​Beroligende forskningsfunn om gravide på angst- og sovemedisin

Det er hovedkonklusjonen etter at fire norske og to amerikanske forskere har undersøkt langtidsvirkningene av mødres bruk av angstdempende midler og sovemidler som inneholder virkestoffer av typen benzodiazepiner og Z-hypnotika.

Mest brukt i Norge er de angstdempende medisinene Stesolid, Valium, Vival, Sobril og Xanor og sovemedisinene Apodorm, Mogadon, Imovane, Zolpidem og Stilnoct. 

Det har blitt jobbet for å få kontroll på bruken av disse vanedannende medikamentene i Norge. Et annet problem er at legemiddelindustrien ikke tester medikamenter på gravide, så dermed har man rett og slett ikke visst hva det innebærer for barnet om mor tar slike medisiner under graviditeten.

– Det er jo faktisk slik at gravide kvinner trenger medisin fra tid til annen. Da har de krav på å få vite om medisinen er trygg, sier postdoktor Angela Lupattelli ved Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo, som nå legger fram resultatene.
 

Små funn, ingen bevis

Fra Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa), en av verdens største helseundersøkelser med data om 114.500 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre, har forskerne hentet data om 36.000 gravide kvinner.
 
Kvinnene hadde brukt minst én av de nevnte medisinene mens de var gravide. Det ble også undersøkt hvordan det sto til med barna da de var fem år, med særlig søkelys på forekomst av ADHD-symptomer, reduserte motoriske evner og kommunikasjonsevner. 

– Det eneste vi fant, var at de fem år gamle barna hadde litt reduserte grovmotoriske evner hvis mødrene hadde brukt de aktuelle legemidlene mot angst eller depresjon mot slutten av svangerskapet. Men reduksjonen er så liten at den har liten klinisk betydning, sier Lupattelli.

I tillegg ble det funnet litt dårligere kommunikasjonsevner enn hos andre barn, men forskjellene var små og kunne ikke med sikkerhet knyttes til medisineringen.
 

Noen ganger må man

I tillegg til at de er vanedannende, kan medikamentene medføre sterke bivirkninger, som hukommelsestap og tap av kognitive evner. Likevel blir det solgt store mengder av disse medisinene på markedet i Norge.
Z-hypnotika gir mindre risiko for avhengighet og er blitt veldig populært i Norge. Tall fra LMI/Farmastat viste i fjor at det i 2017 ble solgt nesten 61 millioner definerte døgndoser (DDD) av Imovane, Stilnoct og Zolpidem, inkludert bruk på institusjoner.

– Medisinene vi har undersøkt denne gangen, har vært litt uglesett i mange år, men det er jo faktisk slik at også gravide kvinner trenger medisiner fra tid til annen, sier Lupattelli, som synes det er godt å presentere resultater som ikke gir grunnlag for engstelse.

1 prosent

Av de rundt 60.000 kvinnene i Norge som blir gravide hvert år, er det rundt 1 prosent – 600 av dem – som får bruk for medisiner mot for eksempel angst, depresjoner eller søvnproblemer under svangerskapet. 

Lupattelli påpeker at de ikke vil garantere 100 prosent at medisinene i undersøkelsen er helt trygge for gravide.
– Vi har ennå ikke undersøkt om disse medisinene øker risikoen for premature fødsler, spontanaborter eller medfødte misdannelser. 

– Det vi kan si, er at kvinner som tar disse medisinene under svangerskapet, i samråd med legen, ikke bør ha dårlig samvittighet, sier hun.