Nytt nummer ute nå!
Sexlykke i pilleform? - 20 år siden Viagra kom på markedet. Hvor står vi i dag?  | © Nnito Shutterstock NTB scanpix

Ereksjonen, romantikken og avmakten

Publisert: 14.08.2018 kl. 08:11 | Oppdatert: 14.08.2018 kl. 08:12

Forfatter: Terje Carlsen
Det er 20 år siden de små blå pillene kom på markedet.
Kronikk: Det er 20 år siden Viagra kom på markedet, og de små, blå pillene sendte penis tilbake til ektesengen igjen med både krav og muligheter. Den mannlige ereksjonen er et komplisert samspill av nerver og transmittersubstanser, og det er nærmest et under når den står. 

Den romantiske kjærligheten setter store krav til mannen og hans penis. I det 19. århundre opplevde mang en mann sitt første nederlag på soverommet, idet den romantiske kjærligheten krevde større sensitivitet for den andres kroppslige nytelse og følelsesmessige tilgodehavende enn før. #Metoo bidrar trolig heller ikke de skjelvende, unge menns trygghet når bryllupsnattens alle forventninger skal innfris. For #metoo innebærer ikke at den myke mannen er tilbake, dersom noen næret et håp om det. Det er fortsatt penetrasjon og begjær som gjelder, så potenspillen er et attraktivt virkemiddel. 

På ti år – fra 2006 til 2016 – mer enn doblet salget av potensmidler seg, fra 2 306 358 døgndoser til 4 914 874 døgndoser, ifølge Reseptregistret. 

Kanskje er det bare de aller tøffeste gutta i klassen, gjenbruksmannen, han som tar én runde til og har flere kull med barn, som klarer bryllupsnatta? For det hjelper lite å ha kontakt med følelsene dine, hvis du ikke samtidig har kontakt med pikken.  

Se bare på den kjente kunsthistorikeren John Ruskin. I 1848 giftet han seg med Effie Gray, og ble fullstendig handlingslammet ved synet av sin nyslåtte bruds pubeshår. Det skal ha gått fem år før han fikk såpass kontroll over tanker og kjønnsorgan at de to forsøkte sin første ekteskapelige kopulasjon, og på det tidspunktet var han allerede blitt 29 år gammel uten at det seksuelle motet hadde vokst nevneverdig.  

Sex kan uansett ikke ha vært noen stor opplevelse, verken for John eller Effie, og hele ekteskapet ble annullert etter seks år (Angus McLaren 2007). Ruskin bortforklarte sin seksuelle tilbakeholdenhet med religion, og viet i stedet resten av sitt liv til kunsthistoriske eksesser. 

Impotens har vært skilsmissegrunn for både kvinner og menn i Norge siden norrøn tid. Med kristenretten ble det hustruens plikt å tilfredsstille sin mann jevnlig, for på den måten å unngå at han skulle oppsøke glede utenfor ekteskapet.  
Dermed ble penis plassert i sentrum for også den kristne lære. De nyere kristenrettene forbød kastrerte menn å gifte seg. Blant andre begrensinger, skulle for eksempel sex kun foregå ved at mannen «ligger på kvinnens mave» (Øyonn Steen 2007158 – Synet på seksualitet og ekteskap blant geistlige og lekfolk, 1250-1536). 

Kravene til mannen i det 19. og 20. århundre var av en annen karakter. Ekteskapet var ikke lenger tuftet utelukkende på fornuft, kristenplikt og økonomi, men i større grad på det følelsesmessige.  

For å vekke disse nødvendige følelsene i hustruens natur, måtte ektemannen lære seg nye måter å tilfredsstille sin partner på. Ibsens stivbente figur Torvald Helmer var neppe i stand til det, og resultatet var at Nora, i likhet med mange av sine middel- og overklassesøstre i Europa, forlot sine ektemenn og reiste ut for å finne noe bedre. 
De seksuelt frustrerte mennene søkte på sin side til friller eller prostituerte for å få det de var ute etter. Frillen var en kvinne mannen aldri behøvde å se i øynene, det var et flyktig bekjentskap som han endatil betalte for som for andre tjenester og varer. Menn kunne dermed droppe følelsene ved å redusere sexen til en handelstransaksjon, og i samme håndvending gjøre selve penetrasjonen ukomplisert og enkel. 
Impotens-spøkelset hang imidlertid fortsatt over den vestlige mannen som en knivskarp giljotin. Etter Første verdenskrig strømmet krigens krøplinger tilbake til sine hjembyer i Tyskland og England. De var ikke bare krøplinger i fysisk forstand, men i høyeste grad også psykisk.  
Den nye, sterke og frie kvinnen fra filmens og kabaretteatrets Weimar ga ingen trøst til de kvestede soldatene. I Amerika reiste man store falloser i form av skyskrapere i byer som New York, Chicago og Detroit, for så å falle overende som Clyde Barrows impotens med den økonomiske depresjonen. 

Noen, som James Joyce og Ernest Hemingway, valgte å skrive og drikke seg bort fra mannens fall: «She touched me with one hand and I put her hand away. – Never mind, sa jeg. –What’s the matter. You sick? -Yes.» (Og solen går sin gang 1926). 

For ikke alle hadde den kraft som den russiske mystikeren Grigorij Rasputin kunne fremvise da han fikk sosietetskvinnen Olga Lokhtina til å forlate sin rike mann og sine barn, gripe begjærlig om Rasputins penis og rope «Jeg er din søye og du er Kristus». (Wikipedia).  

Impotensen var først og fremst et vestlig fenomen. De fleste av Vestens menn kjenner til den jagende pusten fra sine rivaler i seriemonogamiets kappløp, og de makter ikke lenger å leve opp til den romantiske kjærlighetens krav. Derfor synger han trassig, som Bruce Springsteen: «And if you're rough and ready for love. Honey I'm tougher than the rest. If you're rough enough for love. Baby I'm tougher than the rest”. (Bruce Springsteen, Tougher than the rest. 1987).  
Med 20-åringen Viagra er bryllupsnatten blitt noe enklere for brudgommen. Men det faktum at menn i sin beste alder skal trenge potensmidler, sier kanskje sitt om at den romantiske kjærligheten kan bli utmattende for seriemonogamiets helter.  

I aldersgruppen 25-29 år selges det 26 222 døgndoser potenspiller, og dette tallet er nær sjudoblet når mannen når 35-39 år. Søren Kierkegaard skal ha sagt at kvinnens første opplevelse av penetrasjon skjer i avmakt. Hva skal man da si om mannens?