Skrevet av: Tore Aasheim
Publisert:
Sidst opdateret:
Som redaktør i et magasin som har kroppspositivisme som en av våre redaksjonelle hjørnestener, var det fryktelig tungt å se på Debatten på NRK 1 tirsdag kveld.
Nå er jeg usikker på om videoutbruddet til bloggeren Kristin Gjelsvik opp mot konkurrenten Sofie Elise Isachsen skyldes fjolleri fremkalt av kvalmende selvopptatthet eller et kynisk PR-stunt som et resultat av å ha gått til sengs med den grønnøyde.
Det er vanskelig å mene noe i denne debatten uten å bli personlig, nettopp fordi disse selvoppnevnte moralens voktere og trendy allvitere stort sett er en gjeng med egosentriske navlebeskuere. Det handler jo stort sett om dem selv eller den boblen de har valgt å gjøre til et slags levebrød.
Det å ha restylane-fylte baller store nok (ja, det er ment som et kjønnsuavhengig bilde) til å slepe en bitch-fight som i utgangspunktet hører til i et lite hjørne i blotter – unnskyld – bloggeruniverset, inn i beste nyhetstid, når verden er full av miljøkriser, krig og verdensledere som har gått av hengslene – og stå der og påstå at man som influencer har en viktig jobb – nesten som et samfunnsoppdrag å regne – ja, da er det så en får slenge på noen ekstra poeng for bruk av ekkokammer og skylapper.
Jeg skal ikke påstå at noe av all den gifta de har sprøyta inn i kroppen har gått dem til hodet, men å tro at de står der som genuine talspersoner for tusenvis av sarte og hjernedøde følgere, som er villig til å tusle etter dem som rotter etter rottefangeren i Hameln, så begynner de faktisk å ligne litt på disse statslederne som er blitt høye på seg selv og gått av hengslene.
De burde stikke fingeren i den skjønnhetsbleka rumpa si og skjønne at det er noe og noen der ute som betyr noe mer enn om en blogger har fått tatovert hårstrå bak øret.
Det eneste rosabloggerne klarte å få til på rikskanalen, var å skape oppmerksomhet rundt sin egen dobbeltmoral og jakten på følgere – som forresten er noe av det mest utro som finnes der ute i cyber space. At den ene av dem mister noen følgere på grunn av denne diskusjonen er fort glemt, når samme dama igjen gjør noe som tilfredsstiller fanbasen der ute.
Damer, dere gir damer et dårlig rykte. Dere er fryktelig sjalu, og alle ser det. Det handler jo egentlig ikke så mye om Sofie Elise og det hun skriver, det virker som det mest handler om selskapet hennes og hvor mye penger hun tjener, på sine egne nevroser og selvopptatthet, mens de slenger rundt seg av sponsa tjenester og produkter så det singler i glass på alle kanter.
Jeg tror at hadde disse sinte og opprørte bloggerne vært like suksessrike som Sofie Elise er akkurat nå, så hadde de i stedet sittet hjemme og telt penger og følgere, og ikke lagt ut hysteriske videoer som de visste ville fylle konkurrentens innboks med hatmeldinger og annen dritt.
Beklager å si det damer, men dere pisser bensin på hatbålet, og nå er det like før dere blir styggelig brent. Rosabloggerne prøver fortvilt å opphøye seg selv som gangbare forbilder, det er jo det de tjener penger på, mens de ondskapsfullt troller hverandre på nett, avslører personlige og private ting om hverandre og slenger dritt om hverandre i full offentlighet – hva slags forbilder er det egentlig?
«Men herregud, likzm,» tenker de kanskje, uten å helt vite hva slike bloggere tenker, «hva kan vel en sånn utrendy, utrent fyr uten sixpack på over 50 vite om dette?»
Vel, jeg sitter som redaktør i noe så sjeldent som et kroppspositivt magasin som aldri har retusjert virkeligheten. Vi skriver for det meste om seksuell helse, seksualitet og mellommenneskelige relasjoner og vi trykker bilder av nakne mennesker. Tjukke mennesker, tynne mennesker, høy og lave, og ikke en eneste av dem har verken tatovert seg bak ørene eller har rumpeballene fulle av silikon.
For mens bloggerne bæsjer hverandre på de nyvoksa leggene sine, og lurer på hvem som har de største leppene eller de minste skamleppene – så prøver vi å få folk til å like seg sjøl, akkurat slik de er. Og det de holder på med – uansett hva de tror – hjelper ikke.
Det er jo noe som er sykt i samfunnet, når det å ha et avslappet forhold til seg selv, kroppen sin, sin egen seksualitet, samt gratis og helsebringende nytelse som sex kan være, blir sensurert bort av sosiale medier, mens bloggerne får bryte ned selvfølelsen og livskvaliteten til unge og gamle, og tjene de perfekte rumpene sine fulle av penger i beste sendetid.
Nei da, jeg er verken sinna eller bitter, jeg er bare veldig, veldig skuffet. For jeg vet jo at for å komme dit de er i dag så har bloggerne jobbet hardt, planlagt mye og egentlig vært ganske så dyktige og kompetente – og så er det hårtattisene til Sofie Elise det eneste som opprører dem?
Beklager, de fleste av disse bloggerne kan hyle og skrike så mye de vil på video – jeg ser bare krokodilletårer og svartsjuke kjerringer (også det er et uttrykk som fint kan brukes på alle kjønn).
Jeg skulle egentlig ønske at bloggerne heller kunne gjøre litt som disse stakkars ungdommene som de er så redde for – streike for miljøet for eksempel, eller stå fram som stolte kroppsaktivister uten silikon fordelt rundt om på kroppen eller tørre å være sexpositive damer som nyter uten å måtte pynte på rumpa eller musa.
