Nytt nummer ute nå!
42-18345759 | © Henry Horenstein/Corbis/All Over Press

Når fantasier blir virkelighet

Publisert: 24.05.2017 kl. 00:00 | Oppdatert: 24.05.2017 kl. 00:01

Forfatter: Charlotta Carlström
«Ja, BDSM er et adrenalinkick, og en sånn hormonflom gir nytelse og sikkerhet og alt det der. Det gir deg den mest intense hormoncocktailen, og den gjør deg høy.»
Selv om samtykke beskrives som helt sentralt i BDSM, understreker flere av de intervjuede i den svenske sosionomen og sexologen Charlotta Carlströms undersøkelse at det å ikke vite hva som skal skje bidrar til økt opphisselse og spenning.


Både forskere, teoretikere og utøvere diskuterer jevnlig om det i BDSM er den dominante som har kontroll over den underdanige, eller om det er den underdanige som tvinger den dominante til å handle. Forventingen om at den dominante må oppfylle den underdaniges fantasier er i alle fall en tilsynelatende selvmotsigelse innen BDSM. Noen bruker uttrykket «å være topp fra bunnen av», som antyder at den underdanige egentlig bestemmer. Eller som en selverklært underdanig kvinne sier det:
 
«Jeg har delt mange fantasier med ham, men han husker dem ikke. En gang foreslo jeg, litt ironisk, at jeg kunne skrive et manus til ham. Han syntes det var en god plan … (latter). Men det hadde ikke fungert for meg. Hvis jeg skriver ned alt han skal si og gjøre forsvinner spenningen og overraskelseselementet.»
















 
© James Lightbown/cultura/Corbis/NTB scanpix

Underkastelse som erotisk opplevelse
Det er i BDSM en spenning mellom overraskelseselementet og det avtalte. Selv om samtykke beskrives som helt sentralt er det flere av de intervjuede som understreker at det å ikke vite hva som skal skje bidrar til økt opphisselse og spenning. De understreker også at en annen viktig del er å tøye sine egne grenser. Den amerikanske sosiologen Scott som på åttitallet gjennomførte en etnografisk studie av par der kvinnen var dominant og mannen var underdanig, la også merke til at overskridelsen av grenser i seg selv var erotisk for flere av dem. En del av den erotisk spenningen var knyttet til selve tabuet ved at menn underkaster seg en dominant kvinne.

Seksuelle fantasier, og spesielt BDSM-fantasier, er opp gjennom historien blitt sett på med skam og som et symptom på psykisk og seksuell ubalanse. Den store skamfølelsen, sammen med problemer forbundet med å finne kvinner som ønsker å dominere dem, kan være en av grunnene til at underdanige menn hyppig opptrer som sexkjøpere. Tidligere studier har vist at om lag 12 prosent av alle mannlige sexkjøpere kjøpte BDSM-sex med seg selv i den underdanige rollen. Det viser seg også at det er de prostituerte som bidrar til å lette skammen, ved å lære sine kunder om masochisme og ved å fortelle at de slett ikke er alene om å kjøpe BDSM-sex

Med røtter i barndommens fantasiverden
BDSM gir sine tilhengere muligheten til å leve ut fantasiene sine. Fantasier kan beskrives som indre teatre, og fungerer som en virkelighetsflukt. BDSM foregår i en «teatralsk ramme», og innenfor den kan utøverne sette opp sine egne grenser og leve ut sine fantasier. Flere av forskningsinformantene nevnte barndomsfantasier som medvirkende årsak til at de i dag driver med BDSM. En kvinne som definerer seg selv som dominant sadist, sier:
 
«Det har alltid vært der, selv om jeg ikke hadde ord som passet på det. Jeg har også fornektet det. Men disse fantasiene har vært med meg siden jeg var tolv år gammel.»

En mann som definerer seg selv som dominant forklarer:
 
«Jeg hadde ganske eksplisitte fantasier om barneskolelæreren min. Hun var skikkelig lekker. Hun var nyutdannet og med en temmelig bestemt holdning, men hun skremte ikke meg. Jeg husker jeg hadde temmelig eksplisitte fantasier om å få kontroll over henne og slå henne med linjalen. Herregud, jeg kan ha vært åtte eller ni år gammel!»


