Nytt nummer ute nå!
De utgravde områdene av Pompeii fotografert i 2012. Arkeologer har lokalisert over 35 bordeller i den gamle romerske byen, men klassisk arkeolog Astri Karine Lundgren finner bare ett. | © Michele Falzone/JAI/Corbis/NTB scanpix

I Pompeii fra dør til dør

Publisert: 25.07.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 25.07.2017 kl. 16:22

Forfatter: Astri Karine Lundgren
Astri Karine Lundgren guider oss på erotisk byvandring i Pompeii der hun viser oss hus og presenterer oss for menn og kvinner som virket der og elsket der.
Dette er andre del av Astri Karine Lundgrens dobbeltartikkel om Pompeiis prostituerte menn.


Bakeriet til Cornelius Carito
«Cresiums, verna, fire kobber-as»
 
Bakeriet til Cornelius Carito er på bakgrunn av blant annet flere intakte ovner og en serveringsdisk blitt identifisert som et pistor dulciarius, altså et konditori. I bakeriets spiserom var det listet opp navnene og prisene på fem mannlige prostituerte: Commune tre kobber-as, Successus tre kobber-as, Nicepor to kobber-as, Amunus to kobber-as og Cresimus, verna, fire kobber-as. Utrykket verna betegner slaver som ikke var kjøpt på slavemarkedet, men i stedet var født innenfor husstanden. Sammenlignes prisen for disse individene kommer det tydelig frem at den hus-fødte slaven kostet mer. Det romerske samfunnet betraktet prostituerte av begge kjønn som både kjeltringaktige og upålitelige, og ved å fremheve slavers relasjoner til den frie kjernefamilien avspeiles en kommersiell praksis hvor eiere ønsket å sikre seg kunder eller slå tilbake mot konkurrerende bedrifter som kun tilbød slaver kjøpt utenfra.
 
Restauranten til Catus
«Logas for åtte og fem kobber-as»
 
Andre registrerte tilfeller der mannlig prostituerte er oppført som verna er Logas for åtte og fem kobber-as, Ruinus for to kobber-as og andre hus-fødte slaver for ti kobber-as. Innskriften «Catus hilser alle gjester velkomne» opplyser om hvem som kunne eid dette stedet. I kontrast til Logas som koster åtte og fem kobber-as er prisen for Ruinus betydelige lavere. Dette kan muligens ses i sammenheng med at mannlig prostituerte slaver kanskje ble rangert etter utseende, dyktighet eller erfaring. Faktorer som alderdom og fysiske skader ville antakeligvis fått negative konsekvenser i forhold til hvilke beløp eiere kunne avkreve kundene.
 
Hospitset der Isidorus bodde
«Isidorus, fra Puteoli slikker fitte for to kobber-as»
 
Den prostituerte mannen Isidorus fra Puteoli holdt til i et hospitium, altså et større kompleks av utleide rom som igjen bestod av 20 mindre innkvarteringer. Denne inskripsjonen oppgir ikke bare den prostituertes navn, status og pris, men også hvor vedkommende opprinnelig skal ha kommet fra, hvilken kundekrets han henvende seg til og hvilke seksuell tjeneste han tilbød. Puteoli heter i dag Puzzuoli og ligger omlag 45 km fra Pompeii. Å antyde at slaven Isidorus ikke var fra byen kunne kanskje også bety at han ble ansett som både mystisk, eksotisk og ettertraktet i den kundekretsen han var tilgjengelig for. Når denne påstanden settes i kontekst med et høyt antall inskripsjoner etterlatt av kvinner som også er avdekket utenfor bygningen, kan dette muligens indikere at Pompeii hadde organiserte fasiliteter som var beregnet på et eksplisitt kvinnelig klientell.
 
Bakeriet og verkstedet til Lucius og Telesius
«Menander tilgjengelig her, veloppdragen og lydig, for to kobber-as»
 
Utenfor inngangen til bakeriet og verkstedet til Lucius og Telesius står det «Menander tilgjengelig her, veloppdragen og lydig, for to kobber-as», «Felicia, verna, to kobber-as» og «Successa, verna, fem kobber-as». Mye tyder på at stedet var en større privatbolig som samtidig også bestod av et verksted med et mindre bakeri driftet av to menn som het Lucius og Telesius.
 
