Ukens erotikk
Ukens erotikk | Vær så god; her er en smakebit fra vårt innholdsrike arkiv med tusenvis av erotiske noveller. | © NTB/Scanpix

Sunny

Skrevet av: Caména

Publisert:
Sidst opdateret:

Hun er den eneste i køen utenfor toalettet, smiler som om vi kjenner hverandre og sniker seg inn foran meg samtidig som hun sperrer meg inne. 

"Ukens erotikk" byr på en gratis smugtitt inn i vårt arkiv med tusenvis av erotiske noveller sendt inn av våre lesere siden 1984.

Den siste ølen brenner en anelse surt i halsen, og det går trill rundt i hodet mitt. Det er fortsatt tidlig på kvelden, men det begynner å bli lenge siden sist jeg tok meg en skikkelig tur på byen. Kanskje på tide jeg drikker litt vann. Det er tredje gang jeg er på toalettet, så folk må snart begynne å tro at jeg har suspekte ærender der inne. 

Hun er den eneste i køen utenfor toalettet, smiler som om vi kjenner hverandre og sniker seg inn foran meg samtidig som hun sperrer meg inne. Først smiler jeg litt forvirret, så mer nervøst, idet jeg rygger inn på toalettet. Hun har smale, brune øyne som skinner mykt, og med erting i blikket holder hun meg fast. Raskt og elegant klarer hun å lukke døren bak oss så vi er klemt sammen inne på det lille toalettet. Der griper hun håndleddene mine og presser meg i slow motion opp mot veggen. Eller kanskje det bare føles sånn siden jeg allerede er full. Den ovale ansiktsformen og de fyldige leppene hennes minner meg om en skuespiller, men jeg klarer ikke å huske navnet hennes. Så kysser hun meg ømt, og alle tanker forsvinner. 

Alt skjer så raskt at jeg ikke klarer å følge med. Drømmer jeg? Nei! Hun er svært så følbar der tungen hennes finner veien inn i øret mitt. Lyden av spytt knitrer mykt og varmt. Insisterende lener hun sin spinkle kropp mot min og holder meg sperret inne mellom sin varme kropp og toalettdøren. Det høres ut som om hun maler som en katt hver gang hun trekker pusten. Lukten av henne er svak og udefinerbar, men den er krydret som en varm bris fra sydlandske kyster, og jeg vil ha henne, uten tvil, som et søvnig sinn begjærer en varm, myk pute å hvile på. Det føles uskyldig på en sær måte. Og deilig. Usannsynlig deilig. Tungen hennes i øret mitt. Våt, varm og ertende. 

Jeg kjenner hvordan pulsen stiger og bena blir myke under meg. Prøver å bevare fatningen. Fokuser! Hun er bare litt høyere enn meg, og spinkel i forhold til mine former. Så spinkel at jeg enkelt kunne blåse på henne og få henne til å fly bort. Men hvem sier at jeg har lyst til det? Jeg stopper henne ikke når hun sakte begynner å plassere varme, våte kyss nedover halsen min. Lysstoffrøret flimrer i speilet på veggen overfor oss, og jeg prøver uten hell å fokusere på speilbildet mitt. Ser kun konturene av meg selv som vender på hodet for å gi henne plass. Jeg lar henne komme til, selv om hun er en fremmed. Jeg er tent!

De røde leppene mine lyser på merkelig vis opp i speilet. Det svarte, korte håret hennes skinner, og jeg tar meg i å spekulere på om det er ekte eller farget. Uanfektet frydes jeg av en spontan lyst til å la fingrene gli gjennom det, men jeg når ikke frem. Hendene hennes er fortsatt låst fast rundt håndleddene mine. Jeg kjenner at hun er sterk og tenker at hun er en som takler hele verden og mer til. På en uforklarlig måte blir jeg beroliget av tanken. 

Pusten hennes blir tyngre og tyngre mot øret mitt, som et ekko av min egen hjertebank og dunkende susing mellom tinningene. Det føles som et buldrende hav inni meg, et varsel om storm. Tungt puster hun sin egen bankende puls ned i underlivet mitt og tanken slår meg plutselig om hva pokker som skjer? Hva driver jeg med?

Men kanskje er det sånn man gjør her? Rått og rett på? Ikke så mye prat. Ikke noe pjatt! Jeg aner ikke. Det er første gang jeg er her. På lesbisk bar med en ny kollega. 

Jeg er ikke lesbisk. Nei da! Bare «nysgjerrig» hadde jeg sagt da jeg foreslo en tur hit for en spontan etter-jobben-fredagspils. Jeg påsto at jeg hadde lest om stedet i avisen, og at det sto at alle var velkomne. Den nye kollegaen hadde friskt påstått at hun var klar for litt av hvert, og i hvert fall ikke redd for å prøve noe nytt. Jeg våget ikke spørre direkte hva hun mente med det. Det slo meg ikke at barens rykte nok hadde nådd lenger enn min nysgjerrige nesetipp. Men so what! Hetero eller lesbe – moden og mett eller nettopp kommet inn til byen bakpå nærmeste høyvogn – alle kom visst hit, sa sikre rykter. Og grunnene var både mange og gode. 

