Skrevet av: Sveinung Stoveland
Publisert:
Sidst opdateret:
Tre forfattere tilknyttet Sex og samfunn – landets største senter for seksuell og reproduktiv helse har sammen skrevet boken "Det du lurer på. 157 spørsmål og svar". De har bred erfaring fra seksualundervisning for 9.- og 10.-klassinger og ser daglig det store behovet for riktig kunnskap som er lett tilgjengelig. Temaene spenner mellom alt fra onani og oralsex til forelskelse og grensesetting. Boka er basert på spørsmål fra anonyme ungdomsskoleelever.
Så hva lurte de unge egentlig på?
Forfatter Line Bø Leren ble overrasket over at mange hadde god greie på avansert sex gjennom porno, men samtidig manglet grunnleggende kunnskap.
– Noen myter lever i beste velgående, som at onani er farlig. Det at gutter har mer lyst på sex enn jenter er også en myte, den kan vi avkrefte.
Jentene er bare redde for å vise det, i frykt for å få «hore»-stempel, sier Leren. Mange av spørsmålene er de samme som da hun selv var ung, som penisstørrelse, utflod og hva som er normalt. Noen ting har imidlertid endret seg.
– Sosiale medier skaper helt nye problemstillinger, som bildedeling, der de unge tester grensene sine. Dagens unge har mer voksne problemstillinger og oppsøker porno, men lavalderen for debut har faktisk gått ned i takt med mer kunnskap.
Ungdom er ikke uansvarlige, de er opptatt av prevensjon og å ta vare på sin egen kropp, forteller forfatteren.
Brukte Skam-serien
Seksuell identitet er også et viktig spørsmål som tas opp, selv om det ikke gjelder flertallet.
– Det sitter alltid noen der i klasserommet som lurer på sin egen legning eller identitet. Det har nok blitt noe større aksept for å være annerledes de siste årene, mener Leren.
Forfatterne har brukt eksempler fra både Skam-serien, som blant annet tok opp homofili som tema, og konkrete saker fra virkeligheten som grunnlag for undervisningen.
– Mediesaker kan være et greit utgangspunkt for diskusjon om hva som er overgrep og voldtekt. Hvis noen for eksempel er for full, så er det voldtekt, slår Leren fast.
Hvor går grensene?
Når det kommer til samtykke og grensesetting så er det kanskje ikke så lett alltid innrømmer Leren.
– De unge er usikre på hvordan de skal forholde seg til samtykke. Kommunikasjon er mer enn ord, det er også kroppsspråk som må tolkes. Hvis man er usikker er det kanskje best å bare la være, foreslår forfatteren.
Såvidt forfatterne vet har ingen tidligere laget en slik bok i Norge, hvor det er gjort omfattende innsamling av spørsmål blant de som faktisk skal bruke boka.
Leren forteller at 7 av 10 elever ønsket mer seksualundervisning, og at rundt halvparten mente de bare hadde fått inntil tre timer undervisning i dette totalt. Hun mener dette må endres.
– Seksualundervisningen kan starte forsiktig allerede i barnehagen og følge eleven helt fram til russetida, fordi mange debuterer ganske sent i ungdomstida. Mer undervisning gir bare tryggere ungdom, og det er vinn-vinn for alle, slår Leren fast.
Boka «Det du lurer på – 157 spørsmål og svar» er utgitt av på Kagge forlag.
Så hva lurte de unge egentlig på?
Forfatter Line Bø Leren ble overrasket over at mange hadde god greie på avansert sex gjennom porno, men samtidig manglet grunnleggende kunnskap.
– Noen myter lever i beste velgående, som at onani er farlig. Det at gutter har mer lyst på sex enn jenter er også en myte, den kan vi avkrefte.
Jentene er bare redde for å vise det, i frykt for å få «hore»-stempel, sier Leren. Mange av spørsmålene er de samme som da hun selv var ung, som penisstørrelse, utflod og hva som er normalt. Noen ting har imidlertid endret seg.
– Sosiale medier skaper helt nye problemstillinger, som bildedeling, der de unge tester grensene sine. Dagens unge har mer voksne problemstillinger og oppsøker porno, men lavalderen for debut har faktisk gått ned i takt med mer kunnskap.
Ungdom er ikke uansvarlige, de er opptatt av prevensjon og å ta vare på sin egen kropp, forteller forfatteren.
Brukte Skam-serien
Seksuell identitet er også et viktig spørsmål som tas opp, selv om det ikke gjelder flertallet.
– Det sitter alltid noen der i klasserommet som lurer på sin egen legning eller identitet. Det har nok blitt noe større aksept for å være annerledes de siste årene, mener Leren.
Forfatterne har brukt eksempler fra både Skam-serien, som blant annet tok opp homofili som tema, og konkrete saker fra virkeligheten som grunnlag for undervisningen.
– Mediesaker kan være et greit utgangspunkt for diskusjon om hva som er overgrep og voldtekt. Hvis noen for eksempel er for full, så er det voldtekt, slår Leren fast.
Hvor går grensene?
Når det kommer til samtykke og grensesetting så er det kanskje ikke så lett alltid innrømmer Leren.
– De unge er usikre på hvordan de skal forholde seg til samtykke. Kommunikasjon er mer enn ord, det er også kroppsspråk som må tolkes. Hvis man er usikker er det kanskje best å bare la være, foreslår forfatteren.
Såvidt forfatterne vet har ingen tidligere laget en slik bok i Norge, hvor det er gjort omfattende innsamling av spørsmål blant de som faktisk skal bruke boka.
Leren forteller at 7 av 10 elever ønsket mer seksualundervisning, og at rundt halvparten mente de bare hadde fått inntil tre timer undervisning i dette totalt. Hun mener dette må endres.
– Seksualundervisningen kan starte forsiktig allerede i barnehagen og følge eleven helt fram til russetida, fordi mange debuterer ganske sent i ungdomstida. Mer undervisning gir bare tryggere ungdom, og det er vinn-vinn for alle, slår Leren fast.
Boka «Det du lurer på – 157 spørsmål og svar» er utgitt av på Kagge forlag.