Vær sinte, stolte, engasjerte eller rasende, men spar oss for flere hårtatoveringer. Gå foran som gode forbilder – for det er jo det dere absolutt vil være, ikke sant?
Det er vanskelig å mene noe i denne debatten uten å bli personlig, nettopp fordi disse selvoppnevnte moralens voktere og trendy allvitere stort sett er en gjeng med egosentriske navlebeskuere. Det handler jo stort sett om dem selv eller den boblen de har valgt å gjøre til et slags levebrød.
Gått av hengslene
Det å ha restylane-fylte baller store nok (ja, det er ment som et kjønnsuavhengig bilde) til å slepe en bitch-fight som i utgangspunktet hører til i et lite hjørne i blotter – unnskyld – bloggeruniverset, inn i beste nyhetstid, når verden er full av miljøkriser, krig og verdensledere som har gått av hengslene – og stå der og påstå at man som influencer har en viktig jobb – nesten som et samfunnsoppdrag å regne – ja, da er det så en får slenge på noen ekstra poeng for bruk av ekkokammer og skylapper.
Jeg skal ikke påstå at noe av all den gifta de har sprøyta inn i kroppen har gått dem til hodet, men å tro at de står der som genuine talspersoner for tusenvis av sarte og hjernedøde følgere, som er villig til å tusle etter dem som rotter etter rottefangeren i Hameln, så begynner de faktisk å ligne litt på disse statslederne som er blitt høye på seg selv og gått av hengslene.
De burde stikke fingeren i den skjønnhetsbleka rumpa si og skjønne at det er noe og noen der ute som betyr noe mer enn om en blogger har fått tatovert hårstrå bak øret.
Det eneste rosabloggerne klarte å få til på rikskanalen, var å skape oppmerksomhet rundt sin egen dobbeltmoral og jakten på følgere – som forresten er noe av det mest utro som finnes der ute i cyber space. At den ene av dem mister noen følgere på grunn av denne diskusjonen er fort glemt, når samme dama igjen gjør noe som tilfredsstiller fanbasen der ute.
Pisser bensin på hatbålet
Damer, dere gir damer et dårlig rykte. Dere er fryktelig sjalu, og alle ser det. Det handler jo egentlig ikke så mye om Sofie Elise og det hun skriver, det virker som det mest handler om selskapet hennes og hvor mye penger hun tjener, på sine egne nevroser og selvopptatthet, mens de slenger rundt seg av sponsa tjenester og produkter så det singler i glass på alle kanter.
Jeg tror at hadde disse sinte og opprørte bloggerne vært like suksessrike som Sofie Elise er akkurat nå, så hadde de i stedet sittet hjemme og telt penger og følgere, og ikke lagt ut hysteriske videoer som de visste ville fylle konkurrentens innboks med hatmeldinger og annen dritt.
Beklager å si det damer, men dere pisser bensin på hatbålet, og nå er det like før dere blir styggelig brent. Rosabloggerne prøver fortvilt å opphøye seg selv som gangbare forbilder, det er jo det de tjener penger på, mens de ondskapsfullt troller hverandre på nett, avslører personlige og private ting om hverandre og slenger dritt om hverandre i full offentlighet – hva slags forbilder er det egentlig?
De gjør det ikke enkelt
«Men herregud, likzm,» tenker de kanskje, uten å helt vite hva slike bloggere tenker, «hva kan vel en sånn utrendy, utrent fyr uten sixpack på over 50 vite om dette?»
Vel, jeg sitter som redaktør i noe så sjeldent som et kroppspositivt magasin som aldri har retusjert virkeligheten. Vi skriver for det meste om seksuell helse, seksualitet og mellommenneskelige relasjoner og vi trykker bilder av nakne mennesker. Tjukke mennesker, tynne mennesker, høy og lave, og ikke en eneste av dem har verken tatovert seg bak ørene eller har rumpeballene fulle av silikon.
For mens bloggerne bæsjer hverandre på de nyvoksa leggene sine, og lurer på hvem som har de største leppene eller de minste skamleppene – så prøver vi å få folk til å like seg sjøl, akkurat slik de er. Og det de holder på med – uansett hva de tror – hjelper ikke.
Noe sykt i samfunnet
Det er jo noe som er sykt i samfunnet, når det å ha et avslappet forhold til seg selv, kroppen sin, sin egen seksualitet, samt gratis og helsebringende nytelse som sex kan være, blir sensurert bort av sosiale medier, mens bloggerne får bryte ned selvfølelsen og livskvaliteten til unge og gamle, og tjene de perfekte rumpene sine fulle av penger i beste sendetid.
Nei da, jeg er verken sinna eller bitter, jeg er bare veldig, veldig skuffet. For jeg vet jo at for å komme dit de er i dag så har bloggerne jobbet hardt, planlagt mye og egentlig vært ganske så dyktige og kompetente – og så er det hårtattisene til Sofie Elise det eneste som opprører dem?
Beklager, de fleste av disse bloggerne kan hyle og skrike så mye de vil på video – jeg ser bare krokodilletårer og svartsjuke kjerringer (også det er et uttrykk som fint kan brukes på alle kjønn).
Jeg skulle egentlig ønske at bloggerne heller kunne gjøre litt som disse stakkars ungdommene som de er så redde for – streike for miljøet for eksempel, eller stå fram som stolte kroppsaktivister uten silikon fordelt rundt om på kroppen eller tørre å være sexpositive damer som nyter uten å måtte pynte på rumpa eller musa.
Vær sinte, stolte, engasjerte eller rasende, men spar oss for flere hårtatoveringer. Gå foran som gode forbilder – for det er jo det dere absolutt vil være, ikke sant?