En av de gode grunnene hadde allerede lagt hendene på hele min brennende lengsel. Hvert eneste kyss de grådige leppene hennes plasserte på en følsom og rotete vei ned langs halsen min knuste sakte men sikkert illusjonen om at fantasiene jeg hadde hatt om kvinner bare hadde vært små, uskyldige dagdrømmer. Fakta er at jeg nå – akkurat nå – er sperret inne på et toalett på en lesbisk bar med en fremmed kvinne som er skikkelig vill i nikkersen. Her er det noen med suspekte planer på gang, ingen tvil!

Og jeg er medskyldig, tro du meg. Hver eneste celle i meg slår på tromme for å få henne til å fortsette og fortsette. Hun biter meg forsiktig i øreflippen og synger med mørk, ru stemme som har hurtigkontakt med underlivet mitt: «Er du like vill – og søt – som du ser ut til?»

Jeg har lyst til å le hjertelig, men klarer bare å komme med et tungt og klossete sukk. Jeg snur ansiktet bort fra henne et kort sekund. Blodet styrter fra ansiktet og ned til føttene, der det snur og sendes med rekordfart tilbake til ansiktet for å eksplodere i glødende flammer. Jeg har aldri vært sammen med en kvinne før. På godt, gammelt norsk: Jeg er jomfru. Ordene «vill» og «jomfru» prøver seg i en merkelig pardans og ender som en taushet i de svette håndflatene mine. Pokker!

Så snur jeg meg mot henne igjen. Hun legger ikke merke til de flammende kinnene mine, og jeg elsker henne for det. Men øynene hennes røper en slags ømhet og en enda større sult. Uten å vente på svar angriper hun igjen med sine brennende, myke lepper som hissig bryter inn gjennom mine med en varm, sterk tunge til hjelp. Hun smaker salt og søtt på samme tid. Tungen hennes er så insisterende, så uvant, at jeg til slutt må gispe etter luft. Hun stopper, hvisker i øret mitt: «Jeg har hatt lyst til å kysse deg fra det øyeblikket jeg så deg komme inn gjennom døren.» Hånden hennes søker seg opp under skjorten min. «Du er godt til å kysse,» hører jeg meg selv stønne. «Min spesialitet,» hvisker hennes varme pust tilbake mens hun lirker slanke fingre innunder BH-en min på målrettet jakt etter brystvortene som hun begynner å klemme på. Jeg gisper. Det snurrer i hodet igjen, og jeg hører at jeg er redusert til noen hjelpeløse pip fra et strupehode i en kropp, min kropp, som sakte mister makten. Jeg kan like gjerne lukke øynene og gi slipp.

Jeg synker ned i myke dun, kastes inn i flammende ild. Dæven. Dette er godt. Altfor godt. «Farlig godt!» hveser engelen på de ene skulderen mens djevelen på den andre svøper kroppen min i et teppe av perlende gåsehud som kiler varmt fra isse til tåspisser. 

Jeg svever og føler meg mer levende enn jeg har gjort på lenge. Dette fremmede vidunderet som vil ha meg – med hud og hår og vanvidd. Hånden hennes slipper taket i brystet mitt og går i gang med en full kroppsvisitasjon. Raske, utålmodige bevegelser som plutselig flettes sammen med lyden av festglade kvinnestemmer som presser seg frem på den andre siden av dodøren. 

Hun har sunket ned på kne foran meg og åpner målrettet knappen i buksene mine før hun plutselig nøler ved glidelåsen. Jeg forstår henne. Vi burde stoppe. Dette er galskap. Åh, nei da. Dette er deilig! Jeg vil virkelig ikke at hun skal stoppe, og i takt med tankene mine trekker hun til min store fryd langsomt og nesten lydløst ned glidelåsen. Hjertet mitt banker villere enn jeg trodde det var mulig idet hendene hennes legger seg rundt hoftene mine og hun tydeligvis vil trekke ned buksene mine. Når hånden hennes om litt søker innenfor – inn under, ned og inn i det hemmelige meg der ingen kvinnehånd har vært før – kommer hun til å merke hvor fryktelig skyldig jeg er. Jeg holder pustens mens stemmene utenfor høylytt fniser og utålmodig banker på døren. 

Jeg åpner øynene og ser ned og inn i henne brune som blunker mot meg. Hun nøler, selv om blikket er besluttsomt. Jeg puster oppgitt ut. Pokker også. Så nære, men likevel så fjernt. Men hun reiser seg og suger meg til seg igjen. Jeg åpner leppene, klar for tungen hennes. Klar for alt hun vil. Jeg vet hva jeg vil: Kom inn i meg, for pokker. Hun trenger bare å ta på meg i to sekunder. Det kommer ikke til å ta lenger tid. Såpass godt kjenner jeg meg selv. Kom! 

