| |
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Forside : Arkiv : Tekstarkiv : Eldre noveller
91 elementer
|
|
|
|
Wilfred Morgenstierne - 15.08.2002
Vår helt ser ”Siste tango i Paris” og drømmer om het og heftig erotikk og sin ungdoms elskerinne. Så kommer kona hjem, før han rekker å slå av tv’en…
Maria Schneider går bortover Rue Cherche Midi. Erik er temmelig sikker på det, Rue Cherche Midi, den stilleste gata i Paris. Hun har høye svarte støvler og et avsindig miniskjørt under en åpen afghanerpels som nesten subber ned i bakken. Øynene er tungt sminka, ansiktet virker nesten barnslig ungt under den svære hippiehatten, og hun beveger seg framover med keitete skritt, halvveis sidelengs langs fortauskanten, mens hun myser opp mot fasadene under den vide hattebremmen og leiter etter riktig husnummer. Der stopper hun opp foran et portrom, ser lappen med «Rom til leie» som henger over ringeklokkene og nøler et kort øyeblikk før hun skyver døra opp og vakler ustøtt inn i oppgangen på de altfor høye hælene. Nå legger kameraet seg i hoftehøyde og viser toppen av to høye skaftestøvler med Maria Schneiders slanke lår som to søyler gjennom fjernsynsbildet. Hoftene duver svakt fra side til side der hun går oppover trappa, huden er ung og gyllen og inviterer til berøring, en varsom hånd inn mot den mørke trekanten som avtegner seg så alt for tydelig under den lårkorte kjolen. Snart kommer Marlon Brando. Snart braker det løs.
Rue Cherche Midi – det finnes ingen ting i den gata. Ingen barer eller kaféer, ingen patisserier eller boulangerier, bare to lange rekker med søvnige parisiske leiegårder og et blått galleri som alltid er stengt. Hver dag i over to uker gikk Erik gjennom den gata, mellom Rue de Sevres og Vaugirard, på vei til eller fra et rom han lånte like i nærheten. Han husker det pleide å ligge en katt i vinduet til galleriet, et digert monster av en pus, svart og raggete og aldeles ubevegelig. Og han kjente ei jente der som nesten ligna på Maria Schneider. Det samme mørke pasjehåret, med panneluggen ned i øynene. Den samme småvokste og likevel modne skikkelsen, den aldeles glatte huden. De pleide å møtes der, i et rom bak galleriet. Han var 20 år, hun kanskje ti år eldre, og gjorde ting med ham som ingen hadde gjort med ham før, ting som etterlot erindringsbilder han seinere aldri skulle bli kvitt, fantasier han kunne framkalle når som helst. Når hun tok av seg bh’en, tydelig stolt av kroppen sin, løftet de runde brystene opp mot ansiktet hans og bød på seg sjøl, som en moden frukt i det halvmørke rommet der lyset falt i skrå striper inn mellom persiennene. Og når hun bøyde seg over ham og gjorde det på fransk og nesten drev ham til vanvidd. Hun gjorde det alltid på samme måte, uten å berøre kjønnet hans med hendene. Hun kysset ham på magen, slikket ham på ballene, ga ham små, forsiktige kyss oppover langs pikkskaftet. Først når pikken var så stiv at forhuden gled tilbake av seg sjøl og blottla den fuktige glansen, tok hun den inn i munnen, aldri før. Å vente på det øyeblikket, var ikke til å holde ut. Han fikk seg aldri til å gjøre det han gjerne ville: hjelpe til med hånda, trekke huden tilbake, ta hodet hennes i hendene og føre pikken inn i munnen hennes sjøl. Han fikk seg aldri til å gjøre noen ting når hun holdt på sånn, han var spent til bristepunktet, turte nesten ikke å puste, redd for å avbryte det som skulle komme.
Logg inn og/eller registrer deg som VIP-medlem for å lese resten!
|
| |
|
|
|
| 
|
| Copyright © 2010 Hverdag AS | 
|
|
Tekstarkiv 