Det er sannelig ikke lett

Seksuallivets kulturhistoriske, medisinske og politiske utvikling er preget av pendelen som svinger, og for både barn og voksne av vår egen tid kan det være vanskelig å sette riktig kurs. Om dette har Thore Langfeldt skrevet  bok.

Cupidos Terje Gammelsrud har skrevet følgende betraktninger i forbindelse med bokutgivelsen:

Først var erotikken, et kraftfullt uttrykk for menneskets lyst, en drivkraft for slektens gang og tema i religiøse ritualer. Og etter hvert som vi nærmer oss vår egen tid, beretninger om lidenskap uten skyld og skam fra hele registeret av det seksuelle mangfold, ikke sjelden brukt som ammunisjon i selvstendig tenkende pionerers opprør mot kirker og kirkers verdslige allierte som kontrollerte menneskets gnist ved å forbanne menneskets lyst.
 
Så kom seksualiteten. Det skjedde en gang på 1700-tallet, omtrent samtidig med at onanien ble erklært som en syndig last som kunne føre til sykdom på så vel kropp som sjel. Ingen vet hvor den egentlig kom fra, og hvem som først tok ordet i bruk, men mot slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet var seksualitet befestet som varemerke for europeiske kliniske forskningsmiljøer der essensen var å patologisere seksuelle variasjoner som kanskje kunne kureres, om ikke annet for de privilegerte som hadde råd til å betale for det.
 
Så kom sexologien, og med den opprøret mot sykeliggjøringen av lysten. Det startet i Tyskland på slutten av 1800-tallet og møtte sterk motstand både fra medisinsk og kirkelig hold. Likevel ble det i Berlin i 1921 opprettet et blomstrende institutt for seksualvitenskap som forfektet likestilling for kvinner, homofil frigjøring og friskmelding av ”perversiteter”, og som understreket betydningen av barns naturlige seksualitet.
 
Så kom nazistene som uten sans for seksuell frigjøring allerede i 1933 vandaliserte det seksualvitenskapelige instituttets lokaler, lagde bokbål av instituttets bøker, bråstoppet sexologiens utvikling og kuet et seksuelt frislepp som var blitt trend i Berlins kulturliv og uteliv.
 
Så kom amerikanerne. Et frigjort Europa med lite energi igjen for seksuell frigjøring, fed up med alt det tyske, rettet sine antenner mot USA og ble både fascinert og forskrekket av Alfred Kinseys forskning som åpenbarte at amerikanere hadde seg på både den ene og andre måten, men fant seg etter hvert godt til rette med amerikanske kristenkonservative familieverdier med lite toleranse for avvik fra misjonærstillingen i det heteroseksuelle samleiet.
 
Så kom Den seksuelle revolusjonen som rystet de to kontinenter med toppløs flower power og fri kjærlighet. Sexologien tok nye famlende skritt mot en forståelse av at seksualitet er helsebringende, og sexologer forstod at seksuelle rettigheter burde bli en del av grunnleggende menneskerettigheter.
 
Så kom nypuritanismen med Ronald Reagan - og George W. Bush som helt på begynnelsen av 2000-tallet monopoliserte seksualundervisning og bistandsprogram som fremmet seksuell avholdenhet frem til ekteskapet. Her hjemme begynte barn og ungdom å beholde buksa på i dusjen etter gymen.
 
Og så har vi SFO og annen organisert ”fritidsvirksomhet” som har ført til at barn er mer overvåket enn noensinne og knapt har tid til fri lek og  privatliv der de sammen med jevnaldrende kan utforske sin seksualitet og bli fortrolig med sitt lystpotensial. At dette er ganske dumt, aktualiseres av utviklingspsykologisk og nevrofysiologisk forskning som viser at nettopp gode erfaringer fra den prepubertale seksuelle leken og orgasmen kan komme meget godt med ved etablering og utvikling av så vel seksuelle som andre nære relasjoner senere i livet.
 
 
Som bakteppe for Langfeldts bok
Det er disse fragmenter fra seksualitetens historie som danner bakteppet for Thore Langfeldts nye bok, Seksualitetens gleder og sorger, der han på lettleste sider deler med leseren sine erfaringer fra møter med barn og voksne som opplever at noe ikke stemmer, at noe har gått galt i egen utvikling, og/eller at noe er galt med samfunnet som omgir dem.
 
I boka tar han opp emner som seksuell utvikling, tiltrekning og seksuell opphisselse, forelskelse og kjærlighet, kjønnsidentitet inkludert den skeive, parafilier og kinky sex, overgrep, incest og pedofili, og han beskriver møter med barn og voksne som oppsøker ham for å få hjelp.
 
Han viser at det sannelig kan være lett å trå feil når seksuell identitet og seksuelle uttrykk skal befestes, noe vi får et godt eksempel på i refleksjonene om den homofile gutten som Cupido bringer et utdrag fra i Den maskuline homofile gutten.