Skrevet av: Terje Gammelsrud
Publisert:
Sidst opdateret:
6. mai 1933 vandaliserte nazistene sexologi-instituttet i Berlin og kneblet effektivt en seksuell frigjøringsbevegelse i Europa.
Det tyske sexologi-instituttet, Institut für Sexualwissenschaft, ble etablert som en privat stiftelse i Berlin i 1919 og hadde 20.000 besøkende i året.
Instituttet hadde avdelinger for medisin, psykologi og familierådgivning og dets medarbeidere var aktive forkjempere for seksualundervisning, prevensjon, informasjon om kjønnssykdommer og kvinnefrigjøring.
Instituttet var også anerkjent internasjonalt for sin pionerinnsats for homoseksuelle og transpersoners rettigheter.
Som kunnskapsformidler og premissleverandør var instituttet en vesentlig inspirator til en seksuell frigjøringsbevegelse som spredte seg i Vest-Europa på 1920-tallet og som på flere måter hadde felles trekk med den ”seksuelle revolusjonen” som oppstod med ungdomsopprøret og hippe-bevegelsen i USA og Europa på 1960-tallet.
Etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland 1930, ble det trangere kår for den seksuelle frigjøringen og virksomheten til Institut für Sexsualwissenscaft ble av det nye regimet oppfattet som utysk.
I 1933 var det definitivt slutt. Nazistiske Deutche Studentenschaft vandaliserte instituttets lokaler 6.mai 1933. Med Goebbles velsignelse lagde de 10.mai bokbål av instituttets 20.000 bøker og tidsskrifter og 5.000 bilder.
Instituttets leder, Dr. Magnus Hirschfeld, prøvde å gjenreise instituttet i Paris, men døde med uforrettet sak i 1935.
Rettsvesenet til den nye vest-tyske staten som ble etablert etter verdenskrigens slutt, legaliserte naziregimets konfiskering av instituttets eiendeler og videreførte nazistenes kriminalisering av homoseksualitet.
Instituttet hadde avdelinger for medisin, psykologi og familierådgivning og dets medarbeidere var aktive forkjempere for seksualundervisning, prevensjon, informasjon om kjønnssykdommer og kvinnefrigjøring.
Instituttet var også anerkjent internasjonalt for sin pionerinnsats for homoseksuelle og transpersoners rettigheter.
Som kunnskapsformidler og premissleverandør var instituttet en vesentlig inspirator til en seksuell frigjøringsbevegelse som spredte seg i Vest-Europa på 1920-tallet og som på flere måter hadde felles trekk med den ”seksuelle revolusjonen” som oppstod med ungdomsopprøret og hippe-bevegelsen i USA og Europa på 1960-tallet.
Etter nazistenes maktovertakelse i Tyskland 1930, ble det trangere kår for den seksuelle frigjøringen og virksomheten til Institut für Sexsualwissenscaft ble av det nye regimet oppfattet som utysk.
Studenter i nazistiske Deutsche Studentenschaft demonstrerer
foran Institut für Sexualwissenchaft i Berlin 6. mai 1933
og vandaliserer samme dag instituttets lokaler.
foran Institut für Sexualwissenchaft i Berlin 6. mai 1933
og vandaliserer samme dag instituttets lokaler.
I 1933 var det definitivt slutt. Nazistiske Deutche Studentenschaft vandaliserte instituttets lokaler 6.mai 1933. Med Goebbles velsignelse lagde de 10.mai bokbål av instituttets 20.000 bøker og tidsskrifter og 5.000 bilder.
Instituttets leder, Dr. Magnus Hirschfeld, prøvde å gjenreise instituttet i Paris, men døde med uforrettet sak i 1935.
Rettsvesenet til den nye vest-tyske staten som ble etablert etter verdenskrigens slutt, legaliserte naziregimets konfiskering av instituttets eiendeler og videreførte nazistenes kriminalisering av homoseksualitet.
Les også:
Viktige år i sexologiens historie
Hvordan hadde våre sexliv vært i dag uten hundre års forskning på sex og lyster? Her er de viktigste gjennombruddene, og noen tilbakeskritt, fra sexologiens historie.
Fra Cupidos arkiv:
Seksualitetens historie
Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.
Viktige år i sexologiens historieHvordan hadde våre sexliv vært i dag uten hundre års forskning på sex og lyster? Her er de viktigste gjennombruddene, og noen tilbakeskritt, fra sexologiens historie.
Fra Cupidos arkiv:Seksualitetens historie
Seksualitetens historie handler om maktmenneskets trang til å kontrollere medmennesket der det er mest sårbart.
