Skrevet av: Bent Ove Aulid
Publisert:
Sidst opdateret:
Endelig! Kun timer til jeg debuterer på mitt første Cupido Club-treff. Jeg er spent: Kommer det til å bli et sosialt treff eller et sex-treff?
I seks år har jeg hatt profil på Cupido.no. Det har ført mye hyggelig med seg. Men CC-treff har jeg aldri kommet meg på. Ikke før nå. Alene har jeg nå tatt turen over fjellet for å delta på «The Moon»s treff i Bergen.
Jeg har hørt begge beskrivelsene: «CC-treff er bare sosialt. Masse hyggelige mennesker og helt ufarlig. Bare kom!» Og den andre: «Det skjer alltid noe etterpå. Det er alltid noen som havner i en real gang-bang på et eller annet hotellrom».
Sannheten er vel at jeg forventer det første og håper på det siste. Jeg mener, hvorfor fly til Bergen bare for å treffe hyggelige mennesker å skravle med?
Njaaa. Akkurat der er det mange som faktisk er uenige med meg. Mange som mer enn gjerne tar turen over fjellet eller fjorden for å treffe andre CC-ere. For endelig å møte kjentfolk fra chatten og forum, oppleve dem i levende live. Kanskje til og med ta en dans?
Andre kommer for å se an en mulig date. Sjekke kjemien før eventuelt noe mer.
Diskresjon
På CC-forum er jeg allerede blitt kjent med to damer fra Møre og Romsdal som gjerne inviterer en enslig mann på vorspiel. Så kjenner jeg iallfall noen! Raskt blir to kjente til seks nye bekjentskaper og sammen tar vi bussen til avtalt sted. En gjeng pent kledde mennesker, og hadde du møtt oss, ville du neppe tenkt noe annet enn smilende mennesker på vei til fest.
Vel fremme er vi 27 personer i alderen 22 til 57. Og kanskje litt for tekkelige, spør du meg. Iallfall utenpå. Noen korsetter her, noen korte skjørt der, men det slår det meg at jeg hadde ventet et større innslag av antrekk med erotisk tilsnitt. De fleste mennene er kledd som meg, i dress eller bukse og skjorte. Men – jeg har iallfall kjøpt meg et armbånd i lær, en liten detalj som forhåpentlig vil forkludre inntrykket av meg som bare en mann i pen dress.
Selv om jeg ikke har vært på CC-treff før, er jeg ikke helt fersk i Cupido-sammenkomster. Både som vanlig deltager på Cupido-karnevalet, som medarrangør av 25-årjubileumsdagen Cupido Burlesk og ikke minst som vertskap for Cupido Swingers har jeg etter hvert lært meg den innviklede måten vi CC-folk introduserer oss selv på. Noen rekker frem hånden, sier «hei» og forteller deg profilnavnet sitt på CC. Andre byr på sitt vanlige navn, og til slutt er det dem som forteller deg begge deler. Syns du det er vanskelig å huske navn og ansikter fra før, får du det garantert ikke lettere nå!
Heldigvis er de du treffer så gjennomgående hyggelige at det går overraskende greit allikevel. Dessuten er flesteparten fullstendig klar over hvorfor det går i nick og profilnavn: Fremdeles er det mange som trives best med å holde aktiviteten på Cupido Club «hemmelig». Mange som synes at naboen, sjefen eller svigermor ikke behøver å vite om denne siden ved dem. Det er også derfor det har utviklet seg en «normal prosedyre» for CC-treff: Mens festen annonseres på forum, hvor alle kan lese, skjer påmeldingen til en profil der kun arrangør kjenner til hvem som er påmeldt. Først like i forkant av festkvelden, kanskje én dag eller to før, blir de påmeldte fortalt hvor festen skal finne sted. Det er Cupido-folkets versjon av Grunnlovens paragraf 100: «Diskræsion skal finde Sted.»
