Nytt nummer ute nå!

Skjev penis

Publisert: 05.06.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 05.06.2017 kl. 00:01

Forfatter: Trygve Talseth
Det er to muligheter. Enten skyldes skjev penis en medfødt tilstand som kalles krummerik, eller Peyronies sykdom som kan ramme menn senere i livet.
Moderat, sterk og alvorlig grad av peniskrumning
som følge av Peyronies sykdom.
© New York Urology Specialists

KRUMMERIK er det man kaller en medfødt tilstand med krum penis. Krumningen er som oftest synlig hos menn med nokså lang penis.

PEYRONIES er en sykdom i penis som kan ramme menn senere i livet og føre til at penis blir knudrete, kortere og som en krok når den er stiv. De fleste som får sykdommen er i 50-årsalderen, men den kan også inntreffe allerede i 20-årsalsderen.

Krummerik
Krummerik forekommer når veggen i svamplegemene i penis av en ukjent grunn er mer ettergivende på den ene siden slik at penis bøyer seg ved ereksjon. Som oftest bøyer den seg nedover, men den kan også være bøyd til siden og da nesten alltid til venstre. Det er vanskelig å si hvor vanlig tilstanden er, noen hevder at den er mer sjelden enn én av hundre, andre hevder at nesten hver tiende mann har noe bøyning av penis. En skarp knekk er ikke så vanlig, penis får oftere form som en banan.
 
Noen menn synes det er så flaut å ha en krummerik at de unngår å ha sex med andre.

Krumningen kan være så kraftig at det blir et problem å ha samleie. Noen menn synes det er så flaut å ha en krummerik at de unngår å ha sex med andre. Onani er derimot ikke noe problem.

En penis som er så skjev at det gir problemer kan rettes opp ved operasjon der den lengste siden av penis strammes inn. De aller fleste blir fornøyd etter en slik operasjon.

Peyronies sykdom
Peyronies er en sykdom i penis som har fått navn etter La Peyronie, en fransk lege som på 1700-tallet var den første som beskrev sykdommen.

Man regner med at mellom 0,5  og 9 prosent av mennene får Peyronies sykdom, men det er vanskelig å vite med sikkerhet fordi mange har så lite plager at de ikke gjør noe med det. Peyronies forekommer oftere hos menn med en del andre sykdommer (blant annet hjertesykdom, høyt blodtrykk, diabetes) og menn som er operert for prostatakreft.
 
Man tror det kommer av små blødninger som kan oppstå under et vanlig samleie eller ved en kraftig bøyning når penis er stiv.

Peyronies sykdom starter med en betennelsesliknende reaksjon inne i veggen av svamplegemet. Man tror dette kommer av små blødninger som kan oppstå under et vanlig samleie eller ved en kraftig bøyning når penis er stiv. På samme måte som ellers i kroppen, blir en ”skade” reparert ved at kroppen danner arrvev. Når det blir mye av dette, kan det kjennes som et fast og knudrete område i veggen av penis. Arrvevet kan etter hvert bli både tykkere og hardere – av og til med forkalkninger og noen til og med med dannelse av beinvev.

For de fleste begynner sykdommen med litt ubehag eller smerter ved ereksjon, og for noen kan det første stadiet av sykdommen oppleves mer smertefullt enn hos andre. Smertene blir borte etter noen måneder, og det er uvanlig at de varer mer enn ett år. Noen merker de harde områdene i penis først, men for de fleste blir disse merkbare først etter en tid.

Hos mange skjer det ikke noen forverring av sykdommen, og det byr ikke på problemer å ha samleie. Noen kan imidlertid oppleve at penis krummer seg mer, at den blir kortere enn den var og at det kan bli vanskelig eller umulig å gjennomføre samleie. Dette kan utvikle seg over tid før sykdommen stabiliserer seg. Hos noen kan krumningen bli mindre.

Behandling med ulemper
Den mest inngripende behandlingen av Peyronies sykdom er operasjon som kan få penis så rett at det igjen blir mulig å ha samleie. Men uansett hva slags operasjon man gjør, blir ikke penis slik den var før man fikk sykdommen. Det anbefales ikke å gjøre noe inngrep før sykdommen er i en stabil fase.

Operasjon kan enten gjøres ved å forkorte den lengste siden eller ved å forlenge den korteste siden av penis. De fleste ønsker at penis skal blir lengre, men dette er en mer omfattende operasjon som ikke så mange urologer utfører.
 
Nervene som går til penishodet er ofte trukket inn i arrvevet, og ved operasjon er det en ikke uvesentlig risiko for at de blir skadd.

