Jeg svømmer lenge, nyter vannet. Idet jeg kravler opp i båten igjen kjenner jeg plutselig en hånd som griper rundt ankelen min. Jeg gisper forskrekket og trekker den kjapt til meg. En mann smiler muntert til meg fra vannet.
Solens stråler varmer huden på maven min, som tunger av lys. Bølgene vugger båten og jeg slapper av i hele kroppen. Jeg er så glad jeg bestemte meg for å reise på ferie alene. De fleste venninnene mine ville heller på storbyferie, og kjæresten min Morten blir så sjøsyk at det er umulig å få ham med på seilferie. Båten heter «Luna». Måne. Hun er sølvgrå som månen, og like vakker. Jeg arvet henne etter mormor.
Mormor og jeg er de eneste i hele familien som har likt å seile. Da jeg var barn og t...