Så banker de på døren igjen og fniser provoserende høyt. Å, fuck off!

Hun bryr seg heldigvis ikke om det, og lar hånden skamløst gli ned i trusene mine mens tungen hennes maler over leppene mine med rått begjær. Jeg sverger på at hjertet hennes slår raskere enn mitt nå. Jeg våger knapt blunke mens den slanke hånden hennes glir over kjønnshårene mine som en slange gjennom edens hage, før fingrene fortsetter opp i meg og plukker min uskyldige frukt, så moden at den ettergivende slipper alle safter ved aller første berøring. Ufattelig varsomt lar hun fingrene kjenne begjæret mitt og altfor, altfor raskt trekker hun seg tilbake igjen. 

«Takk!» hvisker hun i øret mitt. «Dette var forretten. Hvis du vil ha mer må du invitere til hovedrett, så lover jeg å ta med desserten.» Hun biter meg forsiktig i underleppen og kysser meg på haken, halsen og kravebeinet. Så trekker hun opp buksene mine, lukker høflig glidelåsen og knepper igjen knappen etter seg. Åpner dodøren, går ut og etterlater døren på klem. De to fnisende jentene utenfor er veldig unge, og betrakter meg opp og ned med lange blikk gjennom døråpningen. 

Så begynner det for alvor å gå trill rundt i hodet mitt igjen, men samtidig føler jeg meg plutselig veldig edru. Raskt og hardt åpner jeg døren og fnyser. «Den tiden i måneden, vet dere,» sier jeg påtatt beklagende, snur meg mot dem igjen og prøver å smile forklarende. «Nødsituasjon. Beklager ventetiden!» Et kort sekund blir jeg i tvil. Skjedde det virkelig? Jeg tar en titt på ansiktet mitt i et speil ute i gangen, der belysningen er mer nådig. Jeg ligner overraskende nok fortsatt på meg selv. Så frisker jeg opp leppene med litt rødt og lar fingrene gli over halsen. Ingen spor. Så puster jeg dypt inn og ut før jeg går tilbake ut i baren. 

Raskt speider jeg rundt i lokalet, men ser henne ikke. Skuffelsen treffer meg i mellomgulvet, men så får jeg øye på kollegaen som sitter og vinker til jeg. Jeg prøver å gå med rolige skritt, men merker at jeg skjelver. 
«Juhu! En jente kom og ba meg gi deg denne lappen!» Min kollega sendte meg et dyptborende, nysgjerrig blikk. 
«Ja så,» svarer jeg utstudert nonchalant mens hjertet begynner å galoppere igjen. Jeg åpner den lille lappen og ser små, sirlige bokstaver: «Flere kyss? Ring, så leverer jeg på døren. (Fulgt av åtte magiske tall.) Sunny.»

Sunny! Jeg smaker på navnet. Setter meg ned, løfter min lunkne øl og skåler med kollegaen. 
«Nå?» sier hun. «Skål!» svarer jeg. «Bare en gammel skolevenninnen jeg støtte på. Morsomt, ikke sant? Og så her, av alle steder!» Jeg fniser høyt med vilje, tar enda en slurk av ølen og ser på lappen igjen. Jeg tror hun kjøper historien, for hun smiler og speider rundt i lokalet etter noe. 
«Vet du forresten om en enkel hovedrett?
Hun ser forvirret på meg. «Vi er på byen, og så vil du snakke om matoppskrifter?» Hun fniser. 
«Ja, hvorfor ikke? Det er jo likevel ingen vi kan sjekke opp her, og jeg er sulten …»
«Snakk for deg selv!» Hun fniser igjen og blunker til meg på en måte jeg ikke klarer å tyde. Jeg kjenner henne ikke godt nok ennå, men så går det opp for meg at vi kanskje har mer til felles enn en hverdag bak en datamaskin, stram bokføring og tørre tall med en forutsigbar flat fasit på bunnlinjen. Før eller siden må håndjernene sprenges så man kan få liv og puls og blodet kan få flyte fritt. 

«Jeg er også sulten,» sier hun og reiser seg. «Og det har jeg planer om å gjøre noe med nå! Du kan bare stikke hjem og google matoppskrifter. Jeg blir!»
Jeg flirer og reiser meg, 
«Ok! Vær forsiktig. Eller, eh, jeg mener, ikke vær ute for sent!» 
 
Jeg blinker farvel og går ut i natten med lappen som brenner i min hule hånd. Utenfor taster jeg med lett skjelvende hender de åtte magiske tallene inn i telefonen og sender en sms. «Nattmat?», fulgt av adressen min samt en smiley med glorie for å understreke min uskyldige sjel. Hun svarer overraskende raskt. «Ja, men hos meg!» Så en adresse og en smiley med djevelhorn. Bare for å understreke – håper jeg! – hva jeg har i vente om litt. 

Ønsker du å lese mer?

Her finner du over 1.000 nye og gamle av de beste historiene!

Related articles