Manus om anus
Manus om anus | Lege og komiker Jonas Kinge Bergland (bildet) har sammen med legekollega Kaveh Rashidi skrevet en bok om en kroppsdel vi ikke snakker så mye om i det offentlige rom, bortsett fra når vi vitser om den. | © NTB/Scanpix

​- Ikke snakk i koder til fastlegen

Skrevet av: Tore Aasheim

Publisert:
Sidst opdateret:

Bøkene kom på rekke og rad: «Sjarmen med tamen», «Gleden med skjeden», «Hjernen er stjernen» og da måtte den jo  bare komme: «Manus for anus». Vi har snakket med en av forfatterne, Jonas Kinge Bergland, som også har tips om hvordan du kan snakke med din egen fastlege om seksuelle helseproblemer.

Den som trodde at de to fastlegene Kaveh Rashidi og Jonas Kinge Bergland ville følge opp «sjarmen», «gleden» og «stjernen» med å skrive en utfyllende og seriøs bok om en av kroppens mest tøyelige og følsomme muskler, fikk seg en overraskelse.

Bøkene om tarmen, skjeden og hjernen er skrevet av folk som tydeligvis har hatt som formål å spre informasjon og kunnskap, kanskje til og med rydde et par fordommer av veien. Det var slett ikke tanken bak «Manus om manus», betyder medforfatter Jonas Kinge Bergland.

Ikke seriøs bok

Ideen til boken kom opprinnelig fra Kaveh Rashidi, som tok kontakt med Bergland. Bergland på sin side likte ideen, ikke minst fordi man ikke skulle ta mål av seg verken å være veldig seriøse eller skrive en bok for å surfe på sjanger-trenden med sjarmerende tarmer og gledelige skjeder.

Likevel, det er blitt en seriøst morsom bok om anus. Den tar for seg alt fra evolusjonen og det strengt medisinske, til det seksuelle og politiske med anus. For selv om det er en muskel vi helst gjemmer bort og ikke snakker så mye om i sosiale sammenhenger, så er den støtt og stadig kilde til helsemessige utfordringer, seksualmoral og så er den ikke helt upolitisk.

Forfatterne er selv begge leger, men det medisinske innholdet i boksen er likevel dobbeltsjekket av andre leger og spesialister. Man har riktignok tatt mål av seg å skrive en morsom og tøysete bok om anus, men man jukser og tøyser ikke med medisinske fakta; spesielt ikke når det for svært mange er snakk om et så ømtålig tema som rumpehullet.

«Det var viktig for oss at det ikke skulle være en seriøs bok. Bøker som «Gleden med skjeden» tar opp viktige tema, utfordrer fordommer og sprer informasjon; skulle vi ha gjort det samme hadde det blitt en helt annen bok,» forteller Bergland til Cupido.

Boka skriver utførlig om analsex, og gjør også oppmerksom på at rundt 1500 arter på jorda på en eller annen måte nyter anal stimulering. De minner også om at bare én av disse artene kobler analsex opp mot homofobi. Forfatterne er nøye med å poengtere at analsex skal være frivillig, ikke gjøre vondt og er slett ikke noe alle liker, verken kvinner eller menn, homo eller hetero.

Større krav til sexvitser

Bergland som pendler mellom fastlegepraksisen og humorscenen Latter forteller at han gjerne unngår å harselere for mye om sex i sine show.

«Eller for å si det sånn, jeg stiller nok høyere krav til en sexvits enn en vits som handler om noe annet,» forklarer han.

«’Alle’ vitser om sex, jeg vil gjerne utforske andre områder,» forklarer legen som heller spøker med egen utilstrekkelighet eller smålighet, «noe som jo alle kjenner seg igjen i,» påstår han og smiler.

Nå er det jo mange som synes det er ganske så kleint snakke med fastlegen om sex. Bergland tror folk det er lettere å snakke med ham om temaet, selv om han ved å skrive denne boken viser at han et relativt avslappet forhold til temaet.

«For alt jeg vet er pasientene mer tilbakeholdne fordi de er redde for å bli brukt som eksempler i showet mitt,» innrømmer Bergland og understreker at det aldri vil skje. Det er tross alt greit å skille mellom jobben som komiker og som fastlege.

Det han på generelt grunnlag kan fortelle er at blant de som tar opp spørsmål om sex og seksualitet så er det potensproblemer og vestibulitt (smerter i skjeden, red. anm.) som er de vanligste problemene. Mangelen på lyst både hos kvinner og menn er i følge forskning og undersøkelser et stadig større problem, men dette er det ikke vanlig at pasientene tar opp, forteller Bergland.

Gå rett på sak

«Det er mange som klager på at fastlegene er for dårlige til å snakke om sex og seksualitet, hva tror du det kommer av?»

«Jeg tror spesielt de unge legene har liten realkompetanse på området,» svarer Bergland. I rene ord, legene har hatt for lite sex. Bergland forklarer.

«Det er snakk om unge mennesker som allerede fra videregående har vært opptatt av å prestere og studere. Etter mange år med studier, der seksualitet rent faglig heller ikke har noen særlig stor plass, så går man rett ut i praksis og ansikt til ansikt med pasienter. Man får kunnskap og trygghet gjennom erfaring, og her tror jeg det er mye som mangler hos mange, spesielt yngre, fastleger. Det blir jo ikke bedre av at pasientene også synes det er vanskelig å snakke om dette temaet,» mener Bergland.

«Så hva bør man gjøre for å få en god samtale med fastlegen om et sex-relatert problem?»

«Gå rett på sak. Ikke snakk i koder eller vent til helt på slutten av konsultasjonen før du tar opp problemet. Slike ting tar gjerne litt tid å prate om, og dersom det bare er et par minutter igjen av legetimen, så blir det aldri en god samtale,» mener Bergland.

«Dersom pasienten sliter med å fortelle hva som er problemet og legen må begynne å gjette, så kan det fort bli ugreit for begge. Legen skjønner jo at dette er problematisk for pasienten, og da blir man kanskje ekstra forsiktig og nølende, noe som igjen smitter over på pasienten. Går man rett på sak så får legen noe håndfast å gripe tak i, og så kan sammen jobbe derfra,» råder Bergland.

Han er enig i at både legeutdannelsen og legenes innstilling og kunnskap bør reflektere viktigheten av seksualiteten i folks helsehverdag.

Les anmeldelsen av boka her
 

Related articles