Bedre enn basar
Men de skulle bare visst! De som ikke har vært på CC-treff. Visst hvor sømmelig det egentlig er. Litt ut på kvelden setter «The Moon» seg ned ved siden av meg. Hun er en dame på 44 som balanserer mellom det myndige og det yndige. Rundt oss i den avlange kjellerhvelvingen har flesteparten gruppert seg rundt to av bordene. Et lite fåtall koser seg på dansegulvet. Vi har rommet for oss selv, eneste framandfolk er de to hyggelige 20-åringene som sørger for at mavene er mette, glassene fulle og bordene ryddige.
– Det er sånn som dette jeg liker det: Et sted for oss selv, forhåndspåmelding med forhåndsbetaling, for da vet du at folk dukker opp, felles mat og dans, sier «The Moon».
Og forvent deg ikke heftige live show på treff arrangert av henne!
– Selvfølgelig hører jeg historier om hva som skjer etterpå, men på treffet lar vi erotikken forbli på det antydende planet, sier den myndige halvparten.
Nå ja, helt antydende forble den vel ikke. På basarvis er det utlodning på inngangsbilletten og «The Moon» fryder seg over å dele ut gevinstene. Min borddame til venstre vant «50 Kama Sutra-stillinger» til seg og kjæresten. Den yngste av mine to nye venninner fra Møre og Romsdal vant en liten reise-dildo. Og så steg forventingene. Nå skulle hovedgevinsten trekkes. Den skulle gå til en single mann. «The Moon» hadde annonsert at dette trolig var kveldens fineste premie. En kvinnehånd utpekes til å trekke et loddnummer. Og den heldige er … Owesen! Meg! Jeg har vunnet en sjømannsbrud!
Dagen derpå
Men mye hadde skjedd før vi kom så langt som til utlodningen. En brett med fire forskjellige øl var en naturlig velkomstdrikk for en fest som finner sted i Hansas gamle produksjonslokaler. Og da vi etter et intrikat system endelig var bordplassert, vanket det så vel velkomsttale som damenes tale. Men kanskje var det fruen i «Rett Vest» som oppsummerte det greiest:
– På chatten traff jeg én som sa «Hva, er det treff i Bergen? Fillern, det visste jeg ikke! Tenk om jeg bare hadde visst … og turt!» Tenk at det er så mange som ikke tør! Dette er mitt sjette treff. Alltid treffer vi hyggelige mennesker. Her er det ingen ting å frykte. Vi treffes, vi spiser, vi danser. Det skjer ingenting uanstendig. Så går vi hjem og da kan jo alt skje!, smiler noen-og-femti-åringen
«Pit30», en mann i 40-årene, sier det slik: – På CC-treff kan du bli kjent med mulige kandidater uten dermed å være på date. Du kan sjekke kjemien og eventuelt trekke deg uten å være avvisende.
Selvfølgelig skulle denne artikkelen munnet ut i en historie om hvordan jeg ble invitert på et heftig nachspiel som utartet til en rå orgie. Jeg tror mulighetene var der. Jeg sa god natt til iallfall to kvinner som nok heller hadde ønsket at jeg ble med dem på hotellrommet. Men jeg hadde annet fore. Nøyaktig hva, skal forbli en annen historie, men litt kan jeg avsløre: Det er lenge siden jeg har sovnet med et så fornøyd smil om hjertet. Og neste dag sørget jeg for å booke om billetten slik at jeg fikk et ekstra døgn i Bergen. Og jeg var slett ikke den eneste som ble igjen! Det er nemlig det fine med CC-treff på fredager: Da har du hele lørdagskvelden til å ha det gøy med nye og gamle venner fra fredagstreffet. Etter sigende var de drøye ti CC-ere som festet og koste seg helt til mannen fra resepsjonen kom opp og sa at «nå må nok de andre hotellgjestene få lov til å sove litt».
CC-TREFF OVER HELE LANDET
Det er ikke Cupido, men ett eller flere vanlige medlemmer på Cupido Club som arrangerer og inviterer til Cupido Club-treff, kalt Cupido-treff eler CC-treff. Derfor kan de dukke opp over hele landet. Som oftest foregår de i Trondheim, Bergen, Stavanger eller Oslo, men også Fredrikstad, Ålesund, Drammen og Sarpsborg huset treff i 2010. Og så var det en del som koste seg på danskebåten i året som gikk.