Ved den operasjonen som skal forsøke å bevare lengden, lager man en spalte i arrvevet og syr inn et vev (oftest utviklet fra hjerteposen eller tarmveggen hos dyr). Det harde området fjernes ikke, slik det oftere ble gjort tidligere med den følge at svært mange av de opererte mistet eller fikk redusert ereksjonsevne. Nervene som går til penishodet er ofte trukket inn i arrvevet, og ved operasjon er det en ikke uvesentlig risiko for at de blir skadd slik at man får mindre følelse i penishodet. Ereksjonsevnen kan ble dårligere etter en slik operasjon, og den bør ikke gjøres dersom ereksjonen er dårlig på forhånd.

Selv om hensikten med denne type operasjon er å motvirke forkortning, er det mange som likevel får en kortere penis fordi det kan komme en skrumpning av det vevet som blir sydd inn. Siden det er så mange mulige ulemper ved denne operasjonen, vil de fleste leger anbefale en enklere operasjon. Da strammer man inn på den lengste siden av penis. Det gir mye mindre risiko for ulemper og komplikasjoner, men penis blir så kort som sykdommen har gjort den på den korteste siden. De stingene man syr svamplegemet med, vil ofte kunne føles gjennom huden, og noen synes det er plagsomt. Dette er den operasjonen man gjør hos menn som har en medfødt krumning av penis.

Nå har det nettopp blitt godkjent et stoff (Xiapex) som man kan sprøyte inn i arrvevet for å løse det opp. Det må gjøres i flere omganger, og man må strekke og tøye ut penis. Dette er ikke noen vidundermedisin, men kan hos mange hjelpe på krumningen.

Tidligere har en del urologer gitt ukentlige innsprøytinger med et helt annet stoff (verapamil). Det har hjulpet en del pasienter, men effekten har vært veldig usikker i objektive undersøkelser.

Mange forskjellige medisiner har vært forsøkt. Peyronie selv brukte kvikksølv og mineraler. Senere er det forsøkt både med svovel, kopper og arsenikk. Elektrisk strøm, røntgenstråler, ultralyd, laser og sjokkbehandling (som man bruker ved nyrestein) har også vært prøvd, men ikke noe av dette har vist seg å ha veldig god effekt.

Det som kanskje ser mest lovende ut for tiden, er daglig bruk av langtidsvirkende ereksjonstabletter. Man må trolig holde på 18 måneder. E-vitaminer i store doser har også i enkelte rapporter vist god effekt, men andre studier har ikke klart å vise samme gode resultat.

Det vi vet i dag, er at vi ikke med sikkerhet har noen medisiner som kan få sykdommen til å gå bort.



















FAKTA OM SVAMPLEGEMER
I penis finnes det tre hulrom med svampvev. På oversiden av penis er det to svamplegemer som har en tykk vegg som skal kunne holde på det høye trykket som dannes for at penis skal bli stiv.

Ved ereksjon er disse svamplegemene helt fylt av blod som blir ”låst” inne så lenge ereksjonen varer. På undersiden er det en annen type svamplegeme som svulmer opp, men ikke blir stivt under ereksjonen. Inne i dette ligger urinrøret som ender ytterst i penishodet. Når svamplegemene på oversiden blir fylt av blod og penis blir stiv, utvider svamplegemene seg likt i alle retninger slik at penis fortsatt er rett.

Hos noen er veggen i svamplegemene medfødt mer ettergivende på den ene siden så penis bøyer seg ved ereksjon. Hos andre kan en krumning av penis senere i livet skyldes skader i veggene i svamplegemene.


Trygve Talseth er spesialist i generell kirurgi og urologi. Han er overlege ved urologisk avdeling ved Rikshospitalet i Oslo og har blant annet lang erfaring i behandling av menn med ereksjonsproblemer og andre sykdommer i penis.
 

Les også:
Opererer krummerik for bedre psykisk helse
En operasjon som retter opp penis kan derfor gi betydelig bedre psykisk helse.

Konstant ereksjon:
Når mannens drøm blir et mareritt

Priapos, fruktbarhetsguden, har også gitt navn til en skummel tilstand som i medisinen kalles priapisme.


Fra Cupidos arkiv:
Mannens seksualitet
Hva vet mannen om andre menns seksualitet - og om sin egen? Og hva vet egentlig kvinnen om den?

Livssyklus / Ungdom
Tid for realisering av muligheter - med risiko for forspilte muligheter.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 3/2015.