Sommeren 1890 hadde hennes mann invitert en ung student med seg til sommerhuset. Hennes egen sommervenn kunne ikke komme den sommeren.
Hver sommer dro min mann Evert og jeg til sommerhuset vårt. Det hvite huset med søylene lå øverst på en bakketopp med utsyn over hele fjorden. Nærmeste nabo var en liten gård. Bonden som bodde der var folkesky, men ellers arbeidsom og grei. Med andre ord perfekt til å føre tilsyn med huset når det sto tomt og gjøre forefallende arbeid også når vi var der.Sommerhuset var vårt fristed. Hit kunne vi invitere hvem vi ville uten å tenke på byens øyne og ører og skarpe tunger. Min manns ry som forf...
