Opphisselse uten lyst

«Dette må være enhver heteroseksuell manns drøm», sier uvitende leger og sender kvinnen hjem med uforrettet sak. Hun har det like ille, og hun er minst like skamfull som da hun kom. Den neste legen gir henne beroligende midler og hun føler han mistror henne. De beroligende midlene hjelper ikke. Det samme gjelder noe som kalles betablokker. Den medisinen fikk hun av en annen lege.

Det eneste som gir en viss lindring en liten stund er orgasme.

En ny sexologisk problemstilling
De siste årene har en liten, men sannsynligvis økende gruppe kvinner søkt helsevesenet om hjelp fordi de føler en konstant opphisselse i kjønnsorganene. Denne opphisselsen er ikke forbundet med lyst. Den kommer og går litt, men er nesten konstant til stede hos noen. En kvinne jeg har møtt har hatt denne plagen i snart 20 år! Opphisselsen er uavhengig av hva kvinnene tenker på, hva de fantaserer eller ikke fantaserer om. Den kommer hva enten de er i erotiske sammenhenger eller ikke. Det er som opphisselsen går helt på egen maskin.

Hva slags «opphisselse» dreier det seg om? Det er mer eller mindre konstant blodfylte kjønnsorganer og en følelse av å være nærmest sprengt nedentil. Både kjønnslepper, skjede og klitoris «står» - er fulle av blod på samme måte som ved vanlig seksuell opphisselse.

Det er bare ikke seksuelt på den måten at det er forbundet med lyst og glede. Dette er en plagsom og smertefull kåthet. Orgasmen er ikke en gledelig og bekreftende begivenhet, den er blitt et smertestillende middel. Etter hvert blir det ofte slik at partnere ikke klarer å gi nok stimulering til at disse kvinnene oppnår avlastning. I lengden kan det vel også bli en belastning for en mann (eller en kvinne) å fungere som et smertestillende middel, når en selv helst ville gå til formålet med helt andre motiver. På engelsk kalles fenomenet «persistent sexual arousal syndrom» (forkortet PSAS). En rimelig norsk oversettelse ville være: Vedvarende-kjønnsorgan-opphisselses-syndrom (VKOS).

Ukjente årsaker
Årsakene til dette fenomenet er ukjente. Behandlingen er på eksperimentstadiet og skjer i nært samarbeid med de kvinnene det dreier seg om og i Norge i samarbeid med kvinneklinikken på Rikshospitalet. Man prøver ut lokalbedøvende krem til bruk på klitoris og i skjedeinngangen. Det knytter seg litt håp til antiandrogener, stoffer som virker mot det testosteronet som kvinner også produserer. Det er ikke sett for høye verdier av testosteron i utgangspunktet hos disse kvinnene, likevel kan vi håpe at man ved å blokkere det testosteronet som finnes, kan oppnå en lindring av plagene. Testosteron er nemlig et kåthetshormon for dem som ikke måtte vite det.

VKOS gir skam hos mange av dem som rammes av det. Skam fordi en stadig må tilfredsstille seg selv for å lindre plagene, skam fordi det angår organer det ikke snakkes særlig mye om (ikke alle leser Cupido) og skam fordi kvinner liksom ikke skal være på denne måten.

Hvor nytt fenomenet er, vet ingen, men det er nytt at det beskrives av fagfolk, og vi skal alle ta det på alvor. Det er i seg selv til nytte, fordi så mange av disse kvinnene har besøkt tallrike leger som i sin uvitenhet har sagt at dette må da være en drøm for enhver heteroseksuell mann.