 
© Schnitzz/Corbis/NTB scanpix

Vanlige fantasier er for eksempel sjef/sekretær, mester/slave, sjef/tjener, lærer/elev, eier/hest eller hund og forelder/barn. Det kan også være fantasier som heller mot ydmykelse, vold og misbruk. Rammen for interaksjonen gjør det mulig for deltagerne å nyte øyeblikket uten skyldfølelse. Fantasier er del av kulturen, og vi deler til en viss grad samme eksistens, de samme bildene og opplevelsene. En deltager, som definere seg som switch, sier:

«Jeg tror det å iscenesette fantasier handler om å finne de samme følelsene i leken som de du har i hodet. Det handler om å bygge et rammeverk ved hjelp av BDSM-fantasier.»

Forskerne i sosiologi, Cohen og Taylor beskrev i 2002 et friområde som «et sted der vi kan leve ut fantasiene våre». Selv om disse friområdene kan ha svært forskjellige egenskaper har de én ting felles: De tilbyr muligheter og kan fungere som fluktruter. De symboliserer spenningen mellom det kjente og det ukjente, det sikre og det usikre, det konvensjonelle og det innovative. De kan også romme forventningen om at noe ekstraordinært kan komme til å skje. BDSM-scenen kan fungere som en frisone som gjør det mulig å utforske grenser og sterke følelser.

Viktig å skille voldtekt fra voldtektsfantasi
Handlinger uten samtykke dukker opp i mange seksuelle fantasier, og det er selvfølgelig viktig å skille ekte voldtekt fra voldtektsfantasier. Ekte voldtekt foregår uten samtykke, mens playrape er et seksuelt spill som er avtalt mellom deltagerne for å oppnå gjensidig nytelse. Ved playrape kan deltagerne stoppe det hele eller endre handlingen. De har selv valgt partner, situasjon og tidspunkt, og den slags kontroll finnes selvfølgelig ikke i en ekte voldtektssituasjon.

Deltagerne sørger også for løsninger slik at alle er komfortable med det som skjer. Siden ord som «stopp», «nei» og «det gjør vondt» kan ha viktige roller i leken bruker deltagerne avtalte, sikre ord for å gi uttrykk for det de egentlig mener hvis grensene er i ferd med å bli brutt.




































 
© Robert Recker/Corbis/NTB scanpix

Beskriver frykt og sinne under akten
Selv om deltagerne i undersøkelsen innrømmer at en arrangert fantasi aldri kan bli det samme som virkeligheten, beskriver de svært sterke følelser i en BDSM-øvelse. Det å leve ut en fantasi handler om forskjellige nivåer, der avsløringer for partneren står sentralt. Personen beskriver frykt og sinne under akten, selv om det hele foregår med samtykke og kan stoppes på et øyeblikk.

Dette frirommet kan fungere som et alibi der utøverne får anledning til å utforske og leke med følelser og tabuer på en måte som ville vært vanskelig eller umulig på utsiden av frirommet. Men i noen situasjoner blir samtykket og kommunikasjonen rundt samtykket komplekst, for eksempel når det kommer til å utfordre eller overskride grenser. Nettopp det er viktig for mange innen BDSM.

Ofte er det den dominante som prøver å få den underdanige til å sprenge sine grenser. En kvinne som definerer seg selv som underdanig, sier:
 
«Han likte playrape og utlån, og noen ganger ville han låne meg bort til andre menn. Det var litt vanskelig for meg. Men vi gjorde det likevel. Det var også et uttrykk for min ekstreme underdanighet. Nå i ettertankens klare lys kan jeg se at det var svært tøft, selv om jeg var med på det.»

Her er samtykkets kompleksitet tydelig. Kvinnen beskriver hvordan hun gikk med på noe hun egentlig slet med, og ser det som et uttrykk på sin ekstreme underdanighet. Det er også åpenbart at stolthet er en viktig faktor. For mange underdanige er det mye stolthet forbundet med at de aldri har brukt det avtalte stoppordet.

Ønskelig å leve ut alle slags fantasier?
Denne fantasien, fortalt av en kvinnelig switch, vekker mange spørsmål:
 
«Fantasiene mine kan være bisarre. Noen ganger fantaserer jeg om gruppesex med tigeravatarer (latter). Fullstendig bisart. Og det er ikke noe jeg kunne tenke meg å prøve i virkeligheten.»

