Pedofili – fra aktverdig til avskyelig

Dette kapittelet av seksualitetens historie er en del av artikkelserien Perversjonenes historie som den engelske forfatteren og historikeren Julie Peakman har skrevet på bestilling fra Cupido.


I europeisk kultur har imidlertid kjærlighet til barn, enten det være seg av filosofisk eller kjødelig karakter, blitt betraktet på svært forskjellig måter gjennom tidene.
 
I det gamle Hellas hadde man et eget navn (paiderastia) for kjærlighet til en ung gutt utenfor sin egen umiddelbare familie. Guttene var i alderen 12-18 år. Senere i renessansens Italia hadde man lignende forhold der guttene var mellom 14 og 19 år, mens man i Japan hadde tilsvarende forbindelser der barna var 11 til 19 år. Historisk sett ble slike forhold sett på som aktverdige og som nyttige erfaringer for de unge. I dag er holdningen som kjent en helt annen i den vestlige verden.
 
Seksuelle følelser for barn, eller pedofili, vekker i dag sjokk og avsky. Også dette ordet har greske røtter, fra «paedo» som betyr «barn» og «philia» som betyr kjærlighet. Betydningen «kjærlighet for barn» er i moderne tid blitt fordømt, og i dag betyr ordet «barneovergriper» eller «barnemishandler».
 
Ordet pedofili ble første gang brukt av sexologen Krafft-Ebing i 1886 for å beskrive «det seksuelt nødlidende emnet (…) seksuell tiltrekning til barn, ikke på grunn av en degenerert moral av fysisk eller psykisk impotens, men heller på grunn av et sykelig anlegg, en psykoseksuell perversjon, som nå til dags kan kalles erotisk pedofili.»
 
Denne klassifiseringen gjaldt en mentalt syk person. Til tross for at begrepet pedofili ble innført i den medisinske verden, ble det ikke brukt av offentligheten før mye senere, på 1970-tallet.
 
Medisinske definisjoner
Den ferskeste medisinske definisjonen av pedofili finnes i Verdens Helseorganisasjons internasjonale klassifisering av sykdomer-10 (ICD-10) som «en seksuell preferanse for barn, gutter eller jenter eller begge, vanligvis av barn før puberteten eller i tidlig pubertetsalder».
 
Dette er i samsvar med den medisinske tolkningen som man finner i amerikanske «Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders» (DSM) der pedofili er en parafili (seksuell forstyrrelse) som forårsaker en persons intense og tilbakevendende trang mot – og fantasier om mindreårige barn, vanligvis ansett som barn under 13 år eller yngre. Disse følelsene har fått vedkommende til enten å ha levd ut sine fantasier eller følelsene har forårsaket bekymring eller vanskeligheter for vedkommende. Barnet må være minst fem år yngre enn overgriperen når det gjelder ungdomspedofili (16 år eller eldre) for at handlingen skal kunne klassifiseres som pedofili.
 
Før i tiden ble derimot barnekjærlighet iakttatt nokså annerledes. Kunstnere i det nittende århundre, selv før Raphael, som blant andre John Everett Millais, malte bilder av småpiker, utfordrende og poserende som «modne kirsebær». Et provoserende bilde av en ung pike i førpubertetsalder, rødmende, mens hennes hender peker mot hennes nedre deler, forårsaket lite bekymring blant dets samtidige beundrere.
 
Forfattere levde ut sine barndomsfantasier med små jenter og gutter: Lewis Carroll fremstilte purunge Alice Liddel, som han elsket, i lignende utfordrende stillinger. J.M. Barrie viste sin kjærlighet for en av guttene i Llewelyn Davies-familien ved å ta bilder av ham i Peter Pan-positurer. Men da den amerikanske fotografen Sally Mann nylig ønsket å stille ut bilder av hennes egne nakne barn, ble det bråk. Hvordan kan det ha forandret seg så mye?
 
Forbud mot homosex beskyttet guttene
Holdningen til pedofili i våre dager er overskygget av frykten for voldtekt og drap på våre barn. Pedofili har, både historisk og i lovens sammenheng, med seksuell lavalder å gjøre. Hvis en person har sex med en annen person (gutt eller jente) som man betrakter som under seksuell lavalder, blir vedkommende sett på som pedofil.
 
