Skrevet av: Bent Ove Aulid
Publisert:
Sidst opdateret:
Jeg føler meg tryggere i min egen kropp og i min egen seksualitet. Det siste året er jeg blitt skamløs. Veldig deilig og befriende, forteller Eva Enemy.
– Hva er fint med burlesk?
– Mye! Glitter & Glamour! Stå på scenen, kle av seg – hele pakka er bare fin! Miljøet rundt er støttende, fint og veldig inkluderende, sånn at man føler seg hjemme!
Eva Onsrud (26) er fra Kongsvinger og Oslo. Hun er snart ferdig med første studieår i grafisk design.
– Jeg er så rastløs! Kjeder meg fort, orker ikke være lenge på ett sted. Jeg liker å prøve nye ting!
Eva er glad i kunst og selve drømmetilværelsen ville vært et liv der hun danset burlesk og laget kunst.
– Synd det er så vanskelig å få til. Man må jo ha en voksen jobb også. Dessverre ...
Det er rundt ett år siden Evas «Eva Enemy» for første gang sto på burlesk-scenen. Da var hun og «Belva May» (Stine Palmgren) «stage kittens» (ryddepiker på scenen). Før selve showet fikk de danse et dobbelt-nummer.
– Da jeg fikk sjansen, kunne jeg ikke la den gå fra meg! Jeg har tenkt og tenkt i maaange år, men ikke våget. Nå gjorde jeg det – og det er jeg glad for!
– Hva fikk deg til å våge skrittet ut på burlesk-scenen?
– Jeg følte jeg måtte ta tak i meg selv. Jeg var blitt lei av all negativiteten. Lei av å føle selvhat, av ikke å tore å ta plass, av ikke å orke å se meg selv i speilet. Jeg har alltid likt burlesk. «Men sånt noe kan jo ikke jeg …» Plutselig var det en annen stemme som snakket i meg: «Jo, faen, det kan jeg visst, det!» Det har vært tungt og tøft – men det har vært verd det!
Eier hele greia!
Cupido ber Eva beskrive «drømme-kommentaren» etter en forestilling:
– «Du var veldig til stede på scenen. Og veldig til stede i blikket ditt! Du så sterk ut, som en sterk kvinne. Det virker som om du hører hjemme på scenen, du fremsto komfortabel, fornøyd med deg selv, trygg i kroppen din.» Dette ville vært fine ord å få! Hadde han derimot fortalt at han var blitt opphisset av meg, at han trodde det var derfor jeg sto på scenen, da ville jeg nok blitt ganske fornærmet.
– Fornærmet?
– Fordi da hadde han misforstått. Trolig hadde han havnet på feil sted? Selvfølgelig er det lov å bli opphisset, og alle komplimenter er jo hyggelige å motta. Men det er ikke derfor jeg står på scenen. Jeg står på scenen for ingen andre enn meg selv.
– Hvordan er det å stå på scenen?
– Jeg føler meg veldig bra. Veldig fylt av styrke, positivitet og glede. Fylt av selvtillit på en måte som jeg ikke føler noen andre steder enn på scenen. Jeg føler meg veldig fri. Fri til å stå der, fri til å kle av meg. Ikke helt naken, men avkledd likevel. Naken og sårbar – og gir faen i det! Der og da eier jeg hele greia!
Eva tror publikum selv opplever noe av det samme:
– Når man ser på noen som eier sin egen kropp, tror jeg styrken forplanter seg fra scenen til publikum. Som om man ikke kan unngå å bli inspirert! Ikke nødvendigvis inspirert til selv å gå på scenen, men til å føle seg sterkere og bedre i hverdagen. Rett og slett fordi man tar inn den positive energien som oppstår.
Frigjørende
– Jeg er blitt mye tryggere. Føler meg tryggere i min egen kropp og i min egen seksualitet. Slipper meg mer løs! Det siste året er jeg blitt skamløs. Veldig deilig og befriende!
Det er nesten rart å høre Eva fortelle fra gamle dager.
– Jeg har ikke følt meg attraktiv. Jeg har ikke turt å ha sex med noen fordi jeg ikke har følt meg vel. Har ikke turt å slippe meg løs. Har ikke turt å nyte. Har ikke turt være naken med noen. Har ikke våget å la noen nyte kroppen min. Har knapt våget kjenne på fantasien om at en gutt eller mann skulle finne på å nyte å se meg naken.
Hun nærmest unnskylder seg:
– Beklager, dette er kanskje ikke et så spennende svar. Men det er faktisk det jeg kan si.
Det gjør desto bedre å lytte til henne når hun forteller om livet i dag:
– Det er deilig å våge å ta plass! Det å synes! Både på scenene og ellers i livet. Det har jeg ikke turt før, smiler Eva Onsrud
Burlesk - fakta
Burlesk oppsto som begrep på 1500-tallet i Italia. Ble opprinnelig brukt om et litterært, dramatisk eller musikalsk verk som brukte parodi for å karikere og gjøre narr av «øvrigheta» og deres livsstil.
En folkelig latterliggjøring av elitens kulturelle smak, lik mange av dagens revyer og sketsjer. Parallelt utviklet burlesk seg til show der kvinnelig avkledning utgjorde en stadig viktigere del av forestillingen.
