Vinternatt

Jeg ligger på siden, ansiktet vendt mot vinduet. Den kalde februarlufta står som en vegg mot nesa mi. Det svir og er en nytelse på en gang. Den litt for harde madrassen holder kroppen min oppe, høyt over gulvet. Jeg ligger på et alter, en offerbenk. Den ene skulderen svir i kulda, jeg kjenner ikke den høyre skinka lenger. Dobbeldyna har blitt med han over mot den varmere sida av senga. Den mot døra, mot resten av leiligheten. Jeg kan føle åskammen som er ryggen og skuldrene hans heve seg over...