Er det ønskelig, eller engang mulig, å leve ut alle slags BDSM-fantasier? Finnes det noen fantasier som bør fortsette å bare være fantasier? Hvor går i så fall grensene? Historisk sett har sex alltid vært omgitt med skam, frykt, angst og tabu, både i ord og handling. Kan det være, som Cohen og Tayler skrev i 2002, at «tabuene rundt fantasienes uttrykk – på samme måte som mange andre undertrykkelser og forbud i vår sivilisasjon – er gigantiske svindler og unødvendige mystifiseringer?»

Innenfor BDSM finnes det mange forskjellige former av dominansleker som alle skjeler til de tradisjonelle maktforholdene og hierarkiene, som ung og gammel, svart og hvit, slave og herre, dyr og menneske osv.

Raseleker, aldersleker og nazi-symboler
Tabuscenene innen BDSM kan inkludere raseleker, kopiering av barndomstraumer og alderslek. Forholdet mellom det som opprinnelig var et traume og kopieringen av det samme traumet i en BDSM-lek har fylt debattene rundt seksualitet og makt. Radikale feminister har hevdet at maktstrukturene som leves ut innenfor BDSM er reproduksjoner av de overbyggende patriarkalske maktstrukturene i samfunnet. Hvordan kan vi forstå at enkelte oppnår nytelse av å bli plassert i rollen som mindreverdig og offer?

Når det spørsmålet diskuteres med BDSM-utøvere blir det tydelig at de har et bevisst forhold til det. En mannlig dominant sier det slik:
 
«Greia er at forskjellige fantasier kan tenne deg. Slave/eier er den primære, og så selvfølgelig det å være avhengig. Sårbarhet er fristende, på samme måte som absolutt makt. Men nazisymbolisme er litt farlig. Jeg mener det er så mange andre assosiasjoner som følger med på det lasset. Sårbarhet er vakkert, men dette er det ikke. Nei. Ikke de greiene der.»
 
Lopez og Godard som i 2013 samlet data fra et BDSM-nettsted med over 900.000 medlemmer, understreker at de som involverer seg i nazi-rollespill har som favorittfantasi å bli oppfattet som farlig og ond. Naziuniformen bidrar til det. Når tabuleker diskuteres er det lett å gli fra én form for rollelek til en annen. Forskjellige tabuleker har mange fellesnevnere, og maktleker er og blir det viktigste. Fantasering og iscenesettelse av fantasiene muliggjør flere typer maktforhold. Aldersleker er en annen tabulek. Rollene i seksuell alderslek er ofte de samme som i hverdagslivet. Det kan være lærer/student, far/datter, mor/sønn, far/sønn osv.

Foreldre/barn-tabuet
Seksuelle følelser og handlinger mellom foreldre og barn er, i tillegg til å være strengt forbudt, også forbundet med kraftige tabuer. Samtykkende rollespill mellom voksne utforsker – ved å trekke på holdninger rundt makt og misbruk – følelsesmessige tilstander fra barndommen.

De samme lekene gir også seksuell nytelse til deltagerne. I en BDSM-studie i prostitusjonsmiljøet hadde aldersleker ofte en sentral rolle i møtet med sexselgeren. Utdraget nedenfor er fra et brev, skrevet av en mann som definerer seg selv som masochist. Mottakeren er en sexselger som tilbyr BDSM-tjenester. Det er en beskrivelse av rollespill med mor/sønn-tema og hva han ønsker å oppleve under dette møtet:
 
«Jeg kommer inn i rommet. Hun gråter og klynker av nytelse. ‘Nå har du vært ulydig igjen. Men jeg skal lære deg å adlyde.’ Hun presser meg ned på gulvet, setter foten sin på nakken min og holder meg fast der mens hun trekker ned buksene mine. Hun sier: ‘Nå skal du underkaste deg,’ og så begynner hun å piske meg mens jeg skriker og gråter. ‘Er du klar til å adlyde meg,’ sier hun. Til slutt klynker jeg frem ‘Ja, ja, jeg lover.’ Hun sier: ‘Så får vi se om du har lært hvordan du adlyder meg. Kryp hitover og slikk føttene mine.’ Jeg adlyder og slikker foten hennes. Hun ler triumferende, setter foten på nakken min og sier: ‘Glem aldri at din plass i livet er under foten min.’ Dette er et rollespill som simulerer hvordan moren min undertrykte meg. Jeg håper det kan hjelpe meg med å gi slipp på følelsen av å være undertrykt, og dermed frigjøre meg fra det.»

