7 av 10 ungdommer føler kroppspress

I utgaven av Cupido som kom i salg 29. november bringer vi et intervju med tre unge damer som går på videregående skole, om kroppspress, kroppspositivisme og forhold til egen kropp. Artikkelen er viktig lesing for alle voksne, jentene mener blant annet at det største presset ofte kan komme hjemmefra, fra mor.

De tre jentene nevnte kroppsaktiviteten Carina Carlsen som et godt forbilde for norske kvinner, og vi ba Carlsen lese gjennom teksten og dele sine tanker med oss. Her er hennes respons:

Dette synes jeg var trist lesing, og jeg kjenner meg godt igjen i det jentene beskriver. Å være ungdom i dag må være utrolig slitsomt, med tanke på alle de impulsene og kravene man får tredd nedover ørene.
 
Å være misfornøyd med sin egen kropp er i dag så vanlig, at det har fått navnet «normativ misnøye». Det er altså uvanlig å finne en kvinne som er fornøyd med sin egen kropp og utseende.

Jeg pleier å si at vi lever i et samfunn der det er stadig verre å være tjukk, og der vi til stadighet sammenligner oss med photoshop. Idealkroppen i dag tilhører Kim Kardashian, og er en heldagsjobb å holde ved like – for ikke å snakke om at det koster skjorta og litt til. 

Vi behandler kroppen vår som om den må være et estetisk smykke, til for å glede andres blikk, og glemmer med det funksjonen oppi det hele. 

Å være vakker er ingen egenskap. Det er en objektiv mening. For å sitere burlesqueartisten Dita von Teese: «You can be the ripest, juiciest peach in the world, and there's still going to be somebody who hates peaches». 
I det legger jeg at du ikke skal bekymre deg så mye om hva andre måtte synes, eller hva slags krav samfunnet utsetter deg for. Det viktigste er at du er fornøyd med hvem du er. 

Kroppspositivisme handler om å ha en psykisk god helse, direkte knyttet til eget selvbilde. Jeg personlig er også litt kritisk til hva vi legger i ordet «helse», for ofte blir den psykiske helsen glemt.
 

Det psykiske før det fysiske

Tidligere i år var det en sak hos NRK med en kvinne som har vært kasteball i systemet grunnet sin vekt, og ikke en eneste gang spurte noen henne «hvordan har du det». Den psykiske helsen blir glemt i jakten på et akseptert ytre. Jeg tror man må falle på plass psykisk, før man begynner med det fysiske. 

Når man er på plass i hodet kan man ta fatt med kroppen – hvis man ønsker. Dette er også grunnen til at jeg er veldig opptatt av at helsepersonell skal ta i bruk «helse uansett størrelse», som er en ny måte å behandle pasienter på. Det handler om å møte vedkommende med respekt, og jobbe med motivasjon, fremfor å «fat-shame». Det er underlig at vi måtte komme helt til 2018 før noen tenkte tanken, men dette er en helsemodell som trist nok møter svært mye motstand.

De nasjonale resultatene fra Ungdata-rapporten 2018 viser at så mange som syv av ti ungdommer opplever et press «om å se bra ut eller ha en fin kropp». 2018 rapporten er den første rapporten som viser omfanget av kroppspress blant norske ungdommer, og 71.000 ungdommer på ungdomsskoler og videregående har deltatt i undersøkelsen. 
Denne viser at presset er betydelig større for jenter enn for gutter, da det kommer frem at 35 prosent av jentene føler på mye eller svært mye kroppspress, mot 10 prosent av gutter.
 

Viktig at gutta kommer med

Til tross for at guttene er havner lengre ned på statistikken, er det viktig at disse også kommer med. Gutter kan oppleve det mer belastende og vanskeligere enn jenter å be om hjelp til å håndtere kroppspress, og et vanskelig forhold til mat, trening og kropp, men jeg er uenig med helserådgiveren i saken om at gutter har det verst. 

Faktisk viser forskning at det heller er motsatt når ungdom kommer i puberteten. Gutter vokser seg inn i det mannlige idealet ved å bli større, mens jentene vokser seg fra idealet, som er lite og tynt.

Jenter har nok et større press på utseende enn gutter, mens gutter har et enormt press på livsstil. Det er ikke dermed sagt at det ikke er et enormt press, men jeg synes det er naivt å si at det er større enn hos jenter. 

Dette ser man jo også utfra markedsføringen rettet mot kjønnene. Fordi menn skal være harde, muskuløse og barske, er også produktene sterile, harde og gjerne flerbruks. Markedsføringen mot kvinner retter seg mot enhver kroppsdel, med egne kremer for albuer, ansikt, føtter og ben, highliter og blush for vulva, og shampo og balsam for alle mulige typer hår, for å nevne noe.
 

Skremmende dårlig kunnskap 

Jeg skulle ønske alle som skulle jobbe med barn og unge fikk mer opplæring innen psykisk helse, kroppsbilde og spiseforstyrrelser. Jeg har holdt foredrag for alt fra bestemødre til legestudenter, og kunnskapen om kropp og psykisk helse blant barn og unge er skremmende dårlig. Alle vet det eksisterer, men ingen vet hvordan de skal håndtere det. Her må det gjøres noen grep, og det nå.

Vi trenger mer mangfold, slik at vi ser at kropper finnes i alle slags former, farger og størrelser og med ulik funksjonsevne. Det handler ikke om at vi skal slutte å vise tynne idealkropper – ingen skal ekskludere, men jeg mener vi må ha et bredere mangfold av hva vi viser. 

Cupido har en genuin mulighet til å vise ulike type kropper i seksuelle settinger, uten å fetisjere det, men heller normalisere det. Vi er der i dag at man ikke tør å innrømme å ha preferanser for noe annet enn idealet, og det snevrer verden inn på mange måter. Det er trist.
 

• I forbindelse med at Cupido 4/18 tar opp kroppspress som tema vil vi her på cupido.no dele flere artikler i løpet av de neste dagene som dreier seg om kroppspress.
• Etterhvert vil du finne flere tekster om kropp og kroppspress under fanen "Relaterte artikler".
• Ønsker du å komme med innspill eller kommentere de forskjellige artiklene kan du gjøre det via dette skjemaet.