Skrevet av: Lene Wikander
Publisert:
Sidst opdateret:
Det er bare de aller største og fordums kvinnelige divaene – samt selvfølgelig menn – som kan kle seg så over-the-top femi and-get-away-with-it, men jeg er villig til å prøve. Det er gøy å leke med kjønn.
Lene Wikander er spaltist i Cupido. Denne ytringen er fra hennes faste spalte Kåthet og vrede i Cupido 3/2013.
Rett før nyttår kunne NRK melde om en ny trend i modellverden. Menn er på vei til å bli de nye, kvinnelige supermodellene. I hvert fall i Brasil, skal vi tro statskanalen. De forteller nemlig om den 26 år gamle skjønnheten Felipa Tavares som en gang var en liten gutt med en stor og tilsynelatende uoppnåelig drøm om å bli kvinnelig modell. Nå er Felipa Tavares bare én av mange transseksuelle modeller som gjør det stort i Brasils moteverden.
Kritiske røster spekulerer i at denne nye trenden skyldes at det kvinnelige kroppsidealet nå er blitt så beinmagert at bare spinkle guttekropper i kvinnelig kjønnsuttrykk duger, men jeg vet nå ikke helt. Let’s face it: Vi tjukkaser blir aldri mainstream fashion i vår del av verden. Men det betyr seff ikke at vi ikke er deilige!
Det er nå uansett et mindretall som har baller nok til å iføre seg det vi ser av haute couture på catwalken. For det første koster det flesk, noe vi riktignok har mer enn nok av. Men i tillegg dreier jo dette seg ofte om kreasjoner man kanskje helst bør være en tom vegg på MOMA – Museum of modern art i New York – for å kunne iføre seg med en smule verdighet.
Nei, jeg heier på denne nye trenden! Særlig når Dagbladet samme uke kunne fortelle oss at trenden også svinger andre veien! Franske Casey Legler er en 35 år gammel kvinne og kunstner i New York, og fikk nylig kontrakt med Ford Models, et av verdens største internasjonale modellbyråer. Og det som byråets aller første kvinnelige herremodell.
Med sine over 1,80 på strømpelesten og knivskarpe kinnbein er hun raskt blitt en populær herremodell. Under overskriften «Hun er en av verdens kjekkeste menn» reklameres det faktisk med at hun skal være kjekkere enn sjølveste David Beckham, for dem som liker den slags.
Og når et lite googlesøk på fenomenet får den internasjonalt stigende modellstjernen Erika Linder fra Sverige til å poppe opp, er kjønnsforvirringen komplett. Erika jobber nemlig både som kvinnelig og mannlig modell. For som hun selv sier det til internasjonal motepressen: I have too much imagination to just be one gender. Ikke rart at Erika har fått sin egen fanside på internett, spør du meg.
Selv har jeg alltid hatt en drøm om å stille i selskap som dragqueen. Og da mener jeg altså ikke som en kvinne utkledd som mann, men en kvinne utkledd som kvinne. Det er bare de aller største og fordums kvinnelige divaene – samt selvfølgelig menn – som kan kle seg så over-the-top femi and-get-away-with-it, men jeg er villig til å prøve. Det er gøy å leke med kjønn.
På tross av bakstreverske kroppsidealer drevet frem av høye kostnader på silke og brokade, samt det faktum at klærne jo først og fremst skal ta seg ut på kleshengeren i butikken, har moteindustrien likevel alltid ligget et par hestehoder foran resten av samfunnet hva strømninger i populærkulturen angår. At de nå bidrar til å kjønnsforvirre det motemagasin-lesende publikum ser jeg utelukkende på som et pluss.
Vi kan jo bare håpe at det ender i den totale kjønnsforvirring og anarki, og at verdens kvinner og menn kan gå ut av døren som mann den ene dagen og kvinne den neste – bare fordi de har lyst!
Rett før nyttår kunne NRK melde om en ny trend i modellverden. Menn er på vei til å bli de nye, kvinnelige supermodellene. I hvert fall i Brasil, skal vi tro statskanalen. De forteller nemlig om den 26 år gamle skjønnheten Felipa Tavares som en gang var en liten gutt med en stor og tilsynelatende uoppnåelig drøm om å bli kvinnelig modell. Nå er Felipa Tavares bare én av mange transseksuelle modeller som gjør det stort i Brasils moteverden.
Kritiske røster spekulerer i at denne nye trenden skyldes at det kvinnelige kroppsidealet nå er blitt så beinmagert at bare spinkle guttekropper i kvinnelig kjønnsuttrykk duger, men jeg vet nå ikke helt. Let’s face it: Vi tjukkaser blir aldri mainstream fashion i vår del av verden. Men det betyr seff ikke at vi ikke er deilige!
Det er nå uansett et mindretall som har baller nok til å iføre seg det vi ser av haute couture på catwalken. For det første koster det flesk, noe vi riktignok har mer enn nok av. Men i tillegg dreier jo dette seg ofte om kreasjoner man kanskje helst bør være en tom vegg på MOMA – Museum of modern art i New York – for å kunne iføre seg med en smule verdighet.
Nei, jeg heier på denne nye trenden! Særlig når Dagbladet samme uke kunne fortelle oss at trenden også svinger andre veien! Franske Casey Legler er en 35 år gammel kvinne og kunstner i New York, og fikk nylig kontrakt med Ford Models, et av verdens største internasjonale modellbyråer. Og det som byråets aller første kvinnelige herremodell.
Med sine over 1,80 på strømpelesten og knivskarpe kinnbein er hun raskt blitt en populær herremodell. Under overskriften «Hun er en av verdens kjekkeste menn» reklameres det faktisk med at hun skal være kjekkere enn sjølveste David Beckham, for dem som liker den slags.
Og når et lite googlesøk på fenomenet får den internasjonalt stigende modellstjernen Erika Linder fra Sverige til å poppe opp, er kjønnsforvirringen komplett. Erika jobber nemlig både som kvinnelig og mannlig modell. For som hun selv sier det til internasjonal motepressen: I have too much imagination to just be one gender. Ikke rart at Erika har fått sin egen fanside på internett, spør du meg.
Selv har jeg alltid hatt en drøm om å stille i selskap som dragqueen. Og da mener jeg altså ikke som en kvinne utkledd som mann, men en kvinne utkledd som kvinne. Det er bare de aller største og fordums kvinnelige divaene – samt selvfølgelig menn – som kan kle seg så over-the-top femi and-get-away-with-it, men jeg er villig til å prøve. Det er gøy å leke med kjønn.
På tross av bakstreverske kroppsidealer drevet frem av høye kostnader på silke og brokade, samt det faktum at klærne jo først og fremst skal ta seg ut på kleshengeren i butikken, har moteindustrien likevel alltid ligget et par hestehoder foran resten av samfunnet hva strømninger i populærkulturen angår. At de nå bidrar til å kjønnsforvirre det motemagasin-lesende publikum ser jeg utelukkende på som et pluss.
Vi kan jo bare håpe at det ender i den totale kjønnsforvirring og anarki, og at verdens kvinner og menn kan gå ut av døren som mann den ene dagen og kvinne den neste – bare fordi de har lyst!