Likevel er denne seksuelle lavalderen forskjellig fra tidsepoke til tidsepoke, og fra land til land. Sex med gutter var for eksempel ulovlig fordi sex mellom menn ble sett på som en unaturlig handling, så gutter var derfor beskyttet av de generelle sodomilovene.
 
Den engelske «Voldtektsloven» fra 1275 gjorde at man betraktet det som en forseelse dersom man «skjendet» en «jomfru av alder», noe som på den tiden betydde en jente på cirka tolv år, om det var med eller uten hennes samtykke. Det ble straffet med to års fengsel.
 
Under Elizabeth Is styre, ble kjønnslig omgang med en jente under ti år gjort til en forbrytelse i 1576. Dersom en jente ble bortført ble en erstatning som regel utbetalt til jentas foreldre fordi hun «tilhørte dem», eller til en kvinnes ektemann av samme årsak.
 
Giftet bort uten sex
I middelalderen var giftealderen tolv for en pike og 14 år for en gutt, skjønt de var ofte lovet bort til hverandre lenge før det. Ettersom familier innen aristokratiet var ivrige etter å gjøre et godt parti med andre velstående familier, pleide de å gifte bort barna sine mens de ennå var svært unge, ofte så unge som fire eller fem år gamle. Det var likevel lite sannsynlig at de tillot seksuelt samvær før etter puberteten.
 
Lady Margaret Beaufort, mor til Henrik VII, led nettopp en slik skjebne. Hun ble i 1450 giftet bort, bare seks år gammel. Ettersom dette var under den lovlige giftealderen, ble ekteskapet oppløst. Ikke desto mindre ble hun giftet bort igjen så fort hun fylte tolv år. Bare syv måneder senere, da ektemannen hennes døde, satt hun som gravid enke.
 
Tolv år var imidlertid en tilfredsstillende alder for en pike å gifte seg, noe den engelske juristen Sir Edward Coke i det syttende århundre ettertrykkelig slo fast. Han mente at i middelalderen og frem til da var «ekteskap for piker under tolv år normalt, og at en gifteferdig pikes alder var ni år, og dessuten berettiget til å motta en medgift fra mannens eiendom, selv om hennes mann var bare fire år gammel».
 
Barn var mini-voksne
I Europa ble ikke begrepet barndom forstått før det attende århundre. Barn ble behandlet og påkledd som mini-voksne. Imidlertid hadde de fleste land lover som ga beskyttelse for barn under lavalder. I vikingtida hadde Norge en seksuell lavalder for heteroseksuell omgang som gjaldt fra første menstruasjon, men dette endret seg med den lutherske reformasjonen til å være tjue år i enkelte områder.
 
Frem til det nittende århundre ble sex med en jente under ti år i England ansett som meget alvorlig, og var en forbrytelse som kunne gi dødsstraff.  Perioden mellom ti og tolv år var mer uklar. Vanligvis ble samleie med en jente under tolv år, men over ti år, kun ansett som en forseelse. I England ble den seksuelle lavalderen hevet til 13 år i 1875, og senere til 16 år i 1885. Der er den fortsatt.  I land som lå under franskmennenes sivile kode av 1804, var den seksuelle lavalder satt til elleve, men ble hevet til tretten i 1863.
 
«Oppdagelsen» av seksuelt misbruk begynte i det nittende århundre med barnevelferdsforkjemperne for sosial renhet som feide inn over Europa. Forkjempere som Josephine Butler startet «The London Committee for the Suppression of the Traffic in British Girls for the Purposes of Continental Prostitution» i 1880 sammen med kvekeren Alfred Dyer. Kampanjen ble hjulpet av journalisten W.T. Stead som hadde stor innflytelse på sine lesere som han informerte om barneprostitusjon.
 
I Pall Mall Gazette i 1885 ble hans artikkel «The Maiden Tribute of Modern Babylon» offentliggjort. Der fortalte han hvordan han lett hadde klart å kjøpe en pike for noen få pund, for å prøve å bevise at hvit slavehandel av unge piker eksisterte. Andre organisasjoner, som Dr. Barnardos første barnehjem i 1870 og pastor Benjamin Waughs «London Society for the Prevention of Cruelty to Children» i 1884, fokuserte på beskyttelsen av både gutter og jenter. Andre land fulgte etter.
 
