«Våkne,» hvisker jeg. Altfor lavt, men dog. «Våkne, elskede. Jeg må ha deg.»
Jeg våkner i det gråblå sommermørket. Regnet hvisker og rasler gjennom bladverket i bøketrærne utenfor vinduet. Det er den tiden på natten da skyggene tar nye former. De siste fuglene har sluttet å synge. De første har ennå ikke begynt. Du ligger på siden. Puster dypt og rolig. Den sterke kroppen din er sommermørk mot det hvite lakenet. Et smalt sølvsmykke glitrer over nakken din. Jeg setter meg halvt opp og be...
