Nytt nummer ute nå!
Hvorfor er ereksjon så farlig? - Tekstforfatteren lurer på hvorfor "alle" skriver om ereksjonsmidler, men at selve ereksjonen er tabu. | © Adriano, Shutterstock, NTB Scanpix

​Hvorfor er ereksjon verre enn Sylvi Listhaug?

Publisert: 24.09.2018 kl. 21:56 | Oppdatert: 24.09.2018 kl. 22:11

Forfatter: Levant (Kronikk)
Aviser og ukeblader er fulle av stoff om ereksjonsproblemer og Viagra. Men fortsatt er det tabu å vise ståpikk. Hvorfor?
Allerede på barneskolen visste jeg det: Man måtte ikke – aldri! – få stå i dusjen etter gymtimen. Det var homo, eller noe sånt. Jeg vet ikke hvor det kom fra at det var slik, jeg bare visste det. Alle visste det.

Sånn er det den dag i dag. Du ser ingen ereksjoner. De finnes ikke.

Å få ståpikk i dusjen på treningssenteret eller svømmehallen er verre enn å prompe, verre enn å bli fersket mens man tisser, verre enn å si offentlig at du liker Sylvi Listhaug. I ytterste konsekvens kan en ståpikk i dusjen skade deg sosialt for mange år fremover. Det verste er at jeg ikke overdriver når jeg skriver dette.

- Sammen med land som for eksempel England og USA, har vi i Norge et anstrengt forhold til ståpikk, sa sexolog Thore Langfeldt til Bergens Tidende i 2001 – for snart tjue år siden. 

- Menn er fortsatt redde for å vise frem pikken sin, og redde for ereksjon mens andre ser det. Det er gamle tabuer som vi ikke har klart å kvitte oss med, sa Langfeldt den gangen. For 16 år siden slo han fast at «ståpikksensuren» fortsatt regjerer i Norge, til tross for seksuell frigjøring på mange fronter.

Siden da har mediene vært stappfulle av sextrender. Intimbarbering, swinging, BDSM og potensproblemer. Viagra og testosterontilskudd er like alminnelig avisstoff som influensavaksiner og flåttbitt. Men trass i alt fokus på potensmidler - i 2018 forblir ereksjonen tabu.

På Kalvøya og på Huk er det naturiststrender. Du kan være sikker på at synlige reisninger er bortvisningsgrunn, med mindre du ligger nede og på magen. Er det noe naturister er opptatt av på nettstedene sine, er det å avseksualisere nakenlivet. Det er mange gode grunner til det, men den naturlige og spontane ståpikken kriminaliseres i samme slengen.

Har du lest at hvis du skulle få stå, er det lurt å ta et sjøbad? Glem det. Jeg lover deg, du vil ikke risikere spaserturen fra håndkleet ditt og ned til sjøkanten med full reisning. Du vil føle deg som en blotter, som en seksualforbryter og den sosiale utfrysningen vil være total.

Og – ja, trolig vil du bli bedt om å gå. Jeg husker fortsatt det unge, nakne kjæresteparet på Huk som kysset mens de lå nede. Han lå på ryggen, og innen ett minutt var en «ansvarlig» borte hos dem og ba dem forlate området. Hun som liksom grep inn, forstyrret strandroen mye mer enn de unge, og oppstandelsen hun skapte var det som var pinlig og dét som laget oppstyr.

I løpet ti år på sørfranske strender har jeg sett tusenvis av pupper, rumper og barberte kjønn – for naturistmoten er glatt – men knapt en eneste ereksjon. Er ikke det rart, hvis naturisme handler om det naturlige? Men slik er det bare, man legger seg på magen og venter til det går over. Ståpikk er tabu.

Den offisielle versjonen er at man ikke blir seksuelt opphisset når man først har vennet seg til å være avkledd sammen med andre. Det er mulig, men aldri? Jeg tror ikke på det. Og hva med de som debuterer som naturister? Er de helt upåvirket av så mye hud og kropp? Neida, jeg husker hvordan jeg hadde det selv – og av og til har det fortsatt. Sannheten er at man skjuler seg.

Av nysgjerrighet og en viss fascinasjon av det forbudte, har jeg besøkt to av de mest eksplisitt seksuelle, avkledde arenaene i Oslo-området: En swingersklubb og en homosauna. I de erotiske sonene i swingersklubben ser du alt – i betydningen av åpenlys gruppesex, men i loungen i pausene er det helt opplagt i overkant «på hugget» å flashe ståpikk. Døråpningen avgjør om du har skjønt de sosiale kodene eller ikke: På den ene siden av dørterskelen er du kneisende hard og alt er OK, på den andre siden er du en pubertil raring som ikke kan omgås folk på en skikkelig måte.

Det samme gjelder på saunaen. En homosauna er et cruisingsted i omgivelser som tilsvarer offentlige bad. Det er badstue, dampbadstue, fellesdusj og knullerom. Og det er nokså mørkt mange steder, men ikke i dusjen. I mørket lever kåtheten, blodfylt og bankende, men når dusjene skal oppsøkes, skjuler badegjestene seg med håndkle og hender og vender ryggen til fellesområdene. Du må spionere og stirre for å få mer enn et glimt av en ståpikk. Jeg var påvirket av stemningen og hadde ereksjon hele tiden – og ga blaffen, og jeg har knapt følt meg så promiskuøs noen gang. Til og med der var dette noe annerledes. Riktrignok ikke uvelkomment, men definistivt annerledes. Hvor dumt er ikke det?

Til slutt må jeg nevne unntaket, og jeg husker hvordan jeg beundret ham.

Vi er tilbake i Frankrike og på en av de avkledde strendene. Ikke øde eller tomt, men passe fullt. Det var juli. Han var fransk eller italiensk, jeg klarte ikke å høre det på grunn av avstanden. Han var tidlig i trettiårene og var sammen med to kvinner. De hadde på seg bikinitruse, men lot brystene være bare. Han var naken. De sto oppreist på stranden og snakket, mens de drakk rosévin av medbrakte glass.

Jeg husker at jeg så ham få ståpikk, og han brydde seg ikke. De fortsatte å snakke sammen, stående – med andre solbadende rundt seg, og folk som passerte til og fra. Jeg kunne ikke vite om kvinnene var venninner, om det var en kjæreste blant dem, om det var en søster der, eller om alle tre var elskere. Men han lot ståpikken komme, og gå igjen, i hvert fall sånn halvveis, mens tiden gikk og de snakket og lo. Kvinnene reagerte åpenbart ikke på tilstanden hans, og mannens kjønn svulmet og hevet seg og slappet av igjen, litt etter eget forgodtbefinnende, mens solen skinte, kvinnenes bryst duvet og andre mennesker – nakne og påkledde – gikk til og fra.

Det var helt fantastisk! Det var annerledes, men likevel noe av det mest naturlige jeg har sett. Erotisk, jo – men ikke påtrengende, ikke seksualisert eller pådyttet. Bare noe selvfølgelig, noe ustresset og egentlig akkurat det naturistforeningene sier at det er på strendene. 

Hvordan kommer vi dit? 

Cupido ønsker velkommen kommentarer, blogg- og debattinnlegg og kronikker fra våre lesere.
Bidrag sendes direkte til redaksjonen på e-post tore@cupido.no. Bidragsytere kan opptre anonymt på trykk, men  fullt navn og telefonnummer må være vedlagt i e-posten.
Dersom du ønsker å svare eller kommentere på et innlegg må du skrive tittelen på teksten du vil svare på i emnefeltet på e-posten.