Fantasileker som «selvmedisinering»
Denne historien er interessant på mange måter. Viljen han viser for å møte en eskorte kan sees i lys av «selvmedisinering». Han ønsker å slippe følelsene han hadde den gangen han ble undertrykket av moren sin, og har et håp om å bli kvitt dem ved å gjenskape hendelsene på et symbolsk nivå. På denne måten skaper han nytt innhold i en tidligere krenkende situasjon gjennom BDSM-lek.

Engelske forskere og psykisk helse-arbeidere (Barker m.fl. 2007) diskuterer BDSMs «helbredende historiefortelling» og understreker at BDSM-situasjonen kan være et trygt sted å utforske temaer som tradisjonelt er blitt behandlet gjennom terapi og rådgivning.

Får kontroll over et traume ved å erotisere det
Hvis vi tar en snartur tilbake til «den teatralske rammen» kan vi se at BDSM-utøvere tillegger oppførselen sin spesielle kontekstuelle og ofte symbolske meninger som kan forandre en ubehagelig aktivitet til en behagelig. Et kvinnelig intervjuobjekt som utforsker forskjellige typer rollespill, som far/datter-lek, fortalte:
 
«Man kan si at tabuleker er en metode for å utforske frykt, finne ut hva som virker så farlig og om det virkelig er farlig. Og hva er det som er så farlig?»

Dette sitatet illustrerer hvordan BDSM kan tilby en nedbrytende frihet der enkelte mennesker kan få kontroll over et traume ved å erotisere det. Jeg antyder at det å leve ut fantasier og å leke med tabuer innebærer en komplisert symbolkjede som påvirker de overgripende perspektivene på kjønn, etnisitet, undertrykkelse og kraft.

Den amerikanske etnografen Weiss (2011) er kritisk til det hun ser som en generell oppfatning – blant både BDSM-utøvere og -teoretikere – at BDSM er en nedbrytende kultur som eksisterer utenfor sosiale forhold, normer og hierarkier. I stedet argumenterer hun for å forstå hvor komplekst BDSM er, og at vi må utforske hvordan BDSM arter seg innenfor store sosiale maktsystemer. En kvinnelig BDSM-utøver reflekterer over dette:
 
«Problemet dukker opp når du ikke kommuniserer. Ta for eksempel et 24/7-forhold der mannen har makten og kvinnen tar seg av husholdet. De sier kanskje at de tenner på å leke 1950-tallsfamilie, så det er greit. Men hva om det finnes barn som vokser opp i dette hjemmet som ikke forstår at det er et seksuelt spill mellom mor og far? Da blir det veldig vanskelig, og da er det mange mennesker som ikke er ansvarlige nok.»

Personlige fantasier blir religiøse ritualer
Den sosiale samlingen på BDSM-scenen er basert på samhandling, kollektive handlinger, ritualer, verktøyer med symbolske verdier og klare grenser mot utenforstående. Fellesskapet byr individet på en dypere mening, en følelse av trygghet og tilhørighet. Flere av de intervjuede sammenlignet BDSM med spirituelle opplevelser, og påsto at deltagelse i BDSM hadde samme betydning som religiøse ritualer.

Noen BDSM-utøvere diskuterte også sin seksualitet satt opp mot den kristne troen. Flere har bakgrunn fra en kristen kirke, og noen er fortsatt aktive i menighetene sine. En underdanig som har forlatt kirken og sin kristne tro, sier:
 
«Det er litt artig hvordan BDSM og den kristne troen passer sammen. Og … jeg vet ikke, det er tiltalende å overlate seg selv i noen andres hender, å tilbe, å ha en Gud som vet bedre og som har kontrollen og holder meg i hendene sine. Det er så mange paralleller mellom den kristne troen og å være underdanig. BDSM er noe jeg driver med fordi det oppfyller en mening for meg. Å komme til Gud og å bli elsket for den jeg er, med alle mine feil og mangler. Det kan sammenlignes med BDSM. Det er en seksualitet som har vært skambelagt i alle tider, og så plutselig kommer den i en sammenheng der jeg kan være akkurat den jeg er og vise alle aspekter ved meg selv.»

Denne personen trekker flere paralleller mellom BDSM-opplevelsen og den spirituelle opplevelsen. Alt er basert på emosjonell samhandling. «Det er noe jeg gjør fordi det oppfyller en mening for meg.»

