Elsk, elsk, elsk og vær glad

Det er ikke ubegrunnet å vie et blad til både kåtheten og gleden! De kvalitetene er to av livets parhester. De gir hverandre en gjensidig kraft og inspirasjon som kan bringe oss til høyder hvor vi får lyst til virkelig å synge det ut – eller skrike det, stønne det, juble det, sukke det, brøle det!
 
«Før knullet jeg bare, men nå har jeg truffet kvinnen i mitt liv – så nå vet jeg hva det er å elske!» sa en ung mann gledestrålende til meg en gang.

Jeg forsto hva han mente. Selv om det ikke alltid oppleves like politisk korrekt verken å føle eller tenke slik, kan jeg kjenne en forskjell på elsking og knulling.
 

Kjærligheten inspirerer både seksualiteten og gleden for svært mange av oss. Det er all grunn til å tro at denne unge mannen kom til å elske igjen, allerede samme ettermiddag. Han var så full av både kjærlighet og glede. Kåtheten var like om hjørnet og det var kjæresten også.
 
Vi er ikke alltid forelskede eller glade; vi er ikke alltid kåte, heller, og hva skal vi da finne på?
 
En dag snakket jeg med en tungsindig klient. Livet hennes var trist og nedstemt. Jeg spurte hvordan hun begynte dagen og hun svarte at: først så hun sitt triste ansikt i badespeilet, deretter pusset hun tennene, dusjet, tok på en gammel morgenkåpe, et par utgåtte tøfler, for så å ta en tur rundt i huset, hvor hun betraktet alt hun ikke orket å gjøre, men som hun så absolutt burde ha gjort.
 

«Har du sminke i skapet?», spurte jeg, «og et sett pent undertøy og noe lekkert du kan ha utenpå?» Hun hadde da det, og vi ble enige om at neste morgen skulle hun sløyfe å se seg i badespeilet. I stedet skulle hun, etter hun hadde dusjet og pusset tennene, sminke seg og ta på seg det fine.
 
Tro det eller ikke, men dette ble et vendepunkt i denne damens liv, og jeg spør:

• Hvordan kan noen tro at gleden skal komme helt av seg selv?
• Hvordan kan noen tro at dersom de bare subber rundt og gremmer deg lenge nok, skal den gode følelsen nok komme fram?
• Hvordan kan noen tro at kåtheten er som en brønn som alltid fyller seg selv?

Vi har lært mye godt og riktig om at vi ikke skal verken elske eller knulle når vi ikke føler for det. Mange har innsett at det kan være direkte skadelig for eksempel for en kvinnekropp å engasjere seg i et knull dersom skjeden ikke er våt og glatt. Likevel undrer jeg på hvor grensen går for å «føle for det».
 
Mange synger når de er glade. Det er fint. Andre har skjønt at de blir glade av å synge. Det er også fint.
 
Mange knuller og elsker nå det er glade. Det er storartet. Like storartet ville det være om flere forsto at gleden kan komme etter hvert, og med gleden framme, er kåtheten like rundt hjørnet.
 
«Mener du jeg skal knulle når jeg ikke har lyst?» spør du kanskje, og svaret mitt er ja. Dersom du liker og egentlig elsker din partner og vet at vedkommende på ingen måte vil deg vondt, kan du alltid gi deg selv tillatelse til å gå inn i et mulig knull.
 

Når jeg sier «mulig» er det fordi ikke alle knull ender på samme måte. Noen blir til et nært møte uten orgasme, uten noen direkte stimulering av kjønnsorganer, men likevel: langt mer enn ingenting. Kunsten er ikke bare å kunne si nei, den er også å vite at gleden og kåtheten er mulig å finne i det vi kan kalle det erotiske rommet, selv om en i utgangspunktet ikke lengtet etter å gå inn i det.
 
Elsk, elsk, elsk og vær glad. Og er du det ikke, så er det godt mulig at du blir det.
 

Fra Cupidos arkiv: Seksualitet & samliv
Som voksen i dag har du sannsynligvis fått mangelfull seksualundervisning. Uansett kan det vel være smart med litt påfyll.