Gode kår for sexundervisningen

Stines fremste kampsaker er et rikere språk for å beskrive vår seksualitet og bedre forhold for onanikunsten. Bedre seksualundervisning i skolen vil gi oss et bedre samfunn, mener hun.

Etter to store hofteoperasjoner hadde Stine Kühle-Hansen, til tross for smerter og fare for komplikasjoner, lyst til å ha sameleie med mannen sin. Hun spurte derfor sykehuset og ortopedisk avdeling om råd. Hun ble møtt med latter og manglende kunnskap. Stine verken rødmet eller ba om unnskyldning, hun ble forbannet og etablerte et sexologisk museum, samt at hun har spesialisert seg på seksualundervisning for barn og unge.
 
Stine Kühle-Hansen (44) leder i dag Amoroteket, et sexologisk kunnskapsmuseum, og hun har i en årrekke samlet inn mye materiell innen seksualundervisning. Stine er utdannet lærer, museumsformidler (HiO) og sexologisk rådgiver (UiA), og hun brenner spesielt for seksualundervisning for barn og unge. Rehabiliteringstiden etter operasjonene ble brukt til videreutdanninger og hun laget sexologikatalogen.no som viser oversikt over fagfolk i Norge. Amoroteket har siden 2006 laget sexologiske utstillinger i samarbeid med andre fagfolk.
 
- Står det virkelig så dårlig til med seksualundervisningen i dagens skole som man kan få inntrykk av?
 
- Nei, Norge ligger langt fremme sammenliknet med mange andre land. Vi og Sverige var tross alt de første i verden som fikk obligatorisk seksualundervisning allerede på 50-tallet. Det er nesten så en skulle tro at dagenes kritikere ikke har bladd i en eneste skolebok. Siden 2006 har seksualundervisning blitt tatt opp i hovedsakelig fire fag; norsk, RLE (Religion, livssyn og etikk), samfunnsfag og naturfag.
 
Det er tydelige kompetansemål om seksualitet på 4., 7. og 10. trinn og man tar for seg ting som forelskelse, nerver, identitet, forventinger, grenser, onani, orgasme, og ”sex er mer enn samleie” og så videre. Jeg vil påstå at med den nye læreplanen ”Kunnskapsløftet 2006” (K06) og Soria Moria-erklæringen fra 2009 har seksualundervisningen aldri hatt bedre kår enn i dag. Dagens skolebøker er gode på oppdatert seksualitet i tråd med tiden vi lever i.

LES OGSÅ: Går bak ordene og bildene
 
- Så alt er altså bare fryd og gammen?
 
- Nei, det som er betenkelig er at tusener av helsesøstre og faglærere snakker om seksualitet med elevene, og mange av disse har ikke formell kompetanse innen verken sexologi eller pedagogikk.

Undervisningen blir for personavhengig og språket blir for privat og utleverende. Utfordringen for mange er at klasserommet er verken privat eller et legekontor.
 
- Hva er den største utfordringen ved seksualundervisningen i skolen i dag?

- For det første mangler vi et språk som anerkjenner onani som noe annet enn en solo-aktivitet. Jeg ser at det er mye å vinne på å kvalifisere onanikunsten som en aktivitet side om side. Blant annet mer trygghet, nytelse og likeverd.

Det andre vi mangler er voksne med formell sexologisk kompetanse i sine utdannelser. Når ordet sex erstatter de mer konkrete formuleringene om hvordan to kan gjøre sin seksualitet, da formidler de voksne et kamuflert samleiepress uten å vite det.
 
Oppleggene for seksualundervisning må være forankret i både pedagogikk og sexologi. Det hjelper lite å vite hva du skal undervise i dersom du ikke vet hvordan og hvorfor. I verste fall kan elevene lære at samleie er det viktigste, og de får i alle fall ikke en bred handlingskompetanse. Vi trenger en lærerutdanning med egne moduler i sexologi som kvalitetssikrer seksualundervisningen.

- Hva kan samfunnet tjene på en god seksualundervisning i skolen?

- Det er mye god helse i godt seksualliv når elever har lært å ta vare på det og utvikle det. Det kan bli færre samlivsbrudd når elever har lært hvordan de kan fornye seksuallivet i stedet for å måtte fornye partneren. Og det kan bli mindre psykiske problemer i samfunnet når elvene har lært at alle folk kan få hjelp til å håndtere uvanlige tenningsmønstre. Det er for eksempel lettere å melde et overgrep hvis du vet at han eller hun også får hjelp og ikke bare fengsel.
 