Det er i dag flere arrangører av norske burleskshow. Stadig flere menn står på burlesk-scenen, ofte med et drag- eller sverdsluker-nummer.
– Mye! Glitter & Glamour! Stå på scenen, kle av seg – hele pakka er bare fin! Miljøet rundt er støttende, fint og veldig inkluderende, sånn at man føler seg hjemme!
Eva Onsrud (26) er fra Kongsvinger og Oslo. Hun er snart ferdig med første studieår i grafisk design.
– Jeg er så rastløs! Kjeder meg fort, orker ikke være lenge på ett sted. Jeg liker å prøve nye ting!
Eva er glad i kunst og selve drømmetilværelsen ville vært et liv der hun danset burlesk og laget kunst.
– Synd det er så vanskelig å få til. Man må jo ha en voksen jobb også. Dessverre ...
Det er rundt ett år siden Evas «Eva Enemy» for første gang sto på burlesk-scenen. Da var hun og «Belva May» (Stine Palmgren) «stage kittens» (ryddepiker på scenen). Før selve showet fikk de danse et dobbelt-nummer.
– Da jeg fikk sjansen, kunne jeg ikke la den gå fra meg! Jeg har tenkt og tenkt i maaange år, men ikke våget. Nå gjorde jeg det – og det er jeg glad for!
– Hva fikk deg til å våge skrittet ut på burlesk-scenen?
– Jeg følte jeg måtte ta tak i meg selv. Jeg var blitt lei av all negativiteten. Lei av å føle selvhat, av ikke å tore å ta plass, av ikke å orke å se meg selv i speilet. Jeg har alltid likt burlesk. «Men sånt noe kan jo ikke jeg …» Plutselig var det en annen stemme som snakket i meg: «Jo, faen, det kan jeg visst, det!» Det har vært tungt og tøft – men det har vært verd det!
Eier hele greia!
Cupido ber Eva beskrive «drømme-kommentaren» etter en forestilling:
– «Du var veldig til stede på scenen. Og veldig til stede i blikket ditt! Du så sterk ut, som en sterk kvinne. Det virker som om du hører hjemme på scenen, du fremsto komfortabel, fornøyd med deg selv, trygg i kroppen din.» Dette ville vært fine ord å få! Hadde han derimot fortalt at han var blitt opphisset av meg, at han trodde det var derfor jeg sto på scenen, da ville jeg nok blitt ganske fornærmet.
– Fornærmet?
– Fordi da hadde han misforstått. Trolig hadde han havnet på feil sted? Selvfølgelig er det lov å bli opphisset, og alle komplimenter er jo hyggelige å motta. Men det er ikke derfor jeg står på scenen. Jeg står på scenen for ingen andre enn meg selv.
– Hvordan er det å stå på scenen?
– Jeg føler meg veldig bra. Veldig fylt av styrke, positivitet og glede. Fylt av selvtillit på en måte som jeg ikke føler noen andre steder enn på scenen. Jeg føler meg veldig fri. Fri til å stå der, fri til å kle av meg. Ikke helt naken, men avkledd likevel. Naken og sårbar – og gir faen i det! Der og da eier jeg hele greia!
Eva tror publikum selv opplever noe av det samme:
– Når man ser på noen som eier sin egen kropp, tror jeg styrken forplanter seg fra scenen til publikum. Som om man ikke kan unngå å bli inspirert! Ikke nødvendigvis inspirert til selv å gå på scenen, men til å føle seg sterkere og bedre i hverdagen. Rett og slett fordi man tar inn den positive energien som oppstår.
Frigjørende
– Jeg er blitt mye tryggere. Føler meg tryggere i min egen kropp og i min egen seksualitet. Slipper meg mer løs! Det siste året er jeg blitt skamløs. Veldig deilig og befriende!
Det er nesten rart å høre Eva fortelle fra gamle dager.
– Jeg har ikke følt meg attraktiv. Jeg har ikke turt å ha sex med noen fordi jeg ikke har følt meg vel. Har ikke turt å slippe meg løs. Har ikke turt å nyte. Har ikke turt være naken med noen. Har ikke våget å la noen nyte kroppen min. Har knapt våget kjenne på fantasien om at en gutt eller mann skulle finne på å nyte å se meg naken.
Hun nærmest unnskylder seg:
– Beklager, dette er kanskje ikke et så spennende svar. Men det er faktisk det jeg kan si.
Det gjør desto bedre å lytte til henne når hun forteller om livet i dag:
– Det er deilig å våge å ta plass! Det å synes! Både på scenene og ellers i livet. Det har jeg ikke turt før, smiler Eva Onsrud
Burlesk - fakta
Burlesk oppsto som begrep på 1500-tallet i Italia. Ble opprinnelig brukt om et litterært, dramatisk eller musikalsk verk som brukte parodi for å karikere og gjøre narr av «øvrigheta» og deres livsstil.
En folkelig latterliggjøring av elitens kulturelle smak, lik mange av dagens revyer og sketsjer. Parallelt utviklet burlesk seg til show der kvinnelig avkledning utgjorde en stadig viktigere del av forestillingen.
Det er i dag flere arrangører av norske burleskshow. Stadig flere menn står på burlesk-scenen, ofte med et drag- eller sverdsluker-nummer.
