Nytt nummer ute nå!
Bente Træen - Hun tåler ikke akademisk snobberi, men hun liker like lite at noen trekker hennes faglige kompetanse i tvil. | © Fanney Antonsdottir

Bente Træen – sexologiens femme fatale

Publisert: 11.09.2018 kl. 22:19 | Oppdatert: 11.09.2018 kl. 22:19

Forfatter: Tore Aasheim
Den som skulle komme i skade for å kalle Bente Træen «bare en tannlege» vil fort få merke at sexprofessoren kan å bite fra seg. Selv pusher hun 60 og gleder seg over at hennes nyeste forskningsprosjekt viser at eldre har sex i bøtter og spann. 
Bente Træen er den i Norge som har lengst og bredest erfaring med både kvantitativ og kvalitativ forsking på vår seksualitet. Hun kan ikke få understreket nok hvor grenseløs og altomfattende vår seksualitet er, og det er fortsatt mye å forske på, bedyrer hun. 
 

Liten sans for akademisk snobberi

Hun sier selv at hun har liten sans for akademisk snobberi, men nåde den som trekker i tvil sexologiens berettigelse og viktighet, eller sexforskernes genuine seriøsitet for den saks skyld. Det vil si, alle er ikke like seriøse eller dyktige, mener Træen, og hun tar ikke fem flate øre for å si ifra – selv om hun visstnok i utgangspunktet skal være ganske så konfliktsky.   

Da Norge og verden trodde at en aidsepidemi var i ferd med å skylle over kloden og at ikke bare homofile og sprøytenarkomane ville gå med i dragsuget, dukket det opp et akutt behov for å finne ut hvordan vår seksuelle adferd var i ferd med å formes for framtiden. 

Tannlege Træen – ja, for hun er utdannet odontolog med opp mot tjue medisinske eksamener – synes dette med forskning på seksuelle vaner hørtes spennende ut, og siden hun er av det slaget som gjerne griper fatt i det hun synes er spennende, tok hun sine første prøvende steg inn i sexologiens mangfoldige verden. Der er hun blitt værende. 


Startet med aids


Det var gjort noe forskning innen fagområdet fra før, blant annet av Lars Walløe på 70-tallet, men det var nok bekymringen for den kommende hiv- og aidsepidemien som virkelig fikk fart på sex-forskningen i Norge, forteller Træen. 

Nå ble det jo som kjent ingen epidemi, og selv om noen fortsatte å forske på hiv og aids, så var det mange forskere som skiftet fokus og valgte å jobbe innen andre fagområder.  

«Jeg syntes dette fagområdet var veldig spennende, og jeg ble liksom bare værende,» forklarer Træen. 

«Jeg var heldig og fikk jobbe sammen med svenske Bo Lewin, som hadde drevet med forskning på dette området lenge før hiv og aids kom på banen. Og selv om man ikke hadde så mye erfaring når det gjaldt dette fag spesifikt, så hadde man allerede utviklet verktøy og systemer for innsamling og behandling av data på andre områder.»  
Karrien har kostet 

Træen forteller at en karriere innen sexologien har kostet. Til å begynne med ble forskningen hennes ikke tatt helt seriøst, i beste fall ble den sett på som pirrende lesing, en slags underholdningslitteratur. Flere etablerte forskere rynket på nesen og lurte på hvem hun var, denne viljesterke og engasjerte kvinnen med ravnsvart, langt hår og sterke meningene – ikke bare om kvinners, men også menns seksualitet. «Hvem tror hun at hun er liksom, hun er jo bare en tannlege.» 

«De kunne like gjerne ha sagt «men hun er jo bare en kvinne», snøfter Træen og slår håndflata i bordflata så det klirrer i kaffekoppen. 

«Når sant skal sies er jeg ikke lenger så interessert i hvor mange ganger noen har samleie. Sexologi og seksuell helse er mye mer enn størrelsen på pikken og antall knull,» sier Træen, og forteller at hun er glad for at man nå mer og mer ser at vår seksualitet inngår i et mye større bilde. 

Træen forteller at alle bransjer har parametere for hva som er bra og når man blir akseptert, og for hennes del skjedde det noe da hun ble professor i 2000 og begynte å få penger fra Forskningsrådet. Da fikk hun følelsen av en viss aksept, men nå og da dukker herskespøkelset fram fra skapet og rasler med sin nedlatende arroganse.  

