki-moon? Og når skal noen begynne å skrive flammende leserinnlegg til verdens aviser der man krever at FN legger sterkere press på myndighetene for å få implementert retten til et tilfredsstillende seksualliv?
Her er det ingen tid å miste! Menneskerettighetene må gå foran alt! Med FN i ryggen foreslår jeg derfor at norske kvinner allerede nå begynner å designe paroler til neste 8. mars: «Kjenn din klitoris Ki-moon», «Bruk klageretten» og «FN-orgasme nå!» Tiden er igjen inne for å storme barrikadene. Det er en skandale at denne paragrafen praktisk talt har vært sovende helt siden 1994! Hvor er Jonas Gahr Støre? Hva har Barne- og likestillingsdepartementet tenkt å gjøre med saken? Jeg krever seksualpolitikken tilbake på dagsorden nå! Og jeg har FN med meg.
- Søkeord:
- Kvinne
- Politikk
- Seksuell helse