Dette funnet er meget relevant i forhold til å belyse forekomsten av mannlig slaveprostitusjon, og deler dessuten atskillige fellestrekk med allerede diskuterte eksempler avdekket i bakeriet til Cornelius Carito, Catus spisested og hospitset. Inskripsjonen anvender utrykket bellis moribus for å beskrive den mannlig prostituerte slaven som i dette tilfellet kalles for Menander. Bellis moribus blir i faglitteraturen oversatt til veloppdragen og lydig. I et marked som trolig var sterkt preget av intern konkurranse virker det ikke usannsynlig at innehavere av prostituerte slaver kunne ta i bruk litterære grep for å fremheve sin vares gemytt og kanskje også seksuelle ferdigheter for å sikre seg et økonomisk overtak. Inskripsjonen som omhandler Menander ble avdekket sammen med graffiti som også omtaler to kvinnelige prostituerte. Felicia og Successa er begge beskrevet som verna og oppført separat med en prisforskjell på 3 kobber-as. Dette illustrerer trolig at også kvinnelig prostituerte slaver kunne bli taksert etter kriterier som gjenspeilet fysiske attributter eller evnen til å utføre seksuelle tjenester som kanskje sikret innehaveren at kundene stadig vente tilbake. I tillegg indikerer hovedfunnene at mannlig slaveprostitusjon trolig fant sted i fasiliteter som kombinerte salg av seksuelle tjenester med andre næringer.
 
Gjestgiveriet til Innulus og Papilions
«Festus ble knullet på dette stedet flere ganger av mange menn»
 
Innulus og Papilions gjestgiveri var et av byens spisesteder som også var involvert i mannlig sexarbeid. «Iarinus var her og knullet Atheus», «Montanus og hans bror var her og knullet», «Festus ble knullet på dette stedet flere ganger av mange menn» og «Her knullet jeg min kjæreste Rufus, fortvil jenter, farvel pretensiøse fitter» er eksempler på inskripsjoner som kan gjenspeile noen av aktivitetene som kunne ha foregått her. Samtidig er det etterlatt graffiti av tre kvinner: Serena, Restetuta og Primicthina. Alle tre skal ha hatt tilknytning til vertshuset gjennom prostitusjon, noe som kan tyde på at denne lokaliteten tilbød en kombinasjon av mannlige og kvinnelige prostituerte, i tillegg til salg av mat og drikke.
 
For øvrig bidrar dette eksempelet til å kaste lys over potensielle eiere av stedet: «Velg L. Ceius Secundus som embetsmann, han er vår mann, Innulus og Papilion hilser» er funnet ved bygningens hovedinngang. Lucius Ceius Secundus kom fra en familie av frigitte slaver, og fungerte som en av Pompeiis embetsmenn under keiser Augustus. I henhold til romersk tradisjon var politisk interesse assosiert med overklassen og respektable borgere. Disse ville, i motsetning til hallikene og deres forretninger, ha blitt betraktet med stor sosial anerkjennelse. Graffitien kan derfor muligens tolkes som et eksempel på klient-patron-forhold, hvor sosialt lavtstående folkegrupper sluttet seg til en adelsmann for beskyttelse og finansiell støtte.
 
Verkstedet til smeden Popidius Metallicus
«Trofast betjener han mer enn gjerne unge kvinner»
 
«Maritimus slikker fitte for fire kobber-as, trofast betjener han mer enn gjerne unge kvinner» er registrert utenfor privathjemmet og verkstedet til Popidius Metallicus. «Metallicus» kan referere til yrket som smed. På lik linje med blant annet skreddere og parfymeselgere hadde denne aktiviteten både en lav sosial status og en relativ beskjeden inntekt. Derfor finnes det flere litterære eksempler som beskriver hvordan mindre velstående romere i spesialiserte yrker ofte var økonomisk avhengig av assistanse fra kapitalsterke personer i bytte mot for eksempel politisk støtte i forkant av et valg. I dette tilfellet ser det ut til at også Popidius Metallicus har støttet embetsmannkandidaten Lucius Popidius Secundus. Annen graffiti lokalisert rundt om i Pompeii viser også at Lucius Popidius Secundus skal ha vært en populær mann bland andre småkårsfolk som stampere og tekstilhandselgere. Det betydelige antallet av politiske støtteerklæringer som er lokalisert her kan igjen gi assosiasjoner til hvordan det romerske klientsystemet ble praktisert både sosialt og økonomisk. 
 
