Incest – den universelle perversjon

Dette kapittelet av seksualitetens historie er en del av artikkelserien Perversjonenes historie som den engelske forfatteren og historikeren Julie Peakman har skrevet på bestilling fra Cupido.

 
I jakten på det grensesprengende og kinky er det flere voksne mennesker som i sin sexlek ikler seg rollene som mor/sønn, bestefar/barnebarn, far/sønn etc. Dette er helt på grensen av det de universelle moralske kodene våre tolererer, og det sier seg selv at dette er særdeles utforende roller å teste ut: Incest er den ultimate seksuelle perversjonen.
 
Selv om man ser bort fra tilfeller av seksuelle overgrep der barn blir seksuelt misbrukt av egne familiemedlemmer, så oppfattes sex mellom familiemedlemmer stort sett i alle samfunn over hele verden som moralsk forkastelig og som en forbrytelse mot naturen eller Gud.
 
Et hefte med tittelen «A Most Strange and True discours ... of Incestuous copulation» advarte tidlig på 1600-tallet leserne mot farene ved utukt med for nær slekt. Det ble rapportert at en ung kvinne hadde født en misdannet baby. To år tidligere hadde hun reist for å arbeide for sin onkel i Malvern Hills, England, og bodde i hans hus sammen med to av sønnene hans. Hun innledet en affære med en av fetterne sine, og «deres begjær var så varmt at det, så fort det var tent, blusset opp som om Djevelen hadde blindet begge to. De lå sammen og hun ble med barn ved ham.»

Det nyfødte barnet skrek hele natten, og familien trodde det manglet øyelokk. På den tredje dagen døde det. Det faktum at hun hadde unnfanget med sin fetter, og dermed begått incest, ble sett på som årsaken til misdannelsen. Det er dette som har vært hovedargumentet bak forbudet mot incest i mange år.
 
Kong Ødipus
Motstanden mot sex mellom nære slektninger går helt tilbake til antikken. Det ble forsterket i Aten i det femte århundre f. Kr., da Sofokles skrev dramaet Oedipus Rex (Kong Ødipus). Det forteller hvordan Ødipus uforvarende giftet seg med sin mor, Iokaste, etter å ha drept det han trodde var en fremmed, men som viste seg å være faren hans. «Incestuøs synd! Avl, hvor jeg ble avlet! All menneskelig urenhet i én forbrytelse forverret!» jamret Ødipus da han oppdaget alvoret i det han hadde gjort. Mens Iokaste henger seg, velger Ødipus å blinde seg selv. Så vandrer han blind og formålsløs rundt om i landet, slik at teaterpublikumet ikke skal være i tvil om hvor utilbørlig incest er.
 
Dette vestlige tabuet sto i direkte kontrast til de antikke egypterne, som mente det bare var rett og rimelig at deres kongelige familiemedlemmer skulle gifte seg med hverandre. For å bli konge var det faktisk avgjørende for en gutt å gifte seg med sin søster, for arveretten til tronen gikk gjennom kvinnene. Begge Kleopatras brødre, Ptolemaios XIII og XIV, måtte gifte seg med henne for å kunne stige opp på tronen. Siden kongefamiliens medlemmer ble sett på som guder var det utenkelig for dem å gifte seg med vanlige dødelige, så det var rett og slett ikke mulig for dem å gifte seg utenfor familien.
 
Lots døtre ignorerte Guds påbud
Incest blir fordømt i Bibelen, på lik linje med de fleste seksuelle handlinger som den kristne verden anså som perverterte. I Tredje Mosebok er det ramset opp en komplett liste over hvem du ikke kan ha sex med. Dette inkluderte ste-familie, svigerfamilie og svigerfamiliens svigerfamilie. Merkelig nok virker det som om Lots døtre ignorerte dette rådet etter flukten fra Sodoma med sin far. De søkte tilflukt i en hule, men siden det ikke fantes andre menn i område måtte de bruke sin far for å produsere babyer. Unnskyldningen han brukte var at de konstant skjenket ham full for å få viljen sin med ham.
 
Nordmann brent på bål
I middelalderen ble incest regulert av kirken. De kirkelige domstolene satte incest i samme kategori som ekteskapsbrudd og hor (all sex utenfor ekteskapet var tross alt ulovlig), og delte ut straffer som de mente var passende.

For den som ble dømt for incest i Norge besto straffen i utvisning fra landet og tap av all eiendom til nærmeste biskop og til den norske kongen. Likevel hendte det at kongen senket straffen en anelse.

Etter hvert ble de dømte utsatt for barskere behandling, og i 1507 ble den første dansken henrettet for incest. I Sverige ble dødsstraff for incest innført i 1528, og en rik og mektig nordmann ble brent på bålet julaften 1535, etter å ha innrømmet et forhold til sin kones søster. Hun ble derimot beskyttet av biskopen og overlevde hele spetakkelet. Dødsstraff for incest ble også brukt i andre land, men da var det gjerne flere seksuelle avvik med i miksen, som sodomi (analsex) eller bestialitet (dyresex). På 1490-tallet i Ferrara i Italia ble for eksempel en bonde brent til døde for å ha gjort sin søster gravid, men dommen understreker at han også hadde hatt sex med esler.
 