Som fellesskapet i den kristne menigheten
Fellesskapet i BDSM-verdenen kan sammenlignes med fellesskapet i den kristne menigheten. Følelsen av å høre til spiller en viktig rolle både for BDSM-utøvere og for de kristne. Noe annet BDSM og religion har felles, er ritualer. Ritualer kan sees som en form for realisering av individuelle fantasier og omforming av dem til kollektiv følelsesenergi og myter. De fungerer også som en måte å skape felles følelser og opplevelser av ekstase og eufori. Praktiserende BDSM-ere beskriver i intervjuer leken med kraftfulle ord og opplevelsen av å nå toppen. Som en underdanig kvinne sier:
 
«Ja, BDSM er et adrenalinkick, og en sånn hormonflom gir nytelse og sikkerhet og alt det der. Det gir deg den mest intense hormoncocktailen, og den gjør deg høy.»

BDSM-utøvere snakker ofte om en mystisk spirituell eller religiøs essens. Tatoveringer og piercings er for eksempel vanlige både i BDSM og tradisjonelle ikke-vestlige kulturer. En dominant mann beskriver her det han kaller en kjærlighetsseremoni:

«Vi setter på temmelig tøffe nipple-ringer (…) den symbolske handlingen føles svært viktig. (…) den symboliserer hennes binding til meg. Det er et slags eierskap … en avtale og et symbol på forholdet vårt. Dette er en svært sterkt kjærlighetserklæring, tenker jeg, og det er også spennende siden det er den eneste gangen vi har gått ut i offentligheten i BDSM-rollene våre. Siden hun ikke hadde lov til å snakke kunne jeg fortelle pierceren hva han skulle gjøre, hva som skulle brukes, hva slags ringer, hvordan de skulle plasseres osv.»

På et symbolsk nivå kan dette sees som en intens tilknytning. Ganymede (2004[1991]) – som omtaler seg selv som S/M-utøver, tantrisk mystiker og sjaman for ekstatiske riter – beskriver hvordan han som ung mann «lengtet etter manndomsritualer slik de innfødte guttene hadde. Jeg følte meg så alene i universet, fullstendig ute av harmoni i mitt eget samfunn.» Han mener dette var en av grunnen til at han kastet seg ut på BDSM-scenen.


OM ARTIKKELEN OG FORFATTEREN
Artikkelen er et oversatt, redigert og forkortet utdrag fra Charlotta Carlströms kapitel «Fantasies Becoming Practice: BDSM as Ritual» i boka «Sexual Fantasies. At the Convergence of the Cultural and the Individual» (Larsson, Mariah / Johnsdotter, Sara (eds.), Frankfurt am Main: Peter Lang 2015 - ISBN 978-3-631-64940-4). Kapitlet er basert på data fra forfatterens etnografiske doktorandprosjekt som ble foretatt blant forskjellige S/M-miljøer i Sverige i 2012-2013. Utdraget er gjengitt med forlagets samtykke. Charlotta Carlström er sosionom med en master i sexologi. Hun er doktorand i sosialt arbeid på Centrum för sexologi och sexualitetsforskning ved Högskolan i Malmø.
 
SITATER
SM viser oss hvordan vi kan snu selv de «verste» fantasiene våre til nytelse for oss begge, slik at vi vet at det som er inni oss er OK. (Moser & Madeson 1996: 140).

Som spedbarnet som oppdager at det kan påvirke verden rundt seg, har den voksne som klarer å skape virkelighet av en fantasi tatt det første skrittet i utforskningen av den seksuelle opplevelsens kompleksitet. (Bronski 2004[1991]: 63).

 
Les mer om begrepene som benyttes i Charlotta Carlströms artikkel:

Sade og Masoch
Det var psykoanalytiker Richard von Krafft-Ebing som først brukte ordene sadisme og masochisme.

Dominant, submissiv eller switch
BDSM og SM beskriver en lang rekke seksuelle handlinger som handler om utveksling av erotisk makt.



Fra seksualitetens historie:
Pisking som sakral fetisj
Selv om pisking er brukt som avstraffelse i en evighet, er det faktisk kirken som skal ha æren for piskens popularitet som fetisj.

Sadomasochismens historie
En historie om dominans og underkastelse,  smerte og nytelse. Langt mer enn pisking av romerske slaver.



Fra Cupidos arkiv:
Seksuelle variasjoner

Til inspirasjon for deg som vil studere menyen for alt annet enn vaniljesex og vaniljeforhold.



Denne artikkelen var først publisert i bladet Cupido 4/2015.