Brystet og maven var dekket av mørke hår som var akkurat så myke som jeg hadde sett for meg. Villig lot han seg presse ned på rygg.
Han trakk opp glidelåsen i kjoleryggen min med sine velmanikyrerte hender, og jeg grøsset lett da det kjølige stoffet traff huden min.
«Du må ha gått opp litt,» konstaterte han. «Jeg kan ikke huske at det har vært så vanskelig å lukke kjolen før.»
Så gikk han ut i stuen, uten å se mer på meg, og jeg gransket meg selv i speilet.
Bemerkningen hans gjorde meg usikker, og jeg kunne...