Stedatter og stefar
I Somerset på den engelske landsbygda ble det mellom 1730 og 1835 ført register over incestuøse fødsler, og de aller fleste var resultat av et forhold mellom stedatter og stefar. Årsaken kan være at det har vært billigere – rent økonomisk – å etablere et forhold på denne måten i stedet for å dele husholdning etter at konen/moren døde. Likevel så presteskapet på disse forbindelsene med forferdelse.

Da kapellan Holland oppdaget at det incestuøse forholdet mellom en stefar og en stedatter hadde resultert i et barn, klaget han sin nød: «At den sjokkerende synderen, gamle Porter, fikk et barn med sin egen, onde datter så ikke ut til å gi særlig mye skyldfølelse i tankene hans, men jeg snakket til ham i harde ordelag.»

Kapellanen mente den unge kvinnen var like skyldig i synden som stefaren, men det er tvilsomt om en fattig jente i hennes situasjon hadde noe bedre sted å gå. Ofte var slike forhold et resultat av tvang, der en stefar hevdet seg seksuelt på sin stedatter som plutselig sto uten sin mors beskyttelse.
 
Rammet fattig og rik
Selv ikke de med høye titler slapp unna offentlig fordømmelse. Poeten Lord Byron ble virvlet inn i en skandale da hans kone spredte rykter om at han hadde en affære med sin halvsøster, Augusta Leigh. I den opprinnelige ideen til romanen Bride of Abydos (1813) skrev han begeistret om et kjærlighetsforhold mellom bror og søster. Men da han oppdaget at det incestuøse innholdet gjorde det vanskelig å få utgitt boken, endret han det til et forhold mellom fetter og kusine.

I viktoriatidens England vokste incestbekymringene seg store igjen, spesielt etter at filantropiske etterforskere som Henry Mayhew, Charles Booth og William Acton gransket Londons fattige arbeiderklasse og avdekket en sammenheng mellom fattigdom og incest. Både i byer og på landsbygda bodde folk i så overfylte rønner at de ikke hadde noe annet alternativ enn å sove i en klynge i samme seng. Datteren sov innerst mot veggen for å beskytte hennes jomfruelighet mot inntrengere, fulgt av moren, faren og til slutt sønnen ytterst. Likevel gjorde ordningen det altfor lett å sprenge grensene for hva som var seksuelt akseptabelt.
 
Alkohol fremmet incest
Samtidig, ved inngangen til det tyvende århundre, ble sexologer interessert i «incestens problem». De mente at alkohol fremmet incest blant menn, og at årsaken blant kvinner var svakhet og mangel på skam. De slo også fast at det var de lavere klassene som var mer utsatt for incest fordi de ikke klarte å holde kjønnene adskilt i hverdagen. Sexolog Richard von Krafft-Ebing trodde mental problemer var årsaken, og erklærte at «incest kommer av overaktiv seksualdrift og feilaktige oppfatninger om lov og moral».

Den finske sosiologen Edward Westermarck, som skrev The History of Human Marriage (1891), argumenterte for at mennesket har en biologisk mekanisme som prøver å unngå incest. Om kvinner sa han:

«Det finnes enkelte funn som ikke kan forklares med enten direkte eller indirekte kvinnelig tilbakeholdenhet, men som indikerer en nær sammenheng mellom kvinnelig seksuell beskjedenhet og aversjon mot incest.»
 
Naturlig dragning mot foreldre
Så kom Sigmund Freud på banen. I 1905 offentliggjorde han en rekke essay om den kompliserte barndommen. Der argumenterte han for at barnets dragning til forelderen av motsatt kjønn var helt naturlig: «Det er vår skjebne som leder våre første seksuelle impulser mot våre mødre, og vårt første hat og morderisk ønske mot vår far.» Disse følelsene måtte ifølge Freud omdirigeres til personer utenfor familien for at barnet skulle vokse opp til å bli en sunn voksen. Han utviklet teorien om «ødipuskomplekset», basert på Sofokles fortelling, der en gutt via sin undertrykte underbevissthet ønsker å eie sin mor seksuelt, samt drepe sin far. Hans kollega, Carl Jung, utviklet ideen videre til teorien om «elektrakomplekset», der en jente begjærer sin far og retter sitt sinne mot moren.
 
Forskjellige grunner til incest
Til tross for legevitenskapens tro på at incest i voksen alder var unormalt, har det eksistert forskjellige typer incest gjennom alle tider – via kjærlighet, gjennom tvang, av sosial nødvendighet eller fordi de involverte slett ikke visste at de var i slekt.

Hvorvidt incest har vært akseptert eller forbudt har til en viss grad vært bestemt av hvor du har bodd og når du levde.

Den britiske loven mot incest fra 1908 gjorde for første gang incest direkte ulovlig. Likevel ble kun en liten håndfull saker hørt for retten i det første tiåret etter at loven kom. I 1920 ble en bror og en søster dømt for incest, men dommeren bemerket at det ikke hadde vært en forbrytelse den gangen de begynte å ha sex sammen.

I dagens Norge og Danmark er seksuelle relasjoner mellom familiemedlemmer – foreldre, barn, søsken og besteforeldre – forbudt. I det mer liberale Sverige kan halvsøsken gifte seg, men de må søke og få tillatelse til det. I Brasil har en tante eller onkel lov til å ha et forhold til en nevø eller niese.

Incest er dermed en forseelse med varierende tolkning. I vår tidsalder, med lett tilgjengelig prevensjon og en kirke som har mistet mye av sin moraldefinerende makt, er det få medisinske grunner igjen for å forby incest. Likevel er det et tabu i de aller fleste land i verden.