Egne interesseorganisasjoner for pedofile
I forskjellige land har pedofile dannet sine egne grupper. I England, ble «The Paedophile Information Exchange» (PIE) grunnlagt i 1974. De hevdet at «de involverte ikke representerer noen spesiell trussel mot samfunnet, men til gjengjeld ofte er en kraft for sosial godhet».
 
De bruker ordene «seksuell kjærlighet» for å beskrive sine seksuelle forhold til barn, og bruker til sitt forsvar at seksualitet er naturlig, harmløst og en vesentlig del av barns seksuelle orientering. Som mange i denne situasjonen, hevder de at barnet er «en villig partner» og den voksne er «kjærlig, glad i barn og velgjørende».
 
Den britiske avisen The Guardian kunne 16. juli 2011 rapportere at den tidligere lederen av PIE var arrestert etter at det var blitt funnet tusenvis av bilder og filmer som politiet beskrev som «motbydelig og frastøtende».
 
I Danmark hadde pedofile frem til 2004 sin egen organisasjon: «Pædofilgruppen». Hjemmesiden deres er fortsatt tilgjengelig, og uttaler: «Målet er å skape et likeverdig forhold; hvis det fortsetter, utvikler forholdet seg til vennskap.»
 
Men det store spørsmålet er: Kan et forhold mellom en voksen og et barn noen gang bli likeverdig? Kan et barn noensinne gi samtykke?
 
Seksuell lavalder bestemmer holdningene
Realiteten av hva pedofili er, avhenger fremdeles delvis av seksuell lavalder. I USA varierer lavalderen fra stat til stat. 16 år er mest utbredt, men det i noen stater, som California, Florida og Idaho, er 18. I Spania kan jenter ha lovlig sex når de er 13, og i land som Tunisia er grensen 20 år. I Danmark er den seksuelle lavalderen 15 år, mens den i Norge er 16, så det finnes forskjeller selv mellom nære land.
 
Selv om man kan bli funnet skyldig i å bryte loven om seksuell lavalder, kan retten selv tøye loven når de det gjelder er på noenlunde samme alder. Et slikt lik-i-alder-unntak forekommer for det meste i vestlige lands rettssystemer.
 
Katolske kirke ba om unnskyldning
Barnemisbruk innen den katolske kirke er blitt rapportert til Vatikanet i mange tiår, uten at noe særlig er blitt gjort. En av de største skandalene hadde sitt utspring i Irland på 1990-tallet, da det viste seg at hundrevis av høytstående katolske geistlige hadde misbrukt tusenvis av barn gjennom mange år. I stedet for å bli tiltalt eller avsatt for sine ugjerninger, ble prestene i stedet helt enkelt flyttet til andre menigheter.
 
Georg Müller, en tidligere katolsk biskop i Trondheim, innrømte å ha misbrukt en korgutt på 1980-tallet mens han var prest der. Müller, som ble pensjonert som biskop i 2009, hevdet at det ikke var flere ofre.
 
Til slutt, etter at kirken hadde gjennomført en egen etterforskning, skrev Pave Benedict XVI i mars 2010 et brev med unnskyldning til alle som hadde vært ofre for katolske geistliges overgrep.
 
Hvem begår pedofile handlinger?
Bortsett fra tilfeller som involverer ekstremt unge barn, noe som rent generelt blir sett på som galt i hele den vestlige verden, er det lovene i hvert enkelt land som tilkjennegir hva som regnes som pedofili eller ikke. I aldersspennet 13 til 20 år er det likevel stort sett enighet om at 13 er for ungt som lavalder, mens 20 er greit. Når det gjelder midten av tenårene er meningene mange, og man er usikre på hva som er en passende alder for å ha sex første gang.
 
Det største problemet er likevel hvem som begår pedofili. Til tross for at forbrytelsen ofte er forbundet med vold, misbruk og enkelte ganger drap begått av fremmede, viser fakta at barneovergrep hyppigere blir begått av et medlem eller en nær venn av familien, enn av personer barnet ikke kjenner.