Først hadde snekkeren en kvinne, deretter ei guttejente
Jeg så ham første gangen i parken. Ja, ikke den parken, men den lille parken som folk hastet gjennom på vei til og fra arbeide, selv om det hendte at en sent på kvelden kunne påtreffe en unggutt hvilende på det ene benet, tommelen ned i olabuksen, med hånda pekende ned mot skrittet. Nei, det var en helt alminnelig onsdag ettermiddag en litt sur høstdag. Han hadde ett av disse åpne ansiktene som smilte hele tiden som om verden bare var et eneste stort eventyr. Han kunne vel være en fem, seks å...