«Jeg lar det ikke lenger gå så inn på meg når folk kommer med slike kommentarer. Jeg er blitt eldre og klokere, og så vet jeg jo hva slags bakgrunn jeg har. Selv om jeg har studert odontologi, så har jeg mye den samme medisinske utdannelsen i bunnen som en hvilken som helst medisiner. Hadde jeg væt mann og hatt en ordinær medisinsk bakgrunn er det nok ikke mange som hadde tvilt på verken motivet for eller resultatet av mitt arbeid.» 


Henger fast i gammelt tenkesett 

Selv om flere kvinner etter hvert har kommet på banen og nå utgjør betydelige fagressurser innen sexologien, er det fortsatt et relativt mannsdominert fagområde. Og svært mange av mennene fokuserer veldig på kvinnelig kjønnsdrift, lyst og dermed også utfordringer – hvorfor er det slik? 

«Det kommer nok mye av at vi fortsatt henger fast i et vestlig, heteronormativt og patriarkalsk tankesett der sex i utgangspunktet hadde ett eneste formål; å formere seg og sette barn til verden.  

Nå har det jo lenge vært akseptert at vi også kan ha sex på grunn av kjærlighet, men når man så tar både det å få barn og kjærlighet ut av ligningen, og det kun er snakk om sex for nytelsens skyld, er dette fortsatt noe som ikke alle er like komfortable med,» mener Træen. 
Egentlig liker hun ikke å bli kalt sexolog

«Hvem som helst kan jo kalle seg sexolog om man føler man trenger det,» sier hun lakonisk. «Selv ser jeg på meg selv først og fremst som forsker og akademiker. I begynnelsen rettet jeg på journalister som skrev at jeg var sexolog, men nå bryr jeg meg ikke så mye om det,» forteller Træen. 

«Jeg skjønner at mange, både journalister og lesere, skulle ønske at det fantes «quick fix»-løsninger på alle seksuelle problemer, fasitsvar som både er enkle å presentere og enkle å forstå. Noen ganger er det viktig at man forenkler materialet for at flest mulig skal skjønne hva det hele går ut på, og samtidig må det være klart at det må stilles helt andre krav til en vitenskapelig artikkel enn en avisartikkel,» slår Træen fast, og blir veldig professor i stemmen. 

Media elsker såkalte eksperter 

For noen år siden gikk Træen i strupen på en del aktører innen fagområdet, personer som etter å ha gått på kurs fremstilte seg selv som sex-eksperter, godt løftet fram av media som gjerne ville skrive om emnet. 
«Jeg tenkte at nå får det faen meg være nok, det kan ikke være slik at hvem som helst med et firemåneders kurs plutselig kan stå fram som spesialiteter på et fagområde.» Nok en gang skrangler det i kaffeserviset på bordet, og tonen i stemmen blir noe mer intens. 

«Media elsker såkalte eksperter på alle mulige områder. Det gir artiklene faglig tyngde og troverdighet, men det er svært viktig at den informasjonen som kommer fram blir satt i sammenheng og blir presentert på en slik måte at det virkelig betyr noe. En internett-undersøkelse blant et tjuetalls amerikanske collegestudenter gir altså ikke grunnlag for å trekke noen konklusjoner som har verdi for oss i Norge, uansett hvor mye ekspert du kaller deg,» slår Træen fast. Så mye for det å være konfliktsky liksom. 

«Det har faktisk noe med yrkesstolthet og etterrettelighet å gjøre,» insisterer Træen. «Forskere er nok litt nerdete og vi er opptatt av at det som skal legges fram er korrekt. Som sagt, jeg er først og fremst forsker, jeg jobber med statistikk og matematikk, med regresjonskoeffisienter, korrelasjonskoeffisienter og Cronbach’s alpha.» 

«Unnskyld?»  

Træen smiler. 

«Dette er akademiske begrep som jeg jobber med hele tiden, men jeg skjønner jo også at slike ord ikke er like sexy i en avisartikkel som skal nå ut til flest mulige lesere,» humrer Træen. 

«Når media får en person til å uttale seg om sex og seksualitet, er magasinet eller avisen med å løfte opp vedkommende som en talsperson og det som blir sagt som sannheter,» påpeker Træen, «og her har media og redaktørene et spesielt ansvar.» Træen mener det presenteres altfor mange selvfølgeligheter i dagens mediedekning av vår seksualitet. 
Svarene må kunne brukes til noe 

«Du er ikke redd for å røyke ut de eller det du mener ikke holder mål rent faglig, så det betyr at du anser deg selv som profesjonelle?» 