«Maritimus» kan bety sjømann. Ut i fra inskripsjonen kommer det tydelig fram at han eksplisitt tilbyr oral-sex til et særskilt kvinnelig klientell. Flere romerske forfattere påpeker at sjømenn, i likhet med gladiatorer, var særlig ettertraktede mannskikkelser blant kvinnelige horekunder. Derfor kan «Maritimus» være et eksempel på et pseudonym, noe som i dag også er svært vanlig blant prostituerte av begge kjønn. På bakgrunn av økt kommersialisering og trolig også konkurranse, kan verkstedet til Popidius Metallicus ha frembydd mannlig prostitusjon som et supplement til salg av andre varer.
 
Gladiatorenes hus
«Modige Vitalius er alle kvinners drøm, få han her for fire kobber-as»
 
Satirikeren Juvenalis beskriver romerske kvinners fascinasjon av gladiatorer. Deres muskuløse kropper, arrete fjes og barske fremtreden fikk husfruene til «å glemme sine plikter ovenfor fedreland, mann og barn». Fra Pompeii er «Vitalius for fire kobber-as» og «Inulus for fem kobber-as» to eksempler funnet i Gladiatorenes Hus. Videre analyse av inskripsjonene antyder at Phillippus Tettia og Murranus trolig har vært ansvarlig for administrasjonen av lokaliteten. «Vanskapt jentunge til salgs for 16 kobber-as» bidrar til å støtte opp under teorien om stedets tilknytning til prostitusjon av begge kjønn samt at halliker som Phillippus Tettia og Murranus verken tok hensyn til alder eller fysiske forutsetninger når de reklamerte for varene sine. Videre opplyses også stedets besøkende om at de også kan leie rom for fem kobber-as, og at matvarer som vin og ost også er tilgjengelig.
 
Butikken til Admentus
«Fuselolje for åtte kobber-as» - «Mula suger deg gjerne for fire kobber-as»
 
Et annet tilfelle som belyser salget av seksuelle ytelser i samme kontekst som dagligvarer er «Glyco slikker fitte for to kobber-as» ved inngangsporten til en mindre butikk. Her ble det også avdekket en prisliste over andre varer: «Olje for seks, mel for 16 og fuselolje for åtte kobber-as». Matvarer og brensel hadde her en høyere markedsverdi enn betalt oral-sex utført av prostituerte. «Felix suger pikk for en kobber-as» og «Mula suger deg gjerne for fire kobber-as» er to eksempler som vitner om at oral-sex var relativt utbredt og rimelig. Likevel finnes det eksempler på mannlig sexarbeidere som tar opptil 11 kobber-as for utført oral-sex og 27 for anal-sex. Disse presiserer forøvrig at de kun er tilgjengelig for et mannlig klientell og kan prismessig utrykke at byens sex-marked hadde priser og tjenester som korresponderte med etterspørsel og behov.   
 
Astri Karine Lundgren er klassisk arkeolog ved Kulturhistorisk Museum i Oslo. Hun har vært involvert i forskningen på mannlig prostitusjon siden 2012.
 
ORDLISTE
Cubicularius, ung gutteslave som arbeidet på soverommene til rikfolk.
Exoleti, mannlig prostituert.
Kobber-as, kobbermynter, den laveste myntverdien i det romerske samfunnet.
Strupum, straffbare seksuelle handlinger som i forhold til romersk lov kunne straffes med døden.
Vir, den frie mannlige borgeren.
Verna, slave som ikke var kjøpt på slavemarkedet.

Litteraturlisten til Astri Karine Lundgren finner du på www.cupido.no/pompeii-mannlig-prostitusjon-litteraturliste

 
Les også første del av Astri Karine Lundgrens dobbeltartikkel:
Pompeiis prostituerte menn
Når kunder av begge kjønn ville kjøpe sex fra menn, gikk de ikke til horehuset, men til butikken, bakeriet, verkstedet eller kafeen.

 
Les også:
De sjokkerende funnene i Pompeii
Freskene som arkeologene gravde ut i Pompeii sjokkerte 1800-tallssamtiden som fant på å kalle det pornografi.

Menn som tar seg betalt
Menn har prostituert seg – opp gjennom tidene – akkurat som kvinner har gjort.




Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie

Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 4/2016.