- Hva vil du trekke frem som det viktigste for en lærer når hun eller han skal ha seksualundervisning for sine elever?

- Læreren bør lese oppdatert sexologisk faglitteratur. Vi har enormt mange kvalitetsbøker i Skandinavia. Hun eller han må øve på samtaler som er faglige og ikke private. Et presist språk hindrer at fordommer og myter får leve videre.

- Hvilke utfordringer står vi foran når det gjelder fremtidens seksualundervisning?

- Den største utfordringen er mangel på ord. Ordet sex fra angloamerikansk kultur er så upresist og har nærmest tatt monopol på vårt språk om kropp og nytelse. Seksualundervisningen lider mer og mer av ”trendordet” sex. Når denne sekkebetegnelsen sluker alle konkrete formuleringer minster vi også nyansene.


Stine Kühle-Hansen mener ikke at det bør det være forskjellige opplegg for gutter og jenter, ei heller at undervisningen skal være kjønnsdelt.

- Nei, det å dele klassen vitner om feil måte å føre en samtale på. Alle kjønn har nytte av å vite om hverandre. Klasserommet er et offentlig rom og der skal det aldri føres en privat eller intim samtale. Alle temaer og detaljer skal selvfølgelig tillates, men de skal reformuleres til et allment nivå. Anonymisering er alfa og omega.
 
- Har du noen eksempler på dette?

- Ja, et spørsmål som at ”Linda har hår rundt puppa, er det normalt?”, kan endres til ”Kan damer ha hår rundt brystknoppene, hvor vanlig er det?” Spørsmålet ”Knut blir rød i ansiktet når han får orgasme, er det noe galt?” kan endres til ”Kan fargen på ansiktet endre seg når gutter eller jenter
får orgasme?”

- Hva bør man legge mest vekt på: Den pedagogiske, medisinske eller politiske "korrekte" undervisningen?

- Alle tre fagfelt. Seksualitet inkluderer hele mennesket. WHOs definisjon av seksualitet er helhetlig. Skal vi besvare spørsmål fra elevene må vi i diskusjonen vise at det er mye som påvirker den enkeltes seksualitet; familiebakgrunn, kultur, økonomi, religion, personlighet, helse og så videre.

I seksualundervisningen i dag snakker lærere om seksualpolitikk og filer i samfunnsfag og RLE. I naturfag er ikke fokuset bare klinisk lenger, og i norskfaget diskuteres det livlig om følelser.

Det er ikke bare i media at det er mer vanlig å snakke om seksualitet. Det har også skjedd mye i skolen. Likevel, det er til syvende og sist hjemmene som bestemmer hvor åpne og rettferdige vi blir ovenfor hverandre i sengen. Det er lett å glemme at det også er foreldre bak enhver lege, sykepleier, politiker eller lærer.
 
- Ut fra ditt ståsted, hva er dine tanker rundt NRK-serien "Trekant"? Tilfører serien noe bra i seksualpositivitetens navn?

- Absolutt! Det er bra at NRK deltar i kampen om å tillate alle temaer i det offentlige rom. De har også vært gode til å trekke veksler på det norske sexologiske nettverket. Men NRK leverer underholdning og opplysning, ikke seksualundervisning. Måten Trekant driver opplysningen har ikke overføringsverdi til klasserommet.
 
- Dersom du skulle gi ett råd til henholdsvis en forelder, en lærer og en politiker om seksualundervisning – hva ville det være?

- Til mor eller far vil jeg si at de bør være anerkjennende til barnas og ungdommens tanker og spørsmål. Vær faglig og ikke privat når dere snakker om seksualitet. Er du privat trekker ungdom seg unna.
 
Lærerne bør gå sammen og presse skolepolitikerne til å etablere moduler i pedagogisk sexologi på lærerstudiene. I ventetiden bør de fleste av dem lese sexologisk faglitteratur.

Og til politikeren vil jeg gi det rådet at hun eller han bør lytte til ungdommen, de vil ha kvalifiserte voksne som kan snakke om seksualitet på en profesjonell måte. Hvem som gjør undervisningen er ikke det viktigste, det er hvordan den skjer som bestemmer om det er kvalitet eller ikke.