Publisert:
Sidst opdateret:
Bildene til Lucian Freud avslører en livslang lidenskap for menneskekroppen – både den mannlige og den kvinnelige.
Medier verden over er på tuppa over at kunstneren Lucian Freud hadde et homofilt forhold til poeten Stephen Spender, men en nærmere titt på maleriene hans avslører en livslang lidenskap for menneskekroppen – både den mannlige og den kvinnelige.
Til nå har vi fått vite mest om Freuds heteroseksuelle aktiviteter, og ifølge The Guardian er han far til «minst 14 barn» med flere forskjellige mødre. Han skal også ha slått Picassos gamle rekord for antall modeller han gikk til sengs med, med god margin. Selv godt oppe i åttiårene fant den gamle kvinnebedåreren energi til å male Kate Moss naken.
Men maleriene hans forteller en annen historie. Dersom bestefaren hans, psykoterapiens skaper Sigmund, hadde gransket kunsten, ville han trolig sett mer enn den mannlige lysten etter lekre damer.
For det første behandler ikke Lucien sine malte damer pent. Kalde blå og grå hudtoner er ikke sensuelt på den tradisjonelle måten. I stedet for å søke den stereotype skjønnheten (Kate Moss-portrettet var et unntak, og dessuten et av hans svakere verker), ble han dratt mot variasjonen og de store damene.
Det er også en annen måte å se Freud som kunstner: Han feiret tvetydigheten i begjær og seksuell identitet. I tillegg var han fascinert av menn, selv om det kanskje er riktigere å si at han lot seg trekke til mennesker med ubekreftet kjønnsidentitet.
Freuds største malerier er nakenportrettene av performance-kunstneren Leigh Bowery. De er monumenter over en kolossal personlighet og peker frem mot krisetiden i det homofile miljøet: Bowery døde av aids i 1994.
Men Freuds lidenskap for Bowerys kropp er like omfattende som entusiasmen for Sue Tilleys kjøtt. Disse flotte modellene tente en slags fascinasjon i ham som verken var homofil eller heterofil, men … malende. Og det var i studioets frihet Freud så folk uten seksuelle personligheter – redusert til kjøtt, men likevel frigjorte.
Han var verken en homofil eller heterofil kunstner. Modellen Bowery identifisert seg som homofil, men giftet seg med Nicola Bateman det året han døde. Freud malte dem i seng sammen, nakne og forelskede, mennesker som klamret seg til hverandre og fant trøst.
Brevene mellom Freud og Spender er mer enn bare sladder og sensasjon. De fungerer som en advarsel mot å tolke kunst utelukkende ut fra forutinntatte antagelser om kunstneren. Det er tydelig at Freud likte sex. Det kan vi være trygge på. Men som maler oppnådde han noe merkeligere og mer universelt enn kun lyst. Han så menneskene bak klærnes og kjønnenes begrensninger.
Brevene fra Freud, som døde i 2011, er solgt på auksjon hos Sotheby’s.
Til nå har vi fått vite mest om Freuds heteroseksuelle aktiviteter, og ifølge The Guardian er han far til «minst 14 barn» med flere forskjellige mødre. Han skal også ha slått Picassos gamle rekord for antall modeller han gikk til sengs med, med god margin. Selv godt oppe i åttiårene fant den gamle kvinnebedåreren energi til å male Kate Moss naken.
Men maleriene hans forteller en annen historie. Dersom bestefaren hans, psykoterapiens skaper Sigmund, hadde gransket kunsten, ville han trolig sett mer enn den mannlige lysten etter lekre damer.
For det første behandler ikke Lucien sine malte damer pent. Kalde blå og grå hudtoner er ikke sensuelt på den tradisjonelle måten. I stedet for å søke den stereotype skjønnheten (Kate Moss-portrettet var et unntak, og dessuten et av hans svakere verker), ble han dratt mot variasjonen og de store damene.
Det er også en annen måte å se Freud som kunstner: Han feiret tvetydigheten i begjær og seksuell identitet. I tillegg var han fascinert av menn, selv om det kanskje er riktigere å si at han lot seg trekke til mennesker med ubekreftet kjønnsidentitet.
Freuds største malerier er nakenportrettene av performance-kunstneren Leigh Bowery. De er monumenter over en kolossal personlighet og peker frem mot krisetiden i det homofile miljøet: Bowery døde av aids i 1994.
Men Freuds lidenskap for Bowerys kropp er like omfattende som entusiasmen for Sue Tilleys kjøtt. Disse flotte modellene tente en slags fascinasjon i ham som verken var homofil eller heterofil, men … malende. Og det var i studioets frihet Freud så folk uten seksuelle personligheter – redusert til kjøtt, men likevel frigjorte.
Han var verken en homofil eller heterofil kunstner. Modellen Bowery identifisert seg som homofil, men giftet seg med Nicola Bateman det året han døde. Freud malte dem i seng sammen, nakne og forelskede, mennesker som klamret seg til hverandre og fant trøst.
Brevene mellom Freud og Spender er mer enn bare sladder og sensasjon. De fungerer som en advarsel mot å tolke kunst utelukkende ut fra forutinntatte antagelser om kunstneren. Det er tydelig at Freud likte sex. Det kan vi være trygge på. Men som maler oppnådde han noe merkeligere og mer universelt enn kun lyst. Han så menneskene bak klærnes og kjønnenes begrensninger.
Brevene fra Freud, som døde i 2011, er solgt på auksjon hos Sotheby’s.
Fra Cupidos arkiv:
Kunst og kultur
Seksualitet, erotikk, romantikk, kjærlighet og sjalusi har til alle tider vært viktige ingredienser i kunst og kultur.
Kunst og kulturSeksualitet, erotikk, romantikk, kjærlighet og sjalusi har til alle tider vært viktige ingredienser i kunst og kultur.