«Ja, klart jeg gjør. Ellers ville jeg ikke hatt tittelen professor. Det er ikke en tittel du får sånn uten videre.» Træen nøler ikke et sekund og det er slett ikke tid til falsk beskjedenhet. 

«Det hjelper ikke hvor mye du er i media eller hvor mange undersøkelser du gjennomfører, dersom du ikke har bakgrunn, erfaring og forståelse for det du holder på med.» Vi aner at det å forklare selvfølgeligheter ikke nødvendigvis er noe Træen gjerne gjør, men hun utdyper likevel. 

«For eksempel er det viktig å kunne stille spørsmål som kan gi klare svar som kan brukes til noe. Og så må den som blir spurt kunne forholde seg til det som det blir spurt om. Når man får spørsmål om «har du sex av og til?» eller «har du regelmessig sex» så må man jo spørre seg hva «av og til» og «regelmessig» egentlig betyr. Har man sex én gang hver dag, én gang i uka eller én gang i året så er det jo regelmessig, men det gir jo ingen mening om man skal bruke svaret til forskning,» forklarer Træen, og unnskylder at hun i sin yrkesiver kan virke noe i overkant nerdete. 
Bente Træen er kanskje en forskernerd, men hun er vel ikke det man kaller en tålmodig person, noe som visstnok kjennetegner henne både som forsker og teamleder. 

«Jeg liker å jobbe intenst og effektivt. Jeg liker å se resultater, og dette er noe jeg forventer både av meg selv og de som jobber rundt meg.»  

«Og hva om en medarbeider ikke skulle være like intens og effektiv?» 

«Det skjer ikke,» smiler Træen bestemt. «Jeg håndplukker teamet og jobber med de beste på området. De som ikke strekker til, jobber ikke sammen med meg,» svarer Træen uten noe om og men.  Enkelte ting her i livet er tydeligvis veldig enkle og selvforklarende. 

Forskningen følger livet 

Professoren innrømmer at hennes forskerkarriere på mange måter har fulgt hennes egen livssyklus. 
«Jeg kom kanskje litt for sent i gang til å påstå at forskningen på ungdomsseksualitet som jeg jobbet med i starten var der jeg var i livet akkurat der og da, men alt var jo så nytt og spennende, så kanskje fikk det meg til å føle meg ung,» tenker Træen høyt og smiler. 

«Så ble jeg jo skilt og da jobbet jeg mye med one night stand-problematikken. Så ble jeg gift på nytt og gikk barn, og da ble det interessant å se på seksualundervisningen i skolen. Så kom det en periode med lystproblemer, og da var jo det aktuelt å se nærmere på, avslører Træen, uten å fortrekke noen bluferdig mine av den grunn. 

«Nå som jeg pusher 60 så ligger det vel en slags naturlighet i at jeg er nysgjerrig på hvordan eldre takler seksualiteten i godt voksen alder,» halvveis konkluderer Træen. 

Selv om prosjektet med eldres seksualitet er et pågående prosjekt, avslører Træen at den dokumenterte høye seksuelle aktiviteten blant de eldre, kom som en overraskelse på forskerteamet. Eldre har sex som bare det, både i parforhold, tilfeldige sexpartnere og onanerer i vei, og Træen forteller at hun ser på det som en positiv og interessant oppdagelse med gode løfter for alderdommen.
 
Træen forteller at det neste hun kan tenke seg å forske på er hvordan vi ser på oss selv som erotiske og seksuelle vesener i løpet av livet. Men det prosjektet er fortsatt på tenke- og planleggingsstadiet. Hun er ikke sikker på hva det blir til slutt, men forskertrangen har tydeligvis ikke avtatt med årene. 

«Jeg har aldri vært en forsker som ser meg rundt etter hvor jeg kan finne mest penger til mine prosjekter. Jeg har heller aldri valgt prosjekter ut ifra om det har ligget mye penger i det eller ikke. Det viktigste er at det er spennende og interessant, og så tar jeg det derfra,» forklarer Træen. Når vi spør hvilket prosjekt hun er mest fornøyd med så langt, tygger hun litt på det før hun svarer. 

