Ny sykeliggjøring av sex

Det er så man har lyst til å grine: Det er bare et snaut år siden norske myndigheter endelig fjernet sykdomsstemplet på fetisjisme, og nå vil amerikanske psykiatere innføre en ny sykdomsdiagnose: Hyperseksualitet.
 
Er det rart jeg havnet i aggressiv forsvarsposisjon?

Kjært barn har mange navn: Sexavhengig, tvangsmessig seksuell adferd eller hyperseksualitet. Fra før kjenner vi nymfomani og mange andre diagnoser som var datidens måte å sykeliggjøre den type seksualitet samfunnet ikke likte.

Det er undergruppen for parafilier i den amerikanske psykiatriforeningen som har foreslått at hyperseksualitet skal inn i DSM. Denne bibelen over alle mentale lidelser er vedtatt ved komitébeslutninger.
 
Og da tenker jeg: Som så mange vedtak i det amerikanske samfunnet, ligger det masse politisk og religiøs makt bak. Tidligere var også legemiddelindustrien svært, svært aktive i arbeidet med å få vedtatt nye diagnoser. Særlig diagnoser som kunne helbredes med medikamenter.
 
Jeg har oppdaget at fagmiljøene verden over er svært uenige hvorvidt hyperseksualitet er en diagnose som gir mening eller om den vil komme pasientene til nytte. Det eneste de er enige om, er at det finnes omtrent ingen holdbar forskning som forklarer hva hyperseksualitet egentlig er eller hvor omfattende denne lidelsen er.

Som sagt, er det rart at jeg er skeptisk til et forslag som er født i skjæringspunktet mellom amerikansk puritanisme, religiøs trangsynthet og profitthungrig legemiddelindustri?

Og – samtidig klarer jeg ikke helt å fri meg fra å tenke at de kanskje kan ha litt rett.
 
Jeg har lært at personer med bipolar lidelse kan være svært så seksuelt utagerende i sine maniske perioder. Men jeg behøver ikke gå lenger enn til min egen seksualitet for å riste på hodet av opptil flere situasjoner som hverken var særlig smarte eller lure. I lange perioder har jeg flere samtykkende seksualpartnere samtidig.

Jeg har hatt og har fremdeles stor glede av å bidra til at Cupido Swingers er et sted der flest mulig føler seg hjemme og koser seg. Og jeg har brukt altfor mange timer på å surfe på internett etter porno – mange ganger som trøst og mange ganger som flukt.

Men gjør dette sånne som meg syke? Gjør det deg syk? Så syk at du kvalifiserer til diagnosen mentalt lidende med stempelet «Hyperseksuell lidelse» malt i pannen?