Litteratur om det å ha seg

Rannveig Windingstad har lest Cupidos 21 utvalgte noveller, og beveget seg inn i et ulendt landskap av erotisk literatur, der kåthetens våte bekker og erotikkens hissige kratt finner liv blant litteraturens høyreiste trestammer.

 

Linjene er hentet fra det klassiske verket Ars amandi - kunsten å elske, skrevet for mer enn 2000 år siden. Dette diktverket er en håndbok i forførelseskunst. Først og fremst er den beregnet på unge menn, men også kvinner kan plukke opp noen råd her. Ars amandi er en av de eldste erotiske tekstene som er bevart og tilgjengelig for oss i dag. Dette en sexhåndbok du kan få intellektualietspoeng over å ha i bokhylla, og slik sett er den ganske unik. Bøker som hovedsaklig skildrer seksuelle handlinger får sjeldent dele plass med den høyverdige og anerkjente
litteraturen.

Hvis vi ser på litteraturen som et landskap, hvor er den erotiske novellen i dette landskapet?  Den erotiske novellen befinner seg i en diffus mellomposisjon. Hvis pornografien er den forbudte sumpen få vil innrømme at de beveger seg i, og den stuerene kvalitetslitteraturen er den frodige skogen med sterke trær av mange slag, så er kanskje den erotiske novellen buskaset som ligger et sted  midt i mellom. Antakelig i nærheten av hardkokt-krimens tornekratt og romansens rosebusker. Mer bestemt skiller altså erotikken seg fra pornografien fordi den har større estetiske ambisjoner, erotikken ønsker ikke bare å tenne, men å appellere til hjernen og den estetiske sansen så vel som til skrittet. Samtidig er ikke erotikken velkommen hos den «rene» litteraturen fordi den jo først fremst
har seksuell tenning som mål.

Det store spørsmålet når man står ovenfor den erotiske novellen er; er det mulig å skape en estetisk opplevelse av tekster som mer enn noe annet handler om å ha seg? Dette var spørsmålet jeg stilte meg selv før jeg gikk i gang med å lese novellene som er samlet i denne boka. Som en person med stor kjennskap til litteratur, men mindre kjennskap til erotikk var jeg spent på hvilke svar jeg ville finne.

 Da jeg leste disse tekstene tenkte jeg over hvorfor det er vanskelig å skrive gode tekster om sex. Kanskje har det sammenheng med hvorfor mange synes det er vanskelig å finne ord til å snakke om sex. Årsaken er at det ofte blir enten for vulgært, for blomstrete eller for teknisk. Skal du si fitte, elskovsbeger eller vagina? Heter det knulle, elske eller coitus? Kanskje er det vanskelig å velge mellom disse tre kategoriene fordi sex alltid overskrider dem? Sex kan være ømt, rått og teknisk på en og samme tid. Er den gode erotiske litteraturen den som klarer å få fram alle disse tre aspektene? Jeg mener at i denne boka finnes det noen noveller som klarer å være alle disse tingene.

For hva fant jeg da jeg begynte å lete i det viltvoksende buskaset som er den erotiske novellens landskap? I novellesamlingen som helhet fant jeg først og fremst variasjon, både hva angår motiver, språkbruk og kvalitet. Innen alle var gjennomlest hadde jeg rukket å bli alt fra lattermild, irritert, provosert og flau, til glad, overrasket, imponert og ikke minst opphisset.

Her er det flere klassiske erotiske motiver: ekteparet som har trekant med en bekjent, eleven som endelig får levd ut fantasien om sin tidligerelærerinne, den eldre mannen og den unge jenta som lokker ham. Disse fortellingene er ikke så spennende og nyskapende, men har absolutt en egen sjarme slik klisjéer ofte har. Det er en grunn til at noe blir en klisjé; den har en slags allmenn appell som er svært slitesterk, selv når den blir falmet og svak.

Andre tekster turte litt mer, overrasket mer, og ga dermed større utbytte, både som litteratur og erotikk. For å pirre både den estetiske og den kjønnslige sansen må erotikken gi oss noe spennende, noe uventet, og framføringen må være tiltalende. Noen noveller har oppnådd dette ved å løsrive seg fra klisjeene, både når det gjaldt handling og språk. I dem møter vi blant andre den eldre kvinnen som har sex med en døende mann i sykesengen, de to ungguttene som finner hverandre i et stengt skolebygg og den homofile mannen som sjekker opp en vakker ung gutt bare for å finne ut at han er en jente.

Å skrive om sex er som sagt vanskelig. Kanskje er det derfor mange forfattere av erotisk litteratur velger å holde seg til de trygge språklige klisjeene.  Flere av tekstene i denne boka har gode og spennende ideer, når de ikke alltid fungerer like bra som litteratur er det ofte fordi forfatterne er språklig svake. De novellene som hever seg over de andre er de hvor forfatteren har en sterk, sikker og individuell stemme.
 
Disse forfatteren våger å løsrive seg fra de faste vendingene og finne sitt eget språk. De tør å la teksten ta omveier, å antyde heller enn å peke rett på.  Den gode erotiske novellen lar leseren få være med og fantasere. Den lokker fram lysten, heller enn presse den på deg.

Jeg vil avslutte med de første linjene fra et annet klassisk erotisk verk, La philosophie dans le boudoir av Marquis de Sade. Ikke bare passer disse ordene godt som en innledning til et erotisk verk, de er også en oppfordring man fint kan ta med seg til andre aspekter av livet.
 

 

Rannveig Windingstad
Rannveig Windingstad er bibliotekar, har studert litteraturvitenskap og var tidligere programleder i Radio Nova.


Les mer om erotikken i Fra Cupidos arkiv: God erotikk?
Cupidos medarbeidere som fra 1984 har lest tusener av innsendte erotiske historier, har reflektert mye omkring hva som er erotikkens funksjon og hva som er god og dårlig erotikk.