Jeg har hørt begge beskrivelsene: «CC-treff er bare sosialt. Masse hyggelige mennesker og helt ufarlig. Bare kom!» Og den andre: «Det skjer alltid noe etterpå. Det er alltid noen som havner i en real gang-bang på et eller annet hotellrom».
Sannheten er vel at jeg forventer det første og håper på det siste. Jeg mener, hvorfor fly til Bergen bare for å treffe hyggelige mennesker å skravle med?
Njaaa. Akkurat der er det mange som faktisk er uenige med meg. Mange som mer enn gjerne tar turen over fjellet eller fjorden for å treffe andre CC-ere. For endelig å møte kjentfolk fra chatten og forum, oppleve dem i levende live. Kanskje til og med ta en dans?
Andre kommer for å se an en mulig date. Sjekke kjemien før eventuelt noe mer.
Diskresjon
På CC-forum er jeg allerede blitt kjent med to damer fra Møre og Romsdal som gjerne inviterer en enslig mann på vorspiel. Så kjenner jeg iallfall noen! Raskt blir to kjente til seks nye bekjentskaper og sammen tar vi bussen til avtalt sted. En gjeng pent kledde mennesker, og hadde du møtt oss, ville du neppe tenkt noe annet enn smilende mennesker på vei til fest.
Vel fremme er vi 27 personer i alderen 22 til 57. Og kanskje litt for tekkelige, spør du meg. Iallfall utenpå. Noen korsetter her, noen korte skjørt der, men det slår det meg at jeg hadde ventet et større innslag av antrekk med erotisk tilsnitt. De fleste mennene er kledd som meg, i dress eller bukse og skjorte. Men – jeg har iallfall kjøpt meg et armbånd i lær, en liten detalj som forhåpentlig vil forkludre inntrykket av meg som bare en mann i pen dress.
Selv om jeg ikke har vært på CC-treff før, er jeg ikke helt fersk i Cupido-sammenkomster. Både som vanlig deltager på Cupido-karnevalet, som medarrangør av 25-årjubileumsdagen Cupido Burlesk og ikke minst som vertskap for Cupido Swingers har jeg etter hvert lært meg den innviklede måten vi CC-folk introduserer oss selv på. Noen rekker frem hånden, sier «hei» og forteller deg profilnavnet sitt på CC. Andre byr på sitt vanlige navn, og til slutt er det dem som forteller deg begge deler. Syns du det er vanskelig å huske navn og ansikter fra før, får du det garantert ikke lettere nå!
Heldigvis er de du treffer så gjennomgående hyggelige at det går overraskende greit allikevel. Dessuten er flesteparten fullstendig klar over hvorfor det går i nick og profilnavn: Fremdeles er det mange som trives best med å holde aktiviteten på Cupido Club «hemmelig». Mange som synes at naboen, sjefen eller svigermor ikke behøver å vite om denne siden ved dem. Det er også derfor det har utviklet seg en «normal prosedyre» for CC-treff: Mens festen annonseres på forum, hvor alle kan lese, skjer påmeldingen til en profil der kun arrangør kjenner til hvem som er påmeldt. Først like i forkant av festkvelden, kanskje én dag eller to før, blir de påmeldte fortalt hvor festen skal finne sted. Det er Cupido-folkets versjon av Grunnlovens paragraf 100: «Diskræsion skal finde Sted.»
Bedre enn basar
Men de skulle bare visst! De som ikke har vært på CC-treff. Visst hvor sømmelig det egentlig er. Litt ut på kvelden setter «The Moon» seg ned ved siden av meg. Hun er en dame på 44 som balanserer mellom det myndige og det yndige. Rundt oss i den avlange kjellerhvelvingen har flesteparten gruppert seg rundt to av bordene. Et lite fåtall koser seg på dansegulvet. Vi har rommet for oss selv, eneste framandfolk er de to hyggelige 20-åringene som sørger for at mavene er mette, glassene fulle og bordene ryddige.
– Det er sånn som dette jeg liker det: Et sted for oss selv, forhåndspåmelding med forhåndsbetaling, for da vet du at folk dukker opp, felles mat og dans, sier «The Moon».
Og forvent deg ikke heftige live show på treff arrangert av henne!
– Selvfølgelig hører jeg historier om hva som skjer etterpå, men på treffet lar vi erotikken forbli på det antydende planet, sier den myndige halvparten.
Nå ja, helt antydende forble den vel ikke. På basarvis er det utlodning på inngangsbilletten og «The Moon» fryder seg over å dele ut gevinstene. Min borddame til venstre vant «50 Kama Sutra-stillinger» til seg og kjæresten. Den yngste av mine to nye venninner fra Møre og Romsdal vant en liten reise-dildo. Og så steg forventingene. Nå skulle hovedgevinsten trekkes. Den skulle gå til en single mann. «The Moon» hadde annonsert at dette trolig var kveldens fineste premie. En kvinnehånd utpekes til å trekke et loddnummer. Og den heldige er … Owesen! Meg! Jeg har vunnet en sjømannsbrud!
Dagen derpå
Men mye hadde skjedd før vi kom så langt som til utlodningen. En brett med fire forskjellige øl var en naturlig velkomstdrikk for en fest som finner sted i Hansas gamle produksjonslokaler. Og da vi etter et intrikat system endelig var bordplassert, vanket det så vel velkomsttale som damenes tale. Men kanskje var det fruen i «Rett Vest» som oppsummerte det greiest:
– På chatten traff jeg én som sa «Hva, er det treff i Bergen? Fillern, det visste jeg ikke! Tenk om jeg bare hadde visst … og turt!» Tenk at det er så mange som ikke tør! Dette er mitt sjette treff. Alltid treffer vi hyggelige mennesker. Her er det ingen ting å frykte. Vi treffes, vi spiser, vi danser. Det skjer ingenting uanstendig. Så går vi hjem og da kan jo alt skje!, smiler noen-og-femti-åringen
«Pit30», en mann i 40-årene, sier det slik: – På CC-treff kan du bli kjent med mulige kandidater uten dermed å være på date. Du kan sjekke kjemien og eventuelt trekke deg uten å være avvisende.
Selvfølgelig skulle denne artikkelen munnet ut i en historie om hvordan jeg ble invitert på et heftig nachspiel som utartet til en rå orgie. Jeg tror mulighetene var der. Jeg sa god natt til iallfall to kvinner som nok heller hadde ønsket at jeg ble med dem på hotellrommet. Men jeg hadde annet fore. Nøyaktig hva, skal forbli en annen historie, men litt kan jeg avsløre: Det er lenge siden jeg har sovnet med et så fornøyd smil om hjertet. Og neste dag sørget jeg for å booke om billetten slik at jeg fikk et ekstra døgn i Bergen. Og jeg var slett ikke den eneste som ble igjen! Det er nemlig det fine med CC-treff på fredager: Da har du hele lørdagskvelden til å ha det gøy med nye og gamle venner fra fredagstreffet. Etter sigende var de drøye ti CC-ere som festet og koste seg helt til mannen fra resepsjonen kom opp og sa at «nå må nok de andre hotellgjestene få lov til å sove litt».
CC-TREFF OVER HELE LANDET
Det er ikke Cupido, men ett eller flere vanlige medlemmer på Cupido Club som arrangerer og inviterer til Cupido Club-treff, kalt Cupido-treff eler CC-treff. Derfor kan de dukke opp over hele landet. Som oftest foregår de i Trondheim, Bergen, Stavanger eller Oslo, men også Fredrikstad, Ålesund, Drammen og Sarpsborg huset treff i 2010. Og så var det en del som koste seg på danskebåten i året som gikk.
- Søkeord:
- Flørting
