Det ble stille. Mørket var nesten totalt. Vinden ute hadde løyet og snøen lå som en støydempende pute omkring hyttetunet. Noen svake lyder var alt jeg kunne høre og det tok en stund før jeg forsto at det var lyden av kyss. Tirill og Jonas klinte, med meg en halvmeter unna.
Jeg hadde fått sove, men ikke særlig godt og slett ikke sammenhengende. Drømmene mine hadde vært rotete, og de hadde sørget for at jeg våknet med den samme ereksjonen jeg hadde sovnet med. I hvert fall føltes det sånn. Jeg hadde vært hard alle de gangene jeg hadde vært våken i løpet av natten.
Nå lå jeg musestille og passet på å puste jevnt. Jeg var intenst klar over dem ved siden av meg, og jeg ante ikke hva jeg skulle si når vi våknet. Derfor ville jeg utsette morgenen så lenge som mulig, o...