Sex er mer enn det å ligge sammen 

«Det må være prosjektet der jeg så på kondombruk i forbindelse med one night stands. Denne undersøkelsen avdekker en rekke forhold rundt dette med å bli sett og akseptert, å bli avvist og godtatt, den avslørte at kjønnsrollemønstrene er skrevet forskjellig for menn og kvinner. Det viste også med stor tydelighet at sex omfatter så mye mer enn bare det å ligge sammen,» forklarer Træen. 

«Når man er ute på byen for eventuelt å finne seg en partner, enten for en natt eller for et lengre forhold, så er det i bunn og grunn snakk om forhandlinger om intimitet. Det er et nøye regissert spill der man både er redd for å såre den andre om man ikke er interessert, og man er selvsagt redd for å bli avvist dersom den andre ikke er interessert. 
I dette spillet kan det fort bli gråtoner der den ene enten ikke er tydelig nok på at det faktisk er snakk om sjekking eller at den andre ikke gir et helt klart signal på at man ikke er interessert. Det sier seg selv at her er det rom for misforståelser og vanskelige situasjoner. 

Dette kan også være et ganske nådeløst spill. Da vi var ute og gjorde feltstudier så vi eksempler der kvinnen først prøvde seg med en myk avvisning, men som mannen ikke oppfattet. Dette endte gjerne med at hun mistet tålmodigheten og veldig tydelig, for eksempel med å himle med øynene eller andre gester, viste at hun slett ikke var interessert, og han måtte slukøret trekke seg unna som en taper i sjekkespillet.  
Noen menn aksepterer ikke avvisningen og blir mer pågående eller aggressive, og det er nettopp dette som gjør at mange kvinner først forsøker en veldig mild og forsiktig avvisning, noe som igjen kan være for vagt og utydelig for den ivrige sjekkeren, som først og fremst ser etter positive signaler,» forklarer Træen. 
Ingen liker å bli objektivert 

«Fra et kvinneperspektiv er vi jo opplært til å se på kvinner som et offer, som sexobjekt. Vel, i forbindelse med en undersøkelse snakket jeg med en mann som i en sjekkesituasjon nesten ikke kunne tro det som skjedde. Han kom på en bar, traff en flott dame, de kom i snakk og hun spurte rett ut om han ville ha sex med henne. Han trodde virkelig han hadde vunnet kveldens jackpot og fulgte lykkelig med henne hjem. Her ble han presentert for en kiste full av sexleketøy og fikk beskjed om å kle av seg. Hun kommanderte ham rundt, han måtte stille seg i forskjellige stillinger og han kjente at han ble mer og mer frustrert. Til slutt reiste han seg opp, kledde på seg og forlot kvinnen. Ingen liker å bli objektivert, alle har behov for å bli sett og kommet i møte, forklarer Træen, «dette gjelder både menn og kvinner.»
 
Træen mener at fordi vi går mot et mer og mer autonomt samfunn, der vi hver og en forventer å få tilfredsstilt våre ønsker og behov, så vil vi også få en dreining i vår seksualitet der vi mer og mer har sex for nytelsens skyld. Selv om dette for så vidt er en bra ting, så må vi likevel ikke glemme at sex er mye mer enn klitorisstimulering og vaginalt samleie, poengterer Træen. Så selv om sexprofessoren krever akademisk kvalitet av både seg selv, sine kollegaer og medarbeidere, så minner hun oss også på at vi heller ikke skal glemme kvaliteten i nytelsen, lysten og begjæret. 

Bente Træen 

Bente Træen (født 15. oktober 1958 i Oslo) er norsk tannlege, seksualvaneforsker og forfatter. Hun hadde stillingen som professor i helsepsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Tromsø fra 2001 til 2012, og har fra 2012 hatt samme stilling ved Universitetet i Oslo. 

Træen er utdannet tannlege med odontologisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo i 1985. Hun disputerte i 1993 ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo for dr.philos.-graden på området epidemiologi og sexologi. 

Træen har i årevis bedrevet folkeopplysning om sex i norske aviser, ukeblader og talkshow. Hun startet sin karriere som NAVF-studentstipendiat (1983) ved Institutt for Samfunnsodontologi, Universitetet i Oslo. Hun ble så prosjektmedarbeider ved Statens institutt for folkehelse, aids-informasjonsenheten, 1988–1991.  

I 2003 fikk hun Norges forskningsråds formidlingspris, for sin formidling fra forskning på seksualvaner. (Kilde: Wikipedia) 

 
Har du spørsmål eller kommentarer til denne artikkelen? Vi hører gjerne din personlige eller profesjonelle tanker. Del din tilbakemelding med oss på med